Praktische Erfahrungen bei der Erfassung der räumlichen Variabilität von pH-Werten in Ackerböden durch das Online-Messverfahren Veris MSP

Der pH-Wert ist ein relevanter Parameter für die Ertragsfähigkeit, auf dessen räumliche Variation zu reagieren ist. Der hohe Bodenuntersuchungsaufwand verhindert dies oft in der Praxis. Die mobile Sensorplattform MSP der Firma Veris Technologies Inc. ermöglicht eine räumlich hoch aufgelöste pH-Kartierung. In diesem Artikel wird die Einsatzfähigkeit dieses Systems für den Ökolandbau unter Praxisbedingungen geprüft. Eine effiziente Erstellung von Boden-pH-Karten ist grundsätzlich möglich. Allerdings sind weitere Untersuchungen zur Vergleichbarkeit der Ergebnisse mit der in Deutschland üblichen Methode notwendig und technische Modifikationen erforderlich, um einen störungsfreien Einsatz unter Praxisbedingungen sicherzustellen

SCANGREEN 2019-2022: Turfgrass species, varieties and seed mixtures for Scandinavian putting greens. Final results from a four-year testing period.

The objective of SCANGREEN 2019-22 was to find species, varieties and seed blends/mixtures of Agrostis, Festuca, Poa and Lolium that are suited for pesticide-free management of putting greens in the two major climatic zones of the Nordic countries and in the northern USA. The four test sites in the Nordic countries were Reykjavik GC, Iceland and NIBIO Apelsvoll in the the northern zone, and NIBIO Landvik, Norway and Smørum GC, Denmark in the southern zone. The two US test sites were located at Troll Turfgrass Research Facility in Massachusetts and at University of Minnesota. The trials included 30 candidate varieties representing eight different species and subspecies from 13 different seed companies/representatives, and three seed mixtures of red fescue and colonial and creeping bentgrass, a seed mixture of creeping bentgrass and perennial ryegrass and a seed blend of red fescue. Monthly evaluations of overall impression, tiller density, winter hardiness, disease and weed coverage etc., were done from three weeks after sowing in June-September 2019 until October 2022. The trial at Smørum GC was established in May 2021. The trials were established according to a split-plot design with three blocks (replicates), species on main plots and varieties on subplots. The experimental greens were mown three times per week – Monday, Wednesday, and Friday and deficit-irrigated to 80% of field capacity three to four times per week in periods without sufficient natural rainfall. Fertilizer (mean N–P–K ratio, 100–22–74) was given as completely balanced compound fertilizers every second week. Each experimental green was divided in different management levels: High and low fertilizer rate and high and low mowing. The two fertilizer rates were 10 and 17 g N m−2 yr−1 and the two mowing heights were 3 and 5 mm. Mixtures were managed at both regimes. There was no use of pesticides or plant growth regulators in any of the trials.SCANGREEN 2019-2022: Turfgrass species, varieties and seed mixtures for Scandinavian putting greens. Final results from a four-year testing period.publishedVersio

ROBO-GOLF: Robotic mowers for better turf quality on golf course fairways and semi-roughs

Denne rapporten gir resultater fra andre år (2021) i prosjektet"ROBO-GOLF: Bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi ved bruk av robotklippere på fairway og semi-rough". Arbeidspakke (WP1) omfatter forsøk med sammenlikning av robotklipper og manuell klipper (sylinder-klipper på fairway, 15 mm klippehøyde; rotorklipper på semirough, 35 mm klippehøyde) til ulike grasarter. Resultatene viste forskjeller mellom robotklipping og manuell klipping, som for det meste ble sett på semi-rough når det gjelder sykdommer, ugress (hvitkløver) og jordpakking. En tendens til lavere sykdomsforekomst med robotklipping ble sett spesielt på semi-rough i alle arter på sensommeren/høsten, men også i Agrostis capillaris på fairway. Mer hvitkløver på de robotklippede ruter med Lolium perenne i semi-rough resulterte i et lavere helhetsinntrykk. I arbeidspakke 2 (WP2) ble nitrogen (N) gjødseleffekten av retur av klipp med robot- vs. manuell klipping studert på fairway etablert i en blanding bestående av Poa pratensis, Agrostis capillaris og Festuca rubra. Årlige N-rater på 0, 30, 60, 90 og 120 kg/ha/år, hver delt inn i 6 like tilførsler, ble brukt over sesongen. Innsamling av klipp én gang per måned viste at tilbakeføring av klipp både for manuell og robotklipping økte gressveksten sammenlignet med når klippet ble fjernet. Samtidig var N-konsentrasjonen i klippet høyere om våren og forsommeren, men ikke på sensommeren og høsten. Helhetsinntrykket av gresset viste samme høye vurdering for robot- og manuell klipp. I WP3 ble demonstrasjonsforsøk med robotklippere sammenlignet med sylinderklippere på fairway og rotorklippere på semi-rough videreført fra 2020 på fem golfbaner i Norden. Helhetsinntrykk, dekning av ugress og sykdommer og energibruk ble registrert månedlig fra mai til september. Helhetsinntrykk i robotklippede ruter var stort sett lik manuelt klippede ruter på fairway og semi-rough. På noen datoer resulterte robotklipping i signifikant høyere helhetsinntrykk enn manuell klipping.publishedVersio

Nachhaltige Phosphor-Düngung auf Golfgrüns mit Agrostis stolonifera-Dominanz und Festuca rubra-/Agrostis capillaris-Mischbestand

Die Düngung mit Phosphor (P) ist eine wichtige Pflegemaßnahme, um die Rasenqualität eines Golfgrüns sicherzustellen und damit dem Golfer ein optimales Spiel zu ermöglichen. Gleichzeitig soll im Zuge der aktuellen Diskussion um Nachhaltigkeit und Umweltschutz der P-Einsatz durch geeignete Düngeempfehlungen reduziert werden. Von 2017 bis 2020 untersuchte das internationale STERF-Projekt „Sustainable phosphorus fertilization on golf courses (SUSPHOS)“ auf fünf Golfgrüns, welche praxisübliche P-Düngeempfehlung eine reduzierte P-Düngung bei gleichbleibender Rasenqualität ermöglicht. Verglichen wurden dabei: „Minimum Levels for Sustainable Nutrition“ (MLSN: Richtwert > 18 mg P kg-1 Boden), „Skandinavian Precision Fertilisation“ (SPF: P-Menge = 12 % der jährlichen N-Menge) und „Sufficiency Level of Available Nutrients“ (SLAN: Richtwert > 54 mg P kg-1 Boden). Die Versuche wurden auf je einem Agrostis stolonifera (Flechtstraußgras)- Golfgrün in China, Deutschland, Norwegen und Schweden, sowie einem Festuca rubra (Fr) + Agrostis capillaris (Ac) (Rotschwingel + Rotes Straußgras)-Golfgrün in den Niederlanden als lateinisches Quadrat mit den vier Varianten MLSN, SPF, SLAN und einer ungedüngten Kontrolle vierfach wiederholt angelegt. Folgende Parameter wurden u. a. erfasst: PO4-P-Konzentration (Mehlich-3-Extraktion) im Boden, visueller Rasenaspekt (Boniturnote), Poa annua-Deckungsgrad (%) und Durchwurzelungstiefe (mm). In diesem Beitrag werden die Ergebnisse aus Deutschland (Duete-DE) und den Niederlanden (Princen-NL) betrachtet und diskutiert. Die nach MLSN- und SPF-Düngeempfehlung geringeren P-Düngemengen im Vergleich zu SLAN verringerten die PKonzentrationen im Boden signifikant auf beiden Golfgrüns. Auf dem Agrostis stolonifera-Golfgrün Duete-DE führten die um 75-80 % geringeren Gesamt-P-Gaben durch SPF oder MLSN zu P-Konzentrationen von 23-27 mg kg-1 Boden (SLAN = 41 mg kg-1 Boden). Die um 70-95 % reduzierten P-Düngemengen auf dem Fr + Ac-Golfgrün Princen-NL reduzierten die P-Konzentrationen auf 9 und 8 mg kg-1 Boden bei MLSN bzw. SPF (SLAN = 23 mg kg-1 Boden). Gleichzeitig konnte der Rasenaspekt auf beiden Grüns als gut eingestuft werden, da die mittlere Boniturnote, unabhängig von der P-Düngungsmenge, ≥ 6 betrug. Das in Bezug auf die N-Düngung intensiv geführte Agrostis stolonifera-Grün zeigte jedoch vor allem in der SPF-Düngevariante eine größere Streuung des Rasenaspektes innerhalb und zwischen den Jahren. Auf keinem der beiden Standorte wurde das Wachstum von Poa annua durch die geringeren P-Gaben nach MLSN- und SPF-Düngeempfehlung signifikant unterdrückt, wie ursprünglich erwartet. Der hohe Deckungsgrad vor Beginn des Versuches auf dem Golfgrün Duete-DE von 55 % ging jedoch dennoch deutlich zurück, was jedoch auf die warme Witterung und konsequentes Nachsäen zurückzuführen ist. Es kam jedoch auch selbst auf dem Fr + Ac-Grün Princen-NL nicht zu einem verstärkten Poa annua-Wachstum, trotz der hier deutlich höheren P-Gaben nach SLAN-Düngeempfehlung (45 g m-2) im Vergleich zu SPF (2,4 g m-2) bzw. MLSN (12,9 g m-2). Die Durchwurzelungstiefe wurde durch eine geringere P-Düngung ebenfalls nicht nachteilig reduziert

Comparison of variable liming strategies in organic farming systems using online pH-measurements

In organic farming, soil pH is one of the most important soil characteristics affecting nutrient availability, soil microbial activity and plant growth. Using the soil pH mapping sensor system Veris MSP, detailed information on in-field variability of soil pH can be obtained enabling spatial variable lime application. Scenario calculations for an organically managed field in Germany reveal that compared with the standard farm practice (i.e. uniform liming rate) variable lime application does not lead to higher costs while soil pH is optimized in different field zones resulting in increased crop productivity. Using two different lime qualities increases liming costs moderately but gives farmers the chance to increase pH quickly in extreme low pH areas

ROBO-GOLF: Robotic mowers for better turf quality on golf course fairways and semi-roughs

Denne rapporten gir resultater fra andre år (2021) i prosjektet"ROBO-GOLF: Bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi ved bruk av robotklippere på fairway og semi-rough". Arbeidspakke (WP1) omfatter forsøk med sammenlikning av robotklipper og manuell klipper (sylinder-klipper på fairway, 15 mm klippehøyde; rotorklipper på semirough, 35 mm klippehøyde) til ulike grasarter. Resultatene viste forskjeller mellom robotklipping og manuell klipping, som for det meste ble sett på semi-rough når det gjelder sykdommer, ugress (hvitkløver) og jordpakking. En tendens til lavere sykdomsforekomst med robotklipping ble sett spesielt på semi-rough i alle arter på sensommeren/høsten, men også i Agrostis capillaris på fairway. Mer hvitkløver på de robotklippede ruter med Lolium perenne i semi-rough resulterte i et lavere helhetsinntrykk. I arbeidspakke 2 (WP2) ble nitrogen (N) gjødseleffekten av retur av klipp med robot- vs. manuell klipping studert på fairway etablert i en blanding bestående av Poa pratensis, Agrostis capillaris og Festuca rubra. Årlige N-rater på 0, 30, 60, 90 og 120 kg/ha/år, hver delt inn i 6 like tilførsler, ble brukt over sesongen. Innsamling av klipp én gang per måned viste at tilbakeføring av klipp både for manuell og robotklipping økte gressveksten sammenlignet med når klippet ble fjernet. Samtidig var N-konsentrasjonen i klippet høyere om våren og forsommeren, men ikke på sensommeren og høsten. Helhetsinntrykket av gresset viste samme høye vurdering for robot- og manuell klipp. I WP3 ble demonstrasjonsforsøk med robotklippere sammenlignet med sylinderklippere på fairway og rotorklippere på semi-rough videreført fra 2020 på fem golfbaner i Norden. Helhetsinntrykk, dekning av ugress og sykdommer og energibruk ble registrert månedlig fra mai til september. Helhetsinntrykk i robotklippede ruter var stort sett lik manuelt klippede ruter på fairway og semi-rough. På noen datoer resulterte robotklipping i signifikant høyere helhetsinntrykk enn manuell klipping