Det norske TV-markedet - Hvorfor tilbyr distributørene kanalpakker, og vil sluttbrukerpris påvirkes av distributørenes kostnadsendringer ved overgang til enkeltkanalvalg?

I utredningen starter vi med en kartlegging av dagens TV-marked samt konkurranseforholdene i markedet. Deretter presenterer og anvender vi teori for bundling med det formål å forklare dagens praksis i TV-markedet, hvor distributørene tilbyr grunnpakker, temapakker og et lite utvalg av kanaler enkeltvis. Unntaket er RiksTV, som denne høsten introduserte tilbudet ”Fritt Valg”, hvor man kan abonnere på kanaler enkeltvis uten å være tilknyttet grunnpakke. Ved å anvende teori for bundling av to goder, finner vi at ren bundling er mest lønnsomt for distributøren, gitt at han står overfor en lav marginalkostnad. I anvendelse av teori for bundling av flere enn to goder ser vi nærmere på hvordan fordelingen av konsumentenes reservasjonspriser kan medføre at bundling i ren form ikke nødvendigvis er det mest lønnsomme for en distributør, noe som kan forklare tilbud av kanaler enkeltvis samt inndeling av kanaler i temapakker. Vi fortsetter utredningen med å se nærmere på kostnadsendringer distributørene vil stå overfor ved en overgang til enkeltkanalvalg. Etter å ha presentert et rammeverk, går vi gjennom en rekke kostnadsendringer vi ser som relevante, med det formål å se hvorvidt kostnadsendringene vil påvirke sluttbrukerprisen. Dersom sluttbrukerprisen øker betraktelig som følge av overgang til enkeltkanalvalg, vil et pålegg om tilbud av enkeltkanalvalg innebære at konsumentene må betale en dyr pris for økt valgfrihet. Vi har funnet at noen av de kostnadsmessige endringene som oppstår vil kunne gi seg utslag i økt abonnentavgift snarere enn økt sluttbrukerpris. Avslutningsvis i utredningen trekker vi frem betydningen våre funn kan ha for en eventuell beslutning om en regulering til enkeltkanalvalg

Sirkulære Sunnfjord

publishedVersio

Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter (SMB) i Rogaland. Status, motiver og barrierer for grønn omstilling i ulike næringer.

Resultater fra undersøkelsen av grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter (SMB) i Rogaland viser at industrien i størst grad, og primærnæringene og varehandel i minst grad har gjennomført grønn omstilling. Videre har langt flere mellomstore enn små bedrifter gjennomført grønn omstilling. Blant SMB-er som har gjennomført grønne innovasjoner har markedsrelaterte forhold i form av nye forretningsmuligheter og etterspørsel etter grønne løsninger vært viktige drivere. Bedriftenes kunnskap og strategier for grønn omstilling, bransjens tilrettelegging og tilgang på offentlige støtteordninger har også vært viktige motiver for SMB-enes grønne omstilling. Resultatene impliserer at økt etterspørsel etter grønne løsninger i private og offentlige anbud, videreutvikling og oppfølging av strategier og verktøy for grønn omstilling i den enkelte bransje og bedre tilpasninger av offentlige støtteordninger for grønn omstilling til SMB-ers behov, vil være viktige tiltak for å stimulere grønn omstilling blant SMB-er i Rogaland.Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter (SMB) i Rogaland. Status, motiver og barrierer for grønn omstilling i ulike næringer.publishedVersio

Oppdatering av godsundersøkelsen i Rogaland

Rogaland har de siste 20 årene opplevd en sterk vekst i mengden gods som transporteres til og fra fylket. Denne rapporten ser på utviklingen i faktorer som forklarer denne veksten, samt hvordan denne veksten er fordelt mellom ulike transportmidler. Det har lenge vært et uttalt politisk mål at en større del av godstransporten skal overføres fra veg til sjø eller bane, og ligger bl.a. til grunn i godstrategien til den gjeldene nasjonale transportplanen, NTP 2014–2023 (STM 26), som er grunnlagsdokumentet for regjeringens investeringer i samferdselsinfrastruktur. Samtidig sier denne at samtlige transportsektorer skal sikres økt effektivitet. For Sør Rogaland og Haugalandet inkl. Sunnhordland følger ikke utviklingen de politiske målsetningene. Her viser tilgjengelig statistikk at godstransport på veg over tid har opplevd en langt sterkere vekst, sammenlignet med sjø og bane. Det er lite som tilsier at denne utviklingen endres i tiden fremover, da dette har vært en trend som har vist seg gjeldende over lang tid.Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommun

Beregninger av fremtidige behov for hovedgrupper av arbeidskraft i Stavanger kommuner

IRIS har fått i oppdrag av Stavanger kommune å gjennomføre beregninger og analyser av arbeidskraftsituasjonen frem mot 2030 for sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagelærere. Analysen er basert på data fra Stavanger kommune vedrørende personell og befolkningsprognoser, utdanningsstatistikk, samt litteratur vedrørende disse personell-gruppenes arbeidsmarkedsdeltakelse.Stavanger kommun

Perspektivanalyse for utvikling av transport- og logistikk-knutepunkt i Sør Rogaland

Fra 2008 og fram til i dag har Stavangerregionen tatt flere viktige grep for å forbedre forholdene for næringstransporten og støtte opp under Stavangerregionen som et nasjonalt logistikk-knutepunkt. De to viktigste tiltakene var å etablere en ny trafikkhavn i Risavika samtidig som utenriksferjeterminalen ble flyttet fra Stavanger sentrum til dette havneanlegget, og flytting og samlokalisering av de to tidligere godsjernbaneterminalene ved Paradis nær Stavanger sentrum og Sandnes sentrum til Ganddal. I nær framtid vil Sandnes Havn flytte ut fra Sandnes sentrum til Somaneset 2 km lengre ute i Gandsfjorden, hvor Nor Lines allerede er etablert med egen terminal siden 2012. Frigitt areal i sentrum vil benyttes til nærings- og boligformål.Greater Stavange

Barnehagelærere, sykepleiere og helsefagarbeidere - Stavanger kommunes behov frem mot 2030

IRIS har fått i oppdrag av Stavanger kommune å gjennomføre beregninger og analyser av arbeidskraftsituasjonen frem mot 2030 for sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagelærere. Analysen er basert på data fra Stavanger kommune vedrørende personell og befolkningsprognoser, utdanningsstatistikk, samt litteratur vedrørende disse personell-gruppenes arbeidsmarkedsdeltakelse

Godstransport i Rogaland - Oppdatering 2014

Rogaland har de siste 20 årene opplevd en sterk vekst i mengden gods som transporteres til og fra fylket. Denne rapporten ser på utviklingen i faktorer som forklarer denne veksten, samt hvordan denne veksten er fordelt mellom ulike transportmidler. Det har lenge vært et uttalt politisk mål at en større del av godstransporten skal overføres fra veg til sjø eller bane, og ligger bl.a. til grunn i godstrategien til den gjeldene nasjonale transportplanen, NTP 2014–2023 (STM 26), som er grunnlagsdokumentet for regjeringens investeringer i samferdselsinfrastruktur. Samtidig sier denne at samtlige transportsektorer skal sikres økt effektivitet. For Sør Rogaland og Haugalandet inkl. Sunnhordland følger ikke utviklingen de politiske målsetningene. Her viser tilgjengelig statistikk at godstransport på veg over tid har opplevd en langt sterkere vekst, sammenlignet med sjø og bane. Det er lite som tilsier at denne utviklingen endres i tiden fremover, da dette har vært en trend som har vist seg gjeldende over lang tid

Kompetansebehov 2016–2020

Vestlandsrådet (et politisk samarbeidsråd mellom de fire fylkeskommunene på Vestlandet) har engasjert IRIS for å gjennomføre en studie av kompetansebehov i år og fram mot 2020 hos leverandører til sjømatnæringen og biomarin industri på Vestlandet. Det er gjennomført elektronisk survey og telefonintervjuer med svar fra 186 bedriftsenheter som representerer rundt 50 % av all sysselsetting hos leverandører til sjømatnæringen og biomarin industri på Vestlandet. Merk at dersom vi hadde fått svar fra absolutt alle underenhetene i foretakene som har svart for minst én underenhet, ville svarbedriftene representert over 60% av all sysselsetting hos leverandører til sjømatnæringen og biomarin industri på Vestlandet. Enheten for surveyen er de enkelte virksomhetene/bedriftsenhetene (eksempelvis EWOS avd. Florø) lokalisert i ett av de fire vestlandsfylkene og ikke samlet kompetansebehov i konsern med hovedkontor i ett av disse fire fylkene. Alle 500 vestlandsbaserte virksomheter i IRIS sjømatpopulasjon ble kontaktet. IRIS besitter en nasjonal bedriftspopulasjon over virksomheter relatert til sjømatvirskomheter.Vestlandsråde

Leverandører til sjømatnæringen og biomarin industri på Vestlandet:

Vestlandsrådet (et politisk samarbeidsråd mellom de fire fylkeskommunene på Vestlandet) har engasjert IRIS for å gjennomføre en studie av kompetansebehov i år og fram mot 2020 hos leverandører til sjømatnæringen og biomarin industri på Vestlandet. Det er gjennomført elektronisk survey og telefonintervjuer med svar fra 186 bedriftsenheter som representerer rundt 50 % av all sysselsetting hos leverandører til sjømatnæringen og biomarin industri på Vestlandet. Merk at dersom vi hadde fått svar fra absolutt alle underenhetene i foretakene som har svart for minst én underenhet, ville svarbedriftene representert over 60% av all sysselsetting hos leverandører til sjømatnæringen og biomarin industri på Vestlandet. Enheten for surveyen er de enkelte virksomhetene/bedriftsenhetene (eksempelvis EWOS avd. Florø) lokalisert i ett av de fire vestlandsfylkene og ikke samlet kompetansebehov i konsern med hovedkontor i ett av disse fire fylkene. Alle 500 vestlandsbaserte virksomheter i IRIS sjømatpopulasjon ble kontaktet. IRIS besitter en nasjonal bedriftspopulasjon over virksomheter relatert til sjømatvirskomheter