Marin Overvåking Hordaland – Sammendragsrapport 2019–2022

Miljøovervåkningsprogrammet “Marin Overvåking Hordaland" omfatter ytre- og indre fjordsystemer i Hordaland. Overvåkingen inkluderer vannundersøkelser, bløtbunnundersøkelser og strandsoneundersøkelser. Formålet er å beskrive miljøtilstander basert på biologiske og fysisk-kjemiske parametere. Vannundersøkelsene ble gjennomført på 14 prøvestasjoner fordelt på 11 ulike kystvannforekomster i Hordaland. Undersøkelsen inkluderer målinger og analyser av siktedyp, næringssalter, planteplankton, salinitet, temperatur og oksygen. Bløtbunnundersøkelser ble gjennomført på 7 utvalgte stasjoner i 7 ulike kystvannsforekomster. Bunnundersøkelsene omfatter sedimentprøver for analyser av geologi, kjemi og biologi. Strandsoneundersøkelsene ble i 2022 gjennomført på 12 utvalgte prøvestasjoner i 12 ulike kystvannsforekomster. Undersøkelsene viser generelt gode eller svært gode tilstander med noen unntak. To stasjoner har lave oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet. En makroalgestasjon viser moderat tilstand. Forhøyede nivåer av TOC og sink på enkelte bunnstasjoner.Marin Overvåking Hordaland – Sammendragsrapport 2019–2022publishedVersio

Kartlegging av mikroplastkilder i urbant miljø fra land til sjø – kilder, mengder og spredning

Studien har kartlagt og undersøkt mengdene, spredningen og kildene til mikroplast (<1mm) i bymiljøet i Bergen, Norge. Mikroplastkonsentrasjonene ble undersøkt i syv ulike miljøområder og identifisert med Pyr-GCMS og ATR-FTIR ved NORCE Plastlab. Avløpsslam, og slam fra biogassanlegget er oppkonsentrert slam, og hadde som forventet de høyeste mengdene mikroplast. I trafikkerte gater hadde sandfangskummer og kostemasser det høyeste innholdet av både dekkpartikler og andre plastpolymerer. Dekkpartikler dominerte, men også PVC bidro betydelig, og begge økte signifikant med trafikkmengde. Resultatene indikerte at høy kostefrekvens reduserer plastkonsentrasjonen i kostemasser. Vi fant at tiltak rundt kunstgressbaner effektivt begrenser spredning av granulat, og det var ingen signifikant økning i granulatmengden rundt banen, i gaten eller sandfang ved idrettsbanen etter ett års bruk. Ved lekeplasser fant vi både mikro- og makroplast fra fallunderlagene i miljøet rundt. Vi fant også plast i luften og i alle fjellprøvene. Prosjektresultatene kan brukes av kommunen som et kunnskapsgrunnlag for å prioritere tiltak og evaluere effekten av disse.Kartlegging av mikroplastkilder i urbant miljø fra land til sjø – kilder, mengder og spredningpublishedVersio

MOM C-undersøkelse fra lokalitet Skåtholmen i Fusa kommune, 2014

Denne rapporten omhandler en undersokelse av miljoforholdene i sjoen ved oppdrettslokaliteten Skatholmen i Fusafjorden, Fusa kommune. Formalet med undersokelsen var a beskrive miljotilstanden i omradet basert pa vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersokelser innsamlet 6. mai 2014. Det ble samlet prover fra tre stasjoner: en ved anlegget (narsone), en i overgangssonen og i dypet av fjorden (fjernsone). Den undersokte stasjonen ved narsonen bestar ved undersokelsestidspunktet av et finpartikulart sediment dominert av silt og leire, og en vesentlig andel sand. Den resterende andelen bestar av grus. Overgangssonen bestar hovedsakelig av mer grovpartikulart sediment i form av sand, men inneholder ogsa en betydelig del leire og silt, og noe grus. Fjernsonen dominerer finpartikulart sediment i form av silt og leire. Den resterende andelen bestar av sand og grus. Sediment-forholdene tyder pa bedre og kraftigere bunnstromforhold ved overgangssonen og narsonen enn ved fjernsonen

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland (100818)

Makroalgeundersøkelsene i 2019 viser, i likhet med tidligere år, gode forhold i hele prøveområdet. Totalt 22 stasjoner er undersøkt i 21 ulike vannforekomster. Femten stasjoner får tilstandsklasse II (God), mens de resterende sju stasjonene får beste tilstandsklasse (I- Svært god). Det har ikke vært noen store endringer gjennom de 5 årene overvåkingen har pågått. Draugtare (Saccorhiza polyschides) er for første gang registrert på tre stasjoner. Det har i tillegg blitt registrert en rødlista naturtype, sørlig sukkertareskog (EN sterkt truet), på to stasjoner.Blue Planet A

MOM C-undersøkelse fra lokalitet Skåtholmen i Fusa kommune, 2014

Denne rapporten omhandler en undersokelse av miljoforholdene i sjoen ved oppdrettslokaliteten Skatholmen i Fusafjorden, Fusa kommune. Formalet med undersokelsen var a beskrive miljotilstanden i omradet basert pa vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersokelser innsamlet 6. mai 2014. Det ble samlet prover fra tre stasjoner: en ved anlegget (narsone), en i overgangssonen og i dypet av fjorden (fjernsone). Den undersokte stasjonen ved narsonen bestar ved undersokelsestidspunktet av et finpartikulart sediment dominert av silt og leire, og en vesentlig andel sand. Den resterende andelen bestar av grus. Overgangssonen bestar hovedsakelig av mer grovpartikulart sediment i form av sand, men inneholder ogsa en betydelig del leire og silt, og noe grus. Fjernsonen dominerer finpartikulart sediment i form av silt og leire. Den resterende andelen bestar av sand og grus. Sediment-forholdene tyder pa bedre og kraftigere bunnstromforhold ved overgangssonen og narsonen enn ved fjernsonen.Quatro Laks A

Marin Overvåking Hordaland – Statusrapport 2020

«Marin Overvåking Hordaland» (MOH) er et overvåkingsprogram som har til hensikt å dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene i Hordaland, samt å fange opp eventuelle trendutviklinger med hensyn til eutrofiering og kjemisk påvirkning av et utvalg akvakultur relevante stoffer. Overvåkningsprogrammet startet opp i 2013, og skal gå over en 10-årsperiode. Miljøovervåkningsprogrammet omfatter ytre- og indre fjordsystemer i Hordaland. I 2020 består overvåkingsprogrammet av vannundersøkelse og strandsoneundersøkelse. Formålet er å beskrive miljøtilstander basert på biologiske og fysisk-kjemiske parametere

Marin Overvåking Hordaland - Statusrapport 2021

Miljøovervåkningsprogrammet «Marin Overvåking Hordaland» omfatter ytre- og indre fjordsystemer i Hordaland. I 2021 består overvåkingsprogrammet av kun vannundersøkelser. Formålet er å beskrive miljøtilstander basert på biologiske og fysiskkjemiske parametere. Vannundersøkelsene ble gjennomført på 14 prøvestasjoner fordelt på 11 ulike kystvannforekomster i Hordaland. Undersøkelsen inkluderer målinger og analyser av siktedyp, næringssalter, planteplankton (mikroalger), salinitet, temperatur og oksygen. Det er samlet inn hydrografiske data fra øvre vannlag (0-30 meters dyp) månedlig gjennom hele 2021. I månedene mai, juli, september og november ble det i tillegg gjennomført målinger av hele vannsøylen på alle prøvestasjonene som inkluderer måling av oksygen i bunnvann. Det er ikke gjort målinger av planteplankton i vintermånedene november, desember og januar. Undersøkelser av løste næringssalter (fosfor- og nitrogenforbindelser) viste perioder med forhøyede nivåer i enkelte områder. Dette gjelder Fusafjorden og Sørfjorden innerst (ammonium), Radfjorden, Sørfjorden Ytre Arna og Fedjefjorden (fosfor) i tillegg til Hjeltefjorden (nitritt+nitrat). Til tross for enkelte perioder med forhøyede nivåer av ulike typer løste næringssalter klassifiseres de undersøkte stasjonene til god eller svært god tilstand samlet for perioden 2016-2021. Målinger av siktedyp sommeren 2021 viser i snitt moderat siktedyp i Sævareidfjorden og innerst i Sørfjorden. Når man ser på de seks sommerperiodene samlet er det 4 stasjoner som skiller seg ut, Radfjorden og de tre stasjonene i Sørfjorden som i snitt har moderat siktedyp. Alle øvrige stasjoner har enten godt eller svært godt siktedyp. Målinger av planteplankton viser generelt gode eller svært gode tilstander i alle undersøkte områder. Det er også målt relativt lave oksygennivåer i de dypeste delene av Sørfjorden (St. 10 og 17). Slike lave oksygenverdier kan ha negativ effekt på bunnfaunaen og den økologiske tilstanden i området

MOM C-undersøkelse fra lokalitet Djupevika i Kvinnherad kommune, mars 2014

Denne rapporten omhandler en undersokelse av miljoforholdene i sjoen ved oppdrettslokaliteten Djupevika i Kvinnheradsfjorden, Kvinnherad kommune. Formalet med undersokelsen var a beskrive miljotilstanden i omradet basert pa vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersokelser utfort 11. mars 2014. Det ble samlet prover fra tre stasjoner: en ved anlegget (narsone), en i overgangssonen og i dypet av fjorden (fjernsone). De undersokte stasjonene ved narsonen og overgangssonen bestar ved undersokelsestidspunktet av et finkornet sediment i hovedsak bestaende av leire og silt, men ogsa noe sand. Sedimentet i fjernsonen bestar ogsa av finpartikulart sediment, men esten utelukkende av leire og silt (96,3 %). Sediment-forholdene indikerer kraftigere bunnstromforhold ved narsonen og overgangssonen enn ved fjernsonen.Sjøtroll Havbruk A

MOM C-undersøkelse fra lokalitet Djupevika i Kvinnherad kommune, mars 2014

Denne rapporten omhandler en undersokelse av miljoforholdene i sjoen ved oppdrettslokaliteten Djupevika i Kvinnheradsfjorden, Kvinnherad kommune. Formalet med undersokelsen var a beskrive miljotilstanden i omradet basert pa vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersokelser utfort 11. mars 2014. Det ble samlet prover fra tre stasjoner: en ved anlegget (narsone), en i overgangssonen og i dypet av fjorden (fjernsone). De undersokte stasjonene ved narsonen og overgangssonen bestar ved undersokelsestidspunktet av et finkornet sediment i hovedsak bestaende av leire og silt, men ogsa noe sand. Sedimentet i fjernsonen bestar ogsa av finpartikulart sediment, men esten utelukkende av leire og silt (96,3 %). Sediment-forholdene indikerer kraftigere bunnstromforhold ved narsonen og overgangssonen enn ved fjernsonen

MOM C-undersøkelse fra lokalitet Fosså i Hjelmeland kommune, 2015

Rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk miljøundersøkelse fra oppdrettslokaliteten Fosså (lokalitetsnr. 11893) i Austre Ombofjorden, Hjelmeland kommune. Innsamlingene ble gjennomført 27. mai 2015. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Marine Harvest Norway AS planlegger å søke om anleggsendring (fra stålanlegg til ringer) og utvidet MTB for lokaliteten. Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere miljøforholdene i sjøområdet under og i nærområdet til oppdrettslokaliteten Fosså. Med resipient menes her et sjøområde som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av vann- (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna og kjemi). Resultatene vurderes opp mot Miljødirektoratet tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (TA, 1467/1997; 2229/2007), Direktoratsgruppa Vanndirektivets indekser (Veileder, 02:2013) og mot C-delen av MOM-standarden (NS, 9410:2007).Marine Harvest Norway A