Variations on a Theme of Robert Schumann: Intertextual References and Private Meaning in Clara Schumann’s Opus 20 and Johannes Brahms’s Opus 9

Buer, Karin. Variations on a Theme of Robert Schumann: Intertextual References and Private Meaning in Clara Schumann’s Opus 20 and Johannes Brahms’s Opus 9. Published Doctor of Arts dissertation, University of Northern Colorado, 2020. For centuries, composers have used their music as an expressive tool, imbuing it with publicly accessible meaning that often reflects the time and place in which the composer lived. Throughout the nineteenth century, the view of music as a means of expression, specifically self-expression, became crystallized as never before. Robert Schumann and other literary-minded nineteenth-century composers thus communicated, through their art, meanings which were both public and private, turning to extracompositional and extramusical references as a frequent means of doing so. Consequently, an intertextual approach to their music can reveal additional layers of expressive meaning and can allow current performers and listeners to interpret the music from the perspective of a romantic-era insider. Both Robert and Clara Schumann, and later Johannes Brahms, used their music to communicate amongst themselves and with close associates, especially in more intimate genres such as piano variations. Two works which are particularly ripe with intertextual references and private meaning are Clara’s Variations on a Theme of Robert Schumann, Op. 20, which she gave to Robert as a birthday present in 1853, and Brahms’s Op. 9 variations on the same theme, which he wrote for Clara the following year. In her Op. 20 variations, Clara includes quotations and allusions to a number of Robert’s works as well as to works she was performing and therefore practicing at the time, rendering the piece the ultimate birthday present. Brahms, in response to Clara’s variations, composes a set which interweaves references to several of Robert’s works and one of Clara’s, often by layering multiple allusions within the same variation. In doing so, he pays respect to his beloved mentor—the recently institutionalized Robert—while privately providing comfort to and sharing the grief with Clara. A strong historical awareness rooted in documentary evidence, combined with a robust music-theoretical analysis drawing upon Schenkerian analytical methods, provides a mechanism for testing the strength of the connections found within these pieces

Lederpraksisens innvirkning på læreres motivasjon : En casestudie om grunnleggende psykologiske behov og motivasjonsmekanismer hos lærere

Denne masteroppgave undersøker hvordan en skoleledelse gjennom sin ledelsespraksis kan influere motivasjonen hos lærerne, slik at de yter sitt beste for at elevene skal få best mulige læringsresultater. Dette ses i lys av teori om ledelse og motivasjon. Problemstillingen er deskriptiv og forankret i et fenomenologisk, men også hermeneutisk design. Vi har valgt en kvalitativ tilnærming med ett case. Caset er en såkalt vellykket skole i Oslo. Vi har gjennomført samtaleintervju med en ledergruppe og en lærergruppe, og målet med intervjuene var å komme dypere inn i utforskningen av en ledelses arbeid og hvordan dette påvirker lærernes motivasjon. Vårt teoretisk rammeverk er et forsøk på syntese mellom E. Decis & R. Ryans teori om tre grunnleggende psykologiske behov, samt V. Robinsons fem dimensjoner for FUL-ledelse (Forbedring av Undervisning og Læring), og vi har brukt dette teoretiske rammeverket til å kategorisere empirien. Funnene i vår undersøkelse viser at det er mange motivasjonsmekanismer en leder kan møte i sin utøvelse av ledelse. Disse mekanismene virker både positivt og negativt inn på lærernes motivasjon. Dette betyr at lederne må være fleksibel i måten de kommuniserer med de ulike lærerne. Med tanke på generalisering bør funnene i oppgaven valideres (undersøkes) videre. Om fun-nene skulle være kausale, så bør de ha betydning for utøvelsen av praksis, ikke minst for ut-øvelse av skoleledelse. Våre funn kan bidra til en refleksjon og en bevisstgjøring som kan få en betydning for rektors/lederes praksis