Personal assistants: Ideals of social care-work and consequences for the Norwegian personal assistance scheme

Ideal models of care change over time. In the case of personal assistance services, the major actors are influenced by different ideals of social care work. This article is based on a survey among personal assistants in Norway, with a central finding that assistants emphasise, to various degrees, the ideal of caring rationality or a service orientation model The personal assistance scheme has many inbuilt dilemmas, such as user-control in contrast to co-determination of assistants, as well as continuity of help in contrast to continuity of relations. This article discusses whether matching assistants and users with mutual interests and similar expectations can help to reduce the inbuilt systemic dilemmas

Leadership in academia: A professional career path?

Norge har to karriereveier til toppstillinger i akademia: dosentveien og professorveien. Karriereveiene er definert som likeverdige, men dosentveien framstår mer utydelig enn professorveien når det gjelder vurderingskriterier og karrieremuligheter. Denne artikkelen setter søkelyset på ledelse, og utgangspunktet er at ledelse i liten grad trekkes fram eksplisitt og systematisk i opprykksammenheng til tross for at ledelse blir tematisert i veiledere for vurdering av akademiske karrierer. Artikkelen søker svar på hva mellomledere i akademia tenker om førstelektor-/ dosentløp som karrierevei, hva de tenker om egen lederrolle, og på hvilken måte ledererfaring vil kunne være utviklende for den enkeltes kompetanse og dermed relevant i en opprykksammenheng. Spørsmålene blir belyst gjennom to fokusgruppeintervjuer med mellomledere i akademia, og de blir drøftet på bakgrunn av nasjonale retningslinjer, teoretisk tilnærming og tidligere forskning. Resultatene tyder på at ledererfaring har stor overføringsverdi med tanke på kompetanseheving både på administrativt og på faglig område, samtidig som erfaringene bidrar positivt til strategisk tenkning og endringsarbeid. Forfatterne foreslår at dokumentasjon av og refleksjon rundt ledererfaring defineres som et utviklingsarbeid, og dermed at det teller med i en helhetlig vurdering av kvalitet og omfang ved opprykk. Tydeligere kriterier for opprykk til førstelektor og dosent enn det som finnes i dag, vil være hensiktsmessig for å få mer forutsigbare vurderinger.Ledelse i akademia: En faglig karrierevei?Leadership in academia: A professional career path?publishedVersio

BPA – trekk ved kommunal saksbehandling, arbeidsgivernes tilrettelegging og assistentenes arbeidsbetingelser

Denne rapporten bygger på case-studier i ti utvalgte kommuner. Kommunene har deltatt både som forvaltningsorgan og arbeidsgiver for brukerstyrt personlig assistanse (BPA). I tillegg har sju private leverandører av BPA deltatt i undersøkelsen. Hensikten med studien har vært å belyse hvordan kommunene gjennomfører forvaltningsoppgavene med tildeling av BPA og hvordan arbeidsgiveransvaret ivaretas overfor assistentene. Studien er gjort på oppdrag av Helsedirektoratet

Towards solidarity: working relations in personal assistance

This article explores personal assistance from the assistants' perspectives. Many assistants are satisfied with their work and the possibility to combine the work with other activities on a flexible basis. However, the structural framework of the personal assistance scheme creates risks for the workers who carry out the assistance. These risks are related to strong user control, intimate and personalized relations, part-time work, weakly formalized working conditions and few chances to gain qualifications for future employment opportunities. The gendered labour market is also a structural condition of the scheme. The article focuses on three theoretical working life discussions: flexibility, professionalization and co-determination (between service user and assistant). The article reveals the specific and inverted form these processes are transformed into by the personal assistance scheme and suggests that they create barriers for sustainable working conditions for the assistants as well as options for developing solidarity between service users and assistants

Tilgjengelighet ved valg : En evaluering av kommunenes erfaringer med veilederen ”Tilgjengelighet til valg” og kartlegging av tilgjengeligheten ved kommune- og fylkestingsvalget 2007

Rapporten omfatter datamateriale om 231 kommuners kjennskap til, bruk, erfaringer med og nytteverdi av veilederen ”Tilgjengelighet til valg” i planleggingen og gjennomføringen av årets kommune- og fylkestingsvalg, samt informasjon om praktisk tilrettelegging i forbindelse med kommunevalget

Like muligheter for politisk deltakelse

Denne rapporten omfatter datamateriale fra to spørreundersøkelser i 74 kommuner i Finnmark, Sør-Trøndelag, Hordaland og Oppland. Den ene undersøkelsen ble gjort blant kommunestyrerepresentanter og den andre blant formannskapssekretærer

BPA – status og forslag til framtidig rapportering : Sluttrapport fra prosjektet “Brukerstyrt personlig assistanse. Utredning/analyse av innhold, omfang og effekt av ordningen”

Eksisterende kunnskap om BPA presentert i to tidligere rapporter fra prosjektet og en undersøkelse av enhetskostnadene for BPA sammenliknet med andre kommunale omsorgstjenester danner grunnlaget for rapporten. På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget, kommer rapporten med forslag til hvilke data som bør gå inn i en framtidig rapportering om BPA og hvordan en slik rapportering bør gjøres. Den analyserer hva som kan innhentes fra eksisterende datakilder og hva som eventuelt bør gjøres gjennom egne undersøkelser. Rapporten konkluderer med at det er mulig å tenke seg forskjellige grader av rapportering av BPA-ordningene med ulike intervall. Den foreslår årlig rapportering der data med litt justering kan hentes ut fra eksisterende registre, men at de også kan gjøres med noe lengre tidsintervall. Dette gjelder data knyttet til brukerne og deres situasjon og tjenestetilbud; data knyttet til assistentene (kjønn, arbeidstid, utdanning, mv.); utviklingen av klager knyttet til BPA og antallet brukere fordelt på private leverandører. Når det gjelder nye undersøkelser foreslås det at de for eksempel kan gjennomføres hvert 5. år. Dette gjelder på områder som brukernes innflytelse og tilfredshet; assistentenes arbeidsoppgaver, arbeidsbetingelser og tilfredshet; kommunal implementering av BPA og samfunnsøkonomiske konsekvenser av ordningen

Stabilitet og endring : utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse

The main difference between "user-controlled personal assistance" and other services is that the management of the arrangement is the user’s responsibility. The first attempts with personal assistance in Norway began in 1991, and the scheme has been authorized in the Social Services Act since 2000. The number of users has increased steadily in the period after the enactment of this legislation from ca. 700 in 2000 to more than 2200 in 2010. Personal assistance has from the start been dominated by persons with mobility problems. From 2006, the target group was extended to people who can not attend management responsibility. Other persons can attend this role together with or on behalf of the users. The basis for the report is data from two representative surveys of personal assistance users in 2002 and 2010. The purpose is to capture the empirical trends of the arrangement from the users’ point of view. The survey shows that many features of personal assistance are stable. The user satisfaction is still very high. Nevertheless, there have also been changes in key areas. It has been a greater heterogeneity among the users, and there has been a polarization with respect to who takes care of the management of the arrangement. The user control does not seem weakened, but beside the user relatives / guardian increasingly take care of the management responsibility. There have also been an increasing number of users with a few hours personal assistance. At the same time more users have personal assistance as their sole service. More users than in 2002 report insecurity about various aspects of the scheme, particularly among the "new" users. Qualitative studies are necessary to get more reliable knowledge about the causes of the changes

Brukerstyrt personlig assistanse : statlig policy, kommunal iverksetting og klagesaker

(BPA). Dataene viser både kommunal variasjon og fellestrekk i form av trender eller mønstre på tvers av kommunene. Det er variasjon mellom kommunene når det gjelder hva slags arbeidsgivere som benyttes og hvordan BPA-ordningen er organisert. Det er også variasjoner mellom kommunene med hensyn til hva som legges inn i ordningen, i hvilken utstrekning hjelpetiltak som gis til andre mottakere av praktisk bistand også skal benyttes av BPA-brukerne, hvor grensene for det offentliges ansvar går og om BPA-brukerne i praksis får flere timer enn andre som mottar praktisk bistand. Endelig er det variasjon mellom kommunene om de tildeler BPA til barn og unge eller ikke. Særlig to hovedtendenser går igjen som fellestrekk mellom kommunene. Det dreier seg om tendenser til sentralisering og profesjonalisering av BPA-arbeidet, og forsøk på en tydeliggjøring av BPA både når det gjelder tildeling og utmåling av timer. Studien avdekker at kommunene i økende grad implementerer ulike varianter av personlig assistanse-ordninger, som i større eller mindre grad søker å imøtekomme brukernes ønsker om styring av og innflytelse på tjenestene

Identification and Validation of Leucine-rich α-2-glycoprotein 1 as a Noninvasive Biomarker for Improved Precision in Prostate Cancer Risk Stratification.

BACKGROUND: More accurate risk assessments are needed to improve prostate cancer management. OBJECTIVE: To identify blood-based protein biomarkers that provided prognostic information for risk stratification. DESIGN SETTING AND PARTICIPANTS: Mass spectrometry was used to identify biomarker candidates from blood, and validation studies were performed in four independent cohorts retrospectively collected between 1988 and 2015. OUTCOME MEASUREMENTS AND STATISTICAL ANALYSIS: The primary outcome objectives were progression-free survival, prostate cancer-specific survival (PCSS), and overall survival. Statistical analyses to assess survival and model performance were performed. RESULTS AND LIMITATION: Serum leucine-rich α-2-glycoprotein 1 (LRG1) was found to be elevated in fatal prostate cancer. LRG1 provided prognostic information independent of metastasis and increased the accuracy in predicting PCSS, particularly in the first 3 yr. A high LRG1 level is associated with an average of two-fold higher risk of disease-progression and mortality in both high-risk and metastatic patients. However, our study design, with a retrospective analysis of samples spanning several decades back, limits the assessment of the clinical utility of LRG1 in today's clinical practice. Thus, independent prospective studies are needed to establish LRG1 as a clinically useful biomarker for patient management. CONCLUSIONS: High blood levels of LRG1 are unfavourable in newly diagnosed high-risk and metastatic prostate cancer, and LRG1 increased the accuracy of risk stratification of prostate cancer patients. PATIENT SUMMARY: High blood levels of leucine-rich α-2-glycoprotein 1 are unfavourable in newly diagnosed high-risk and metastatic prostate cancer