Welfare assessment as part of welfare planning in organic calf production

Animalwelfare is regarded as a basic parameter in organic beef– and milk production. It is important to focus on good animal welfare at all levels, also including calves. Experiences from former projects show that calf welfare often represents a problem in organic and conventional farms, depending on the farmer’s priorities, attitudes and knowledge. A CORE Organic project “Minimizing medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning” (ANIPLAN) was initiated in 2008 and is a collaboration between seven European countries, including Norway. The aim of the Norwegian project group, lead by the Norwegian Veterinary Institute, was to develop a calf welfare assessment system, suitable for welfare advising and planning in organic milk production farms. The system focuses on animal based parameters, management, individual clinical score, colostrum intake and feeding system

Skills Training in Laboratory and Clerkship: Connections, Similarities, and Differences

Context: During the third semester of a 6 year long curriculum medical students train clinical skills in the skills laboratory (2 hours per week for 9 weeks) as well as in an early, 8 week clinical clerkship at county hospitals. Objectives: to study students’ expectations and attitudes towards skills training in the skills laboratory and clerkship. Subjects: 126 medical students in their 3rd semester. Methods: During the fall of 2001 three consecutive, constructed questionnaires were distributed prior to laboratory training, following laboratory training but prior to clerkships, and following clerkships respectively. Results: Almost all (98%) respondents found that training in skills laboratory improved the outcome of the early clerkship and 70% believed in transferability of skills from the laboratory setting to clerkship. Still, a majority (93%) of students thought that the clerkship provided students with a better opportunity to learn clinical skills when compared to the skills laboratory. Skills training in laboratory as well as in clerkship motivated students for becoming doctors. Teachers in both settings were perceived as being committed to their teaching jobs, to demonstrate skills prior to practice, and to give students feed back with a small but significant more positive rating of the laboratory. Of the 22 skills that students had trained in the laboratory, a majority of students tried out skills associated with physical examination in the clerkship, whereas only a minority of students tried out more intimate skills. Female medical students tried significantly fewer skills during their clerkship compared to male students. Conclusions: Students believe that skills laboratory training prepare them for their subsequent early clerkship but favour the clerkship over the laboratory

Veterinærers syn på kalvehelse og -velferd i økologisk melkeproduksjon i Norge

En Internett-basert spørreundersøkelse (QuestBack™) ble sendt ut til 400 norske stordyrpraktikere i januar 2008. Totalt svarte 207 (52 %) veterinærer; 114 (55 %) av disse oppfylte inklusjonskriteriene. I undersøkelsen ble deltakerne spurt om kjennskap til Debios regelverk og ulike parametere relatert til kalvehelse og -velferd i økologiske besetninger. De ble også spurt om hva de betraktet som det største velferdsfortrinnet og det største kritiske punktet relatert til kalvevelferd i økologiske besetninger. Respondentene ble delt i to grupper basert på erfaring fra få (F, n = 70) og mange (M, n = 44) økologiske bruk. Til tross for at M-gruppen hadde signifikant bedre kjennskap til Debio-reglene enn F-gruppen, vurderte de sitt kunnskapsnivå som middelmådig. For å øke kvaliteten på rådgivningsarbeidet veterinærene utfører, bør dette forbedres. De fleste veterinærene anså kalvehelse og -velferd som jevngod i økologiske og konvensjonelle besetninger. Kalvens tillit til mennesker, samt plassforhold, ble imidlertid vurdert som signifikant bedre i økologisk drift, mens fôrkvalitet ble ansett som signifikant dårligere. Når det gjaldt vurdering av helseparametere, kom lav kalvedødelighet og nødvendig behandling ved sykdom og skade ut som de to beste faktorene, mens hold og tilvekst samt bruk av helsekort fikk lavest skår. Mulighet for naturlig atferd står sentralt i økologisk dyrehold, og ifølge respondentene har en stor andel av kalvene mulighet for dette. De viktigste velferdsfortrinnene i økologisk drift ble ansett å være de sosiale forholdene, både mellom ku og kalv og kalvene imellom. En røkter som steller godt med dyra, ble også betraktet som et viktig velferdsfortrinn, spesielt av F-gruppen. Blant de kritiske punktene var det større forskjell mellom gruppene. Mens F-gruppen fokuserte på mangelfull behandling ved sykdom og bruk av ”alternative” behandlere uten veterinærutdanning, var M-gruppen mer opptatt av dårlig fôrkvalitet

Velferdsplanlegging i økologisk mjølkeproduksjon

Eit treårig europeisk prosjekt ”Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning” (ANIPLAN) har sett på om aktiv og vel planlagt forbetring av husdyras helse og velferd og sjukdomsførebygging kan vere effektivt for å minimere bruken av medisinar i økologiske mjølkekubesetningar. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom elleve institusjonar i sju land og var finansiert av forskingsråda i dei respektive landa via ERA-nettet CORE Organic I. Prosjektet hadde ulike tilnærmingsmåtar for å gjennomføre velferdsplanlegging på økologiske mjølkeproduksjonsbruk, med ulike kombinasjonar av rådgiving, ”fjøsskular” og velferdsvurdering. Prosjektet har utvikla eit sett felles planleggingsprinsipp basert på evaluering av tidligare erfaringar og erfaringar i prosjektet. I artikkelen blir det sett nærmare på dei ulike prinsippa for velferdsplanlegging og foreløpige resultat blir presentert. Utprøvinga av prinsippa for helse og velferdsplanlegging på økologiske mjølkeproduksjonsbruk har vist at prinsippa kan fungere på tvers av landegrenser og produksjonsmåtar. Prinsippa vil også lett kunne tilpassast konvensjonell produksjon. I tillegg er prinsippa for velferdsplanlegging ein pedagogisk måte å jobbe på som kan være aktuell også i andre fagområde

Variation og udvikling i franske pronomener: "On", "nous", "nous, on" i forskellige slags talt fransk - hvordan gribes problematikken an i praksis?

”[Der findes ikke abstract til denne artikel]

Palatalized/affricated plosives in Paris French. A sociophonetic production-perception study of a dynamic working-class and/or language contact phenomenon among middle-class speakers

A long tradition of attracting work forces to Paris from outside countries has produced a high proportion of inhabitants using other languages than French (Gadet 2008). Geographically, most of the immigrants and their descendants are housed in cheap residential areas in the northern and eastern parts of the capital and its surrounding suburbs - zones that were historically the home of working-class Parisians. Recently, sociolinguists have observed that a specific way of speaking French in these areas has emerged (Fagyal 2010; Gadet 2017), and might be spreading. There is agreement that part of the lexical phenomena in this “multiethnolectal French” is due to language contact between French and the immigrant languages, but as for phonetic features, diverging claims exist. Are the palatalized and affricated plosives (qui [kji]), voiture [vwatʃyr]), the strongly articulated /r/’s, and the frequent drops of phonetic material an effect of contact with Arabic or are they features of working-class Parisian French that have been boosted through an identity-based process of reallocation? Regardless of the answer to this complex question, we seek here to grasp the potential of the palatalized/affricated plosives to spread socially upwards to non-multicultural, middle-class speakers outside the area in question. On the basis of our recordings with upper- and lower-middle-class Parisians (Hansen ms.) and of the attitudinal data we have gathered from a listening experiment among 235 predominantly middle-class French speakers (Hansen 2015, Hansen ms.), we conclude that the phenomenon in question does show signs of active adoption and social spread upwards, while being intriguingly little salient for our participants according to the perception results, as compared to other phonetic phenomena. Only when occurring with other features (in casu strongly articulated /r/’s, with which it shares the ambiguity of being both a popular French and a possible French-Arabic language contact feature), a few listeners comment overtly on its presence and associate its users to Maghreb and/or poor suburban descent

Udvikling i fransk timbre gennem 30 år. En projektskitse og nogle indledende resultater

”[Der findes ikke abstract til denne artikel]