Fangst av krill og torsk (Gadus morhua) ved bruk av lys; effekt av lyskildens egenskaper.

Krillens adferd rundt lys er lite studert i felt, men er viktig med tanke på utviklingen innen teinefiske etter fisk (Torsk, Gadus morhua), da det brukes lys for å tiltrekke levende bytte og motivere fisken til å gå i teina. Her blir krillens tiltrekning til ulike lyskvaliteter studert, og dens adferd rundt lyset observert med in situ videoopptak. Grønt, blått og hvitt lys ble sammenlignet i ulike intensiteter ved bruk av lysfeller, på to ulike lokasjoner; Smørdal i Masfjord og Ramfjord i Troms. Høy intensitet ga høyest fangstrate begge steder for alle bølgelengder, mens blått lys med høy intensitet ga høyest fangst av bølgelengdene. Krillen hadde en tendens til å komme først til lysfellene, men så deretter trekke seg unna. Annet makroplankton og fisk fortsetter å nærme seg lyset etter at krillen har trukket seg unna. Med tanke på å tiltrekke fisk til teinene ved bruk av levende bytte er resultatene i dette studiet viktig for videre utvikling av effektive lyskvaliteter.Masteroppgåve i biologiMAMN-BIOBIO39

Ny brønnbåtkunnskap - biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (NYBRØK - 901788)

Prosjektleder: Ole-Kristian Hess-ErgaModerate (400 μg/l) og høye konsentrasjoner (800 μg/l) av totalsink (Zn) under simulert ferskvannsbehandling med bløtt vann, kan påføre fisken for stor belastning. De fysiologiske responsene er ikke tilstrekkelige til å kompensere for det osmotisk stresset fisken påføres, noe som fører til at fisken dør ved tilbakeføring til sjøvann. Det var imidlertid tydelig at fisken klarte seg bedre i ubehandlet ferskvann med humus, sammenlignet med humus-fattig ferskvann som var tilsatt silikatlut. Simulert lasting viste at lastetid utover en time ved trykkforhold rundt 0,4 ata medførte avvikende adferd, luftbobler i blodomløpet og i finnene, og fiskedød. Den simulerte lossingen på 2,6 ata medførte ingen fiskedød. Adferdsavvik i form av hyperaktivitet, hypoaktivitet og likevektproblemer var en viktig støtte i den kliniske vurderingen ved trykkfallindusert gassboblesyke. Ved måling av totalgass og beregning av totalgassmetning må lufttrykket over vannspeilet benyttes. Mer enn normal metning av en enkeltgass (f.eks. nitrogen) fører ikke nødvendigvis til totalgassovermetning (>100 % TGP) og gassboblesyke. Det er totalgassovermetning som påvirker fisken og kan føre til gassboblesyke.Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF)publishedVersio

Fangst av krill og torsk (Gadus morhua) ved bruk av lys; effekt av lyskildens egenskaper.

Krillens adferd rundt lys er lite studert i felt, men er viktig med tanke på utviklingen innen teinefiske etter fisk (Torsk, Gadus morhua), da det brukes lys for å tiltrekke levende bytte og motivere fisken til å gå i teina. Her blir krillens tiltrekning til ulike lyskvaliteter studert, og dens adferd rundt lyset observert med in situ videoopptak. Grønt, blått og hvitt lys ble sammenlignet i ulike intensiteter ved bruk av lysfeller, på to ulike lokasjoner; Smørdal i Masfjord og Ramfjord i Troms. Høy intensitet ga høyest fangstrate begge steder for alle bølgelengder, mens blått lys med høy intensitet ga høyest fangst av bølgelengdene. Krillen hadde en tendens til å komme først til lysfellene, men så deretter trekke seg unna. Annet makroplankton og fisk fortsetter å nærme seg lyset etter at krillen har trukket seg unna. Med tanke på å tiltrekke fisk til teinene ved bruk av levende bytte er resultatene i dette studiet viktig for videre utvikling av effektive lyskvaliteter

Søknad, overvåking og kontroll med utslipp fra landbasert akvakultur

Prosjektleder Ole-Kristian Hess-ErgaNåværende søknadsprosess legger ikke tilstrekkelig til rette for god utslippskontroll og miljøovervåking. En kombinasjon av en god veileder, oppdatert/tilpasset søknadskjema og obligatorisk forhåndskonferanse vil sikre ivaretakelse av nye aktører så vel som etablerte oppdrettere og konsulenter. I tillegg vil relevante og gode forundersøkelser, tydelige krav til dokumentasjon av driftsopplegg og anlegg, kompetanseheving hos sektormyndighetene, to-trinns søknad og klargjøring av avbøtende tiltak bidra til et bedre system. Et oppdatert prøvetakingsregime bør også innføres for å øke kunnskapsgrunnlaget. Samlet vil dette gi bedre utslippskontroll, forbedret miljøovervåking og mer nøyaktig klassifisering av miljøtilstand. Saksbehandlingen vil bli mer effektiv og forutsigbar, samt i større grad føre til likebehandling av næringsaktørene. For å heve kunnskapsgrunnlaget ytterligere forslås det å videreføre forprosjektet i et hovedprosjekt for å avdekke hvilke nye tiltak som kan føre til mer nøyaktig utslippskontroll, bedre resipientvurdering og bedre miljøovervåking for derved å tilfredsstille større landbasert produksjon og evt. nye krav.Regionalt forskingsfond VestlandpublishedVersio

Evaluation of factors influencing disinfection efficacy for aquaculture

Prosjektleder Aina Charlotte WennbergDisinfectants falls within the scope of the Biocidal Products Regulation (BPR), however, there are no specific guidance on how to test the efficacy of disinfectants for use in aquaculture. The Norwegian Medicines Agency and the Norwegian Food Safety Authority are the current authorities for approval and follow up on the national regulations of disinfectants for aquaculture in Norway, while the Norwegian Environmental Agency (NEA) will be the authority for the BPR. Thus, this project was funded by NEA for making a guidance document for efficacy testing of disinfectants for use in aquaculture that is in accordance with the BPR and that can be a supplement to the European Chemical Agency’s (ECHA) guidance on the Biocidal Products Regulation Volume II Efficacy assessment and evaluation (Part B + C). This report summarizes the aquaculture industry in EU and Norway, and the typical conditions for uses and use patterns for disinfectants in aquaculture. This information was used to make a recommended guidance document on how to perform efficacy testing of disinfectants for use in the EU and EEA in accordance with BPR. The guidance document is a standalone document.Norwegian Environment AgencypublishedVersio