Avklaring, aktivitet og arbeid. En studie av brukerdeltakelse i NAVs kvalifiseringsprogram.

Dette prosjektet er utført i et samarbeid mellom KREM, kreativ og mangfoldig arbeidsliv, NAV-Horten og Diakonhjemmet Høgskole. Diakonhjemmet Høgskole har hatt et overordet ansvar for gjennomføringen av evalueringen.Hovedproblemstillingen for forskningsprosjektet har vært: Hvilket utbytte har deltakerne hatt av KREMs Endringsmetodekurs over tid, hva kjennetegner livssituasjonen deres og i hvilken grad har de nærmet seg arbeidslivet? Hvordan har NAV arbeidet med individuell oppfølging av deltakerne og hvordan kan individuell oppfølging utviklet i partnerskap mellom veiledere i NAV og deltakerne?Prosjektet har vært finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet

Nordic 0 – 24 collaboration on improved services to vulnerable children and young people. First interim report

The Nordic countries are known for their extensive welfare states producing high levels of welfare for their residents across the life course. Still, there are rising concerns related to the situation of vulnerable children and their fam-ilies, not least of which are the early school leavers and young people not in education, employment or training (NEET). In 2017, as a response to these challenges, the Nordic Council of Ministers initiated the Nordic 0–24 project. The overall agenda of the project is to prevent the social exclusion of vulner-able children and young people, and to prevent school dropout and future marginalisation in the labour market. The project’s aim is to improve services in the Nordic countries that are directed at vulnerable children and young people between the ages of 0 and 24 years by means of improving cross-sec-toral collaboration. The project’s starting point is that improved cross-sec-toral collaboration at the state, regional and municipal levels is necessary to provide more coherent, higher quality services. The project comprises cases from all the Nordic countries (Denmark, Fin-land, Iceland, Norway and Sweden) and the autonomous islands (Greenland and Aaland)—the Faroe Islands participate in the Nordic 0–24 project, but without a specific national case. The cases serve as national examples of cross-sectoral collaboration in the delivery of services to the 0–24 age group. The Norwegian Directorate for Education and Training is in charge of the project management, and the project period will continue through 2020. Fafo Institute of Labour and Social Research has, in collaboration with VID Specialized University, been assigned the task of carrying out a process eval-uation of the Nordic 0–24 project. In this first interim report from the process evaluation, we provide an overview of the evaluation’s design. Furthermore, we present a model developed to examine how the national cases may serve as sources for identifying factors that contribute to improved collaboration and more coherent service delivery for vulnerable children and young people. As a background for future analyses, the national policy context of the in-volved cases and relevant national welfare systems and services are also de-scribed.publishedVersio

Forsvarlighet og internkontroll i barnevernet. Resultater fra en kvalitativ undersøkelse

Rapporten er del av et større prosjekt som gjennomføres på oppdrag fra Bufdir. Søkelyset rettes mot det kommunale barnevernets arbeid med kvalitetssikring og internkontroll. Et viktig spørsmål er hvordan sentrale begreper som forsvarlighet, kvalitet og kvalitetssikring, internkontroll og avvik forståes av ulike aktører i barnevernet, gjennom hele tiltakskjeden fra saksbehandlere, til barnevernsleder, og derfra videre til ledernivåer over, slik som kommunalsjefer og rådmenn, fylkesmenn og Helsetilsynet. Prosjektet består av en kvalitativ studie, en dialogkonferanse og en kvantitativ studie. Alle delstudiene fokuserer på de samme spørsmålene. Den kvalitative studien er eksplorerende med et mindre antall informanter, og vil følgelig verken gi representative eller generaliserbare resultater. Det er imidlertid ikke heller hensikten med den. Den gjennomføres for å gi et godt utgangspunkt for å utarbeide valide og reliable spørsmål som skal inngå i den kvantitative studien. Denne vil få et deskriptivt preg og bestå av et stort antall informanter, og det tas sikte på at den vil bidra med representative og generaliserbare resultater. Prosjektet som helhet skal være ferdig i november 2018. I denne rapporten redegjøres det for funn fra den kvalitative studien. Funnene er basert på analyse av intervjuer av 23 informanter som arbeider i eller med barnevernet. Det er benyttet et strategisk utvalg som omfatter barnevernstjenestene og administrasjonene i tre kommuner i Norge. To av kommunen er i Nord-Norge og en på Østlandet. Intervjuer basert på en kvalitativ intervjuguide er gjennomført med saksbehandlere, barnevernsledere, fagsjefer, enhetsledere, kommunalsjefer og rådmenn. I tillegg er det gjennomført intervjuer med representanter fra fylkesmennene samt Statens Helsetilsyn. Intervjuguiden sentrerte rundt temaer knyttet til forsvarlighet, internkontroll, avvik, kvalitet og kvalitetssikring, kompetanse og arbeidskultur, og reiste spørsmål om hvordan disse begrepene blir oppfattet og forstått, samt etterlevd i praksis. Et hovedfunn i foreliggende arbeid et at det er ulike forståelser av de sentrale begrepene hos de informantene som er intervjuet, avhengig av hvor i tiltakskjeden de befinner seg. Gjennomgående viser resultatene at saksbehandlere er kjent med begrepene og deres innhold, men bruker dem i svært liten grad. De anvender heller andre begreper, slik som «barnets beste» eller «gode nok tjenester». Dette er imidlertid ikke det samme som at de ikke yter det jobben og lovverket forventer av dem. Deres praksis, slik det både er redegjort for i intervjuer og i observasjoner av gruppeveiledning, peker på at de er samvittighetsfulle i sin yrkesutøvelse og opptatt av å levere forsvarlige tjenester. Barnevernsledere står i en mellomposisjon mellom saksbehandlere og administrative ledere: De er klar over at saksbehandlere ikke har et aktivt forhold til de aktuelle begrepene, og når de kommuniserer med sine saksbehandlere anvender de gjerne samme begreper som saksbehandlerne gjør. Når barnevernslederne kommuniserer oppover i linja anvendes derimot de styringsbegrepene som er angitt i lovverket. På nivåene over barnevernsleder anvendes begrepene som er trukket opp i lovverket, og begrepene framholdes som gode og relevante. Fra samtlige nivåer framheves det at begrepene forsvarlighet, kvalitet og kvalitetssikring, intern-kontroll og avvik viser til ulike sider av samme sak, og at de på mange måter avhenger av hverandre: et forsvarlig barnevern bør være opptatt av kontinuerlig kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Dette avhenger av ressurser, kompetanse og tid, en god og støttende arbeidskultur, veiledning og gode rutiner for avviksrapportering og avvikshåndtering.publishedVersio

Serological screening for celiac disease in schoolchildren in Jordan. Is height and weight affected when seropositive?

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Celiac disease (CD) emerged as a public health problem, and the disease prevalence varies among different races. The present study was designed to investigate the prevalence of CD using serological markers in apparently healthy schoolchildren in Irbid City, Jordan. Additionally, the effect of positive serology on height, weight and body mass index (BMI) was evaluated.</p> <p>Methods</p> <p>The study population consisted of 1985 children (1117 girls and 868 boys), age range was 5.5 to 9.5 years. Height and weight were measured and blood samples were collected from each individual. Serum samples were analyzed for IgA anti-tissue transglutaminase antibodies (tTG) using a commercial enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA). tTG positive samples were further analyzed for IgA anti-endomysium antibodies (EmA) with a commercial ELISA. Samples confirmed positive with EmA were considered seropositive.</p> <p>Results</p> <p>Sixteen children were CD positive. The serological prevalence was estimated to be 1:124 (0.8%; 95% CI, 0.5% to 1.3%). Significant impact on growth (height) was found in seropositive children. When both sexes were individually analyzed, only boys showed height reduction. Furthermore, seropositive boys also had a significant weight reduction.</p> <p>Conclusion</p> <p>This study demonstrated that CD is prevalent among schoolchildren in Jordan. The seropositive children tend to have lower height, weight, and BMI than the seronegative group. These differences were significant only for boys. None of the participants is known to have CD prior to the study.</p

Godt nok barnevern?: Forståelser av forsvarlighet og internkontroll i den kommunale barneverntjenesten

Denne rapporten er en sluttrapport fra et prosjekt om forsvarlighet og internkontroll i barnevernstjenesten. Prosjektet består av en kvalitativ og en kvantitativ studie som samlet gir svar på de overordnede spørsmålene som ligger til grunn for undersøkelsen. Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms og likestillingsdirektoratet (Bufdir) og har pågått fra desember 2016 til desember 2018. Forskergruppen har bestått av Kristin Briseid, Elisabeth Brodtkorb, Erik Skjeggestad, Sidsel Sverdrup, Tor Slettebø og Torgeir Sørensen. Anne Marthe Johnsrud har bistått med administrativ hjelp.publishedVersio

Styrket og tidligere tilbud til småbarnsforeldre. Systematisk samarbeid mellom helsestasjon og familievernkontor. Evaluering av Tiltak 26 i «En god barndom varer livet ut». Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017)

Myndighetene ønsker å bedre barns oppvekstvilkår gjennom å bidra til gode og lett tilgjengelige tjenester for å styrke kvaliteten i samliv, samt forebygge samlivskonflikter og samlivsbrudd. Helsestasjonene og familieverntjenesten står sammen i en særstilling når det gjelder mulighet til å bidra til gode parforhold for å fremme barnas beste. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Helsedirektoratet (Hdir) hatt ansvar for å gjennomføre et treårig prøveprosjekt med systematisk samarbeid mellom disse tjenestene. Oppdraget er formulert i tiltak 26 i «En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017)». Prosjektet har vart i perioden 2015-2017. VID vitenskapelige høgskole har evaluert prøveprosjektetpublishedVersio

Hvordan sikre best mulig tilbud for barnevernsungdom i overgangen til voksenlivet?

Hovedproblemstillingen i dette prosjektet har vært: Hvordan sikre et best mulig tilbud for barnevernsungdom i overgangen til voksenlivet? Overordnede problemstillinger var: - Hvilken betydning har organisasjonstilhørighet for utformingen av tjenestene ungdommene får? - Hvordan bør samarbeidet mellom NAV-kontoret og barneverntjenesten være? Et hovedformål fra prosjektet har vært utviklingen av et arbeidsverktøy til bruk for ansatte i barneverntjenesten og på NAV-kontoret knyttet til arbeid med denne målgruppen. For å få svar på problemstillingen og lage et best mulig arbeidsverktøy ble prosjektet utformet som flere delprosjekter.Prosjektet er finansiert av K

Oppfølging av unge i overgangen til voksenlivet - boligsosialt arbeid og ettervern. Rapport fra en forskningssirkel

Denne rapporten handler om erfaringer med arbeidet i en forskingssirkel om offentlige tjenesters arbeid med unge med barnevernsbakgrunn i overgangen til voksenlivet med fokus på boligsosiale spørsmål. En forskningssirkel kan beskrives som en studiesirkel med prosjektarbeid som gjennomføres i samarbeid mellom ulike tjenestesteder og høgskolen.Kompetansetilskudd fra Husbanke

Frivillig innsats i sykehjem : forsøksprosjekt i Oslo kommune 1999-2000 : erfaringsrapport

Dokumentet er del av serien Frivillig innsats i sykehjem : forsøksprosjekt i Oslo kommune 1999-200

Boligproblemer for innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn. Sosialtjenestens problemforståelse, tiltaksrepertoar og muligheter

Denne rapporten bygger på fokusgruppeintervjuer med saksbehandlere i sosialtjenesten og på boligkontoret i Bjerke bydel. Bydelen har en økende andel innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn. Boligstrukturen i bydelen kombinert med andre forhold, gjør det vanskelig for disse å få tilgang på egnede boliger. Det er særlig mangel på boliger som er egnet for barnefamilier. Ansatte ved sosialtjenesten vurderer dette som et sosialt problem