Sosialt arbeid i en ny tid : hvordan forstå sosialt arbeids rolle i NAV kontoret?

NAV kontorene er nå etablert i alle landets kommuner, og innenfor denne faglige og organisatoriske rammen skal sosialt arbeids metode brukes og utvikles. I denne masteroppgaven ønsker jeg å undersøke hvordan sosialt arbeids mandat kan forstås inn i de oppfølgings- og veiledningsoppgavene som nå er lagt inn under NAV kontorene. Som NAV-leder – og sosialarbeider – er jeg opptatt av at faget må utvikles og forstås på nye måter innenfor de rammene NAV representeres, dersom vi ønsker sosialarbeider-profesjonen skal bli en selvfølgelig og foretrukket kompetanse i NAV kontorenes veilednings- og oppfølgingsarbeid. I første delen av masteroppgaven vil jeg ta for meg de politiske og faglige målsettingene for NAV og se på hvordan oppfølgingsmetodikken ovenfor enkeltbrukere er beskrevet i utvalgte strategidokumenter som er utarbeidet for NAV kontoret. Videre vil gjøre rede for sosialt arbeid som fag og profesjon, og undersøke hvorvidt sosialfaget kan brukes konstruktivt innenfor rammen av NAV kontoret. I denne delen av oppgaven vil jeg også fremlegge en modell for sosialfaglig arbeid ved NAV kontoret som kan bidra til å visualisere hvilken plass sosialfagets metode potensielt kan ha. I den andre delen av oppgaven ønsker jeg å utdype og drøfte en del sentrale problemstillinger knyttet til faget sosialt arbeid og hvilke dilemmaer som kan genereres i møte med det nye arbeidsfeltet. Arbeidslinja, individualisering og avpolitisering av velferdsfeltet bidrar på hver sine måter og sammen til å endre rammebetingelsene for sosialt arbeid. Jeg ønsker derfor å se nærmere på hvordan faget påvirkes og kan påvirke i en slik situasjon. Til slutt i oppgaven drøfter jeg hvorvidt faget sosialt arbeid kan finne sin plass og rolle innenfor konteksten av NAV kontoret, og eventuelt hvilke forutsetninger som må være tilstede for at faget skal være en viktig aktør og pådriver for det velferdsfaglige oppfølgingsarbeidet innenfor den nye organisasjonen

Saksbehandlingspraksis ved lovanvendelse og skjønnsutøvelse etter lov om sosiale tjenester i NAV.

Rapporten handler om å finne svar på om lovanvendelse eller skjønnsutøvelse kan forklare forskjeller i utbetaling av økonomisk stønad mellom 6 ulike NAV kontor på Østlandet. Problemstillingen søkes besvart ved intervju og innsyn i mapper med fokus på anvendelse av lov og utøvelse av skjønn etter §§ 18, 19 og 20 i lov om sosiale tjenester i Nav. Vi fant at feil og mangler ved lovanvendelse og skjønnsutøvelse kan være mulige forklaring på forskjeller i utbetaling av økonomisk stønad mellom kontorene. Vi har også skissert konkrete forslag for å heve kvaliteten på saksbehandlingen.Prosjektet «Forskjeller i økonomisk sosialhjelp mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal» er initiert av NAV-Nord Gudbrandsdal, og finansiert av kommunene i Nord-Gudbrandsdal: Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå

Praksisstudier i NAV : Et prosjektsamarbeid mellom sosionomstudiet ved Høgskolen i Lillehammer og NAV Oppland

I perioden 2013 – 2015 gjennomførte sosionomstudiet ved Høgskolen i Lillehammer i sammen med NAV Oppland et samarbeidsprosjekt rundt utvikling av praksisstudier i NAV. Prosjektet ble finansiert med Samarbeidsmidler i praksis, og hadde følgende målsetting: 1. Skape stabile, forutsigbare rammer for volumet på praksisplasser i NAV-feltet i Oppland 2. Bidra til opplæring i og utvikling av oppfølgingsarbeidet innenfor NAV 3. Bidra til å utdanne kvalifisert arbeidskraft til NAV-feltet 4. Utvikle nye former for samarbeid mellom høgskolen og praksisstedet ved avvikling av praksisstudier i NAV-feltet 5. Forsøke nye former for oppfølging og veiledning av hhv. studenter og praksisveiledere Til sammen 38 studenter gjennomførte sine praksisstudier ved til sammen 11 NAV kontor i Oppland i prosjektperioden. Prosjektet ble evaluert som vellykket fra både høgskolen og NAV sin side. Oppsummert har prosjektet bidratt til: - Positiv omdømmebygging/samhandling med NAV som samarbeidspartnere ved at studentenes tanker og holdninger til NAV – før og etter praksisperioden har hatt en stor endring. - NAV- kontorene har gitt studenter tilbud om sommerjobber, vikariater osv - NAV har ivaretatt sin samfunnsplikt og bidratt til kvalifisering til et yrke etter endt utdanning. - Forutsigbarhet for HiL knyttet til sikring av praksisplasser i NAV. - Felles utvikling av praksisveilederrollen i tilknytning til å ha student i praksis. - Utvikling av kompetansen om NAV og derav utvikling av undervisningen om dette fagområdet ved APS/HiL

Arbeid først – ambisjon eller illusjon? : NAVs samhandling og kompetanse i møte med det nye arbeidslivet

Prosjektet «Arbeid i fokus – NAV-veilederes kompetanse om det nye arbeidslivet» er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd. I NAV sin virksomhetsstrategi for 2011-2020 er den fremste målsettingen å støtte opp under høy yrkesdeltakelse i befolkningen, og bidra til at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. Slagordet er «Arbeid først», og det er utviklet ulike strategier for at NAV skal støtte den enkelte bruker til å skaffe seg og beholde arbeid. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan den arbeidsrettede brukeroppfølgingen foregår, og hva slags kompetanse NAV-medarbeidere trenger for å drive arbeidsrettet brukeroppfølging i samarbeid med arbeidslivet. Det er gjennomført intervju med NAV-veiledere og representanter for virksomheter i to kommuner i Oppland av ulik størrelse og med forskjellig arbeidsmarked. Denne studien gir for det første et innblikk i hvordan NAV-veilederne opplever at oppfølgingsarbeidet fungerer, og hva slags kompetanse NAVveilederne selv opplever at de har behov for i forhold til å kunne gi en bedre oppfølging av brukerne til arbeidslivet. For det andre beskriver studien hvordan representanter for noen virksomheter i de samme to kommunene vurderer samarbeidet med NAV vedrørende arbeidsoppfølging, og hvilke forventninger de har til NAV-veiledernes kompetanse og til et bedre samarbeid omkring brukerne. For å lykkes bedre i oppfølgingsarbeidet, trekker NAV-veilederne frem NAV-interne forhold som ønske om mer tid til å jobbe tettere mot brukerne, mer kunnskap om tiltak og virkemidler, bedre arbeidsorganisering og dataverktøy. I tillegg nevner de mer kunnskap om arbeidslivet, nettverksbygging, kompetanse om sykdom og helseproblemer, veiledningskompetanse og det å ha fokus på muligheter. Representantene fra virksomhetene har varierende erfaringer med samarbeid med NAV-veiledere både når det gjelder omfang og kvalitet. De trekker frem følgende kompetanseområder som sentrale for NAV-veiledere med tanke på å lykkes bedre med den arbeidsrettede brukeroppfølgingen: lokal bransjekunnskap og markedskompetanse, sosial kompetanse, engasjement og evne til å ta initiativ, kunnskap om endringer i arbeidslivet og kunnskap om NAVs egne skjemaer, virkemidler og tiltak. Kompetansen hos den enkelte veileder kan således forbedres på ulike måter. Men de organisatoriske og ressursmessige rammebetingelser synes å være en enda større utfordring. . Spørsmålet blir da om NAVs ambisjon om «Arbeid først» blir mer en illusjon enn en ambisjon som kan la seg realisere under rådende arbeidsbetingelser? For å lykkes bedre i ambisjonen om «arbeid først», er det nødvendig at mange aktører trekker sammen, og en av disse er lokalt arbeidsliv. Denne studien viser at de lokale bedriftene innser at de har et ansvar, men at de kanskje må utfordres litt mer for å ta dette ansvaret. Dette tyder på at det kan ligge et uutnyttet potensiale i en del virksomheter, men det vil da være viktig med tett og godt samarbeid med NAV-veiledern

Arbeid først – ambisjon eller illusjon? : NAVs samhandling og kompetanse i møte med det nye arbeidslivet

Prosjektet «Arbeid i fokus – NAV-veilederes kompetanse om det nye arbeidslivet» er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd. I NAV sin virksomhetsstrategi for 2011-2020 er den fremste målsettingen å støtte opp under høy yrkesdeltakelse i befolkningen, og bidra til at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. Slagordet er «Arbeid først», og det er utviklet ulike strategier for at NAV skal støtte den enkelte bruker til å skaffe seg og beholde arbeid. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan den arbeidsrettede brukeroppfølgingen foregår, og hva slags kompetanse NAV-medarbeidere trenger for å drive arbeidsrettet brukeroppfølging i samarbeid med arbeidslivet. Det er gjennomført intervju med NAV-veiledere og representanter for virksomheter i to kommuner i Oppland av ulik størrelse og med forskjellig arbeidsmarked. Denne studien gir for det første et innblikk i hvordan NAV-veilederne opplever at oppfølgingsarbeidet fungerer, og hva slags kompetanse NAVveilederne selv opplever at de har behov for i forhold til å kunne gi en bedre oppfølging av brukerne til arbeidslivet. For det andre beskriver studien hvordan representanter for noen virksomheter i de samme to kommunene vurderer samarbeidet med NAV vedrørende arbeidsoppfølging, og hvilke forventninger de har til NAV-veiledernes kompetanse og til et bedre samarbeid omkring brukerne. For å lykkes bedre i oppfølgingsarbeidet, trekker NAV-veilederne frem NAV-interne forhold som ønske om mer tid til å jobbe tettere mot brukerne, mer kunnskap om tiltak og virkemidler, bedre arbeidsorganisering og dataverktøy. I tillegg nevner de mer kunnskap om arbeidslivet, nettverksbygging, kompetanse om sykdom og helseproblemer, veiledningskompetanse og det å ha fokus på muligheter. Representantene fra virksomhetene har varierende erfaringer med samarbeid med NAV-veiledere både når det gjelder omfang og kvalitet. De trekker frem følgende kompetanseområder som sentrale for NAV-veiledere med tanke på å lykkes bedre med den arbeidsrettede brukeroppfølgingen: lokal bransjekunnskap og markedskompetanse, sosial kompetanse, engasjement og evne til å ta initiativ, kunnskap om endringer i arbeidslivet og kunnskap om NAVs egne skjemaer, virkemidler og tiltak. Kompetansen hos den enkelte veileder kan således forbedres på ulike måter. Men de organisatoriske og ressursmessige rammebetingelser synes å være en enda større utfordring. . Spørsmålet blir da om NAVs ambisjon om «Arbeid først» blir mer en illusjon enn en ambisjon som kan la seg realisere under rådende arbeidsbetingelser? For å lykkes bedre i ambisjonen om «arbeid først», er det nødvendig at mange aktører trekker sammen, og en av disse er lokalt arbeidsliv. Denne studien viser at de lokale bedriftene innser at de har et ansvar, men at de kanskje må utfordres litt mer for å ta dette ansvaret. Dette tyder på at det kan ligge et uutnyttet potensiale i en del virksomheter, men det vil da være viktig med tett og godt samarbeid med NAV-veiledern

Praksisstudier i NAV : Et prosjektsamarbeid mellom sosionomstudiet ved Høgskolen i Lillehammer og NAV Oppland

I perioden 2013 – 2015 gjennomførte sosionomstudiet ved Høgskolen i Lillehammer i sammen med NAV Oppland et samarbeidsprosjekt rundt utvikling av praksisstudier i NAV. Prosjektet ble finansiert med Samarbeidsmidler i praksis, og hadde følgende målsetting: 1. Skape stabile, forutsigbare rammer for volumet på praksisplasser i NAV-feltet i Oppland 2. Bidra til opplæring i og utvikling av oppfølgingsarbeidet innenfor NAV 3. Bidra til å utdanne kvalifisert arbeidskraft til NAV-feltet 4. Utvikle nye former for samarbeid mellom høgskolen og praksisstedet ved avvikling av praksisstudier i NAV-feltet 5. Forsøke nye former for oppfølging og veiledning av hhv. studenter og praksisveiledere Til sammen 38 studenter gjennomførte sine praksisstudier ved til sammen 11 NAV kontor i Oppland i prosjektperioden. Prosjektet ble evaluert som vellykket fra både høgskolen og NAV sin side. Oppsummert har prosjektet bidratt til: - Positiv omdømmebygging/samhandling med NAV som samarbeidspartnere ved at studentenes tanker og holdninger til NAV – før og etter praksisperioden har hatt en stor endring. - NAV- kontorene har gitt studenter tilbud om sommerjobber, vikariater osv - NAV har ivaretatt sin samfunnsplikt og bidratt til kvalifisering til et yrke etter endt utdanning. - Forutsigbarhet for HiL knyttet til sikring av praksisplasser i NAV. - Felles utvikling av praksisveilederrollen i tilknytning til å ha student i praksis. - Utvikling av kompetansen om NAV og derav utvikling av undervisningen om dette fagområdet ved APS/HiL

Kommunale forskjeller i økonomisk sosialhjelp: En studie av forskjeller i organisering og praktisering i seks kommuner

Dette er en sluttrapport fra et forskningsprosjekt som har som målsetting å identifisere mulige årsaker til forskjeller i utbetaling av økonomisk sosialhjelp mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal, og hva som kan forklare disse forskjellene. Prosjektet er delt inn i tre delprosjekter som tar opp ulike faktorer som kan bidra til å forklare forskjellene: (1) organisasjonsmessige forhold ved NAV kontorene (2) saksbehandlerpraksis (lovanvendelse og skjønnsutøvelse på sosialtjenesteområdet) og (3) mønstre i utbetalinger, og tilgrensende ytelser, samt forhold ved arbeidsmarkedet. Sluttrapporten gir først en kort presentasjon av de tre delprosjektene. Deretter sammenstilles funnene fra delundersøkelsene, for å drøfte hovedproblemstillingen ut fra dette. Den metodiske tilnærmingen i forskningsprosjektet er sammensatt og består av kvalitative intervjuer, dokumentstudier og statistiske analyser. Funnene fra forskningsprosjektet viser forskjeller mellom NAV-kontorene både når det gjelder organisering og saksbehandlerpraksis i forbindelse med sosialtjenesten. Det har utviklet seg både særegne individuelle praksiser og kontorspesifikke praksiser når det gjelder lovanvendelse og skjønn. Forskningsprosjektet viser videre at enkelte kommuner har høyere utbetalinger enn det man kan forvente ut fra innbyggertall, mens andre har lavere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp enn det man kan forvente ut fra innbyggertall. Noen har et nivå på utbetalinger av økonomisk sosialhjelp som tilsvarer innbyggertallet. Det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner om sammenhenger mellom organisering og saksbehandlerpraksis og nivået på utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. På bakgrunn av data kan imidlertid enkelte sammenhenger sannsynliggjøres. - Kommunenes ressursinnsats og oppmerksomhet i forhold til sosiale tjenester påvirker utøvelsen av de sosiale tjenester ved NAV kontor i Nord-Gudbrandsdal, og har sannsynligvis en betydning for størrelsen på utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. - Kompetansen på sosiale tjenester påvirker utøvelsen av de sosiale tjenester og kan ha en viss påvirkning på størrelsen av utbetaling av økonomisk sosialhjelp - Arbeidsdelingen ved NAV kontorene påvirker utøvelsen av de sosiale tjenester, og den påvirker den tid og kompetanse hver saksbehandler har til rådighet. Avslutningsvis i rapporten foreslås det noen tiltak for å heve kvaliteten på arbeidet med økonomisk sosialhjelp

Kommunale forskjeller i økonomisk sosialhjelp: En studie av forskjeller i organisering og praktisering i seks kommuner

Dette er en sluttrapport fra et forskningsprosjekt som har som målsetting å identifisere mulige årsaker til forskjeller i utbetaling av økonomisk sosialhjelp mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal, og hva som kan forklare disse forskjellene. Prosjektet er delt inn i tre delprosjekter som tar opp ulike faktorer som kan bidra til å forklare forskjellene: (1) organisasjonsmessige forhold ved NAV kontorene (2) saksbehandlerpraksis (lovanvendelse og skjønnsutøvelse på sosialtjenesteområdet) og (3) mønstre i utbetalinger, og tilgrensende ytelser, samt forhold ved arbeidsmarkedet. Sluttrapporten gir først en kort presentasjon av de tre delprosjektene. Deretter sammenstilles funnene fra delundersøkelsene, for å drøfte hovedproblemstillingen ut fra dette. Den metodiske tilnærmingen i forskningsprosjektet er sammensatt og består av kvalitative intervjuer, dokumentstudier og statistiske analyser. Funnene fra forskningsprosjektet viser forskjeller mellom NAV-kontorene både når det gjelder organisering og saksbehandlerpraksis i forbindelse med sosialtjenesten. Det har utviklet seg både særegne individuelle praksiser og kontorspesifikke praksiser når det gjelder lovanvendelse og skjønn. Forskningsprosjektet viser videre at enkelte kommuner har høyere utbetalinger enn det man kan forvente ut fra innbyggertall, mens andre har lavere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp enn det man kan forvente ut fra innbyggertall. Noen har et nivå på utbetalinger av økonomisk sosialhjelp som tilsvarer innbyggertallet. Det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner om sammenhenger mellom organisering og saksbehandlerpraksis og nivået på utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. På bakgrunn av data kan imidlertid enkelte sammenhenger sannsynliggjøres. - Kommunenes ressursinnsats og oppmerksomhet i forhold til sosiale tjenester påvirker utøvelsen av de sosiale tjenester ved NAV kontor i Nord-Gudbrandsdal, og har sannsynligvis en betydning for størrelsen på utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. - Kompetansen på sosiale tjenester påvirker utøvelsen av de sosiale tjenester og kan ha en viss påvirkning på størrelsen av utbetaling av økonomisk sosialhjelp - Arbeidsdelingen ved NAV kontorene påvirker utøvelsen av de sosiale tjenester, og den påvirker den tid og kompetanse hver saksbehandler har til rådighet. Avslutningsvis i rapporten foreslås det noen tiltak for å heve kvaliteten på arbeidet med økonomisk sosialhjelp