Norwegian cultural policy: a civilising mission?

This dissertation aims to explore the extent to which what has been termed „the civilising mission‟ has been a central rationale behind Norwegian cultural policy. In order to contextualise the research the German term Bildung, which refers to human growth processes, is used as a conceptual framework. Bildung can be achieved in two different, albeit related, ways: firstly, through an object approach, which takes great works of arts as its point of departure and where personal growth can be achieved through exposure to these and which endorses clear cultural hierarchies, and secondly, through a subject approach, which emphasises each individual‟s own preferences and desires and where a much greater range of cultural activities can facilitate personal growth. In addition to an historical analysis of the ideas that have informed Norwegian cultural policies dating back to 1814, this project draws upon „green papers‟ published by the Norwegian government through its Ministry of Culture. This is supplemented by a more detailed analysis of a key cultural policy initiative of the 2000s: den kulturelle skolesekken (DKS)1, which is a major programme initiated to enable children in primary school to be exposed to art-works produced by professional artists. The project concludes that although a subject and an object approach to Bildung have co-existed throughout the period charted here there has since the 90s been an increased focus on the object oriented approach. This appears evident both in the general cultural policy discourse but articularly through the disciplining aspect of DKS and its strong focus on, what is being referred to as, the „professional arts‟ as a vehicle for Bildung

Norwegian cultural policy : a civilising mission?

This dissertation aims to explore the extent to which what has been termed „the civilising mission‟ has been a central rationale behind Norwegian cultural policy. In order to contextualise the research the German term Bildung, which refers to human growth processes, is used as a conceptual framework. Bildung can be achieved in two different, albeit related, ways: firstly, through an object approach, which takes great works of arts as its point of departure and where personal growth can be achieved through exposure to these and which endorses clear cultural hierarchies, and secondly, through a subject approach, which emphasises each individual‟s own preferences and desires and where a much greater range of cultural activities can facilitate personal growth. In addition to an historical analysis of the ideas that have informed Norwegian cultural policies dating back to 1814, this project draws upon „green papers‟ published by the Norwegian government through its Ministry of Culture. This is supplemented by a more detailed analysis of a key cultural policy initiative of the 2000s: den kulturelle skolesekken (DKS)1, which is a major programme initiated to enable children in primary school to be exposed to art-works produced by professional artists. The project concludes that although a subject and an object approach to Bildung have co-existed throughout the period charted here there has since the 90s been an increased focus on the object oriented approach. This appears evident both in the general cultural policy discourse but articularly through the disciplining aspect of DKS and its strong focus on, what is being referred to as, the „professional arts‟ as a vehicle for Bildung.EThOS - Electronic Theses Online ServiceGBUnited Kingdo

Dagens status i USUS og Norsk Publikumsutvikling

Denne rapporten er et samarbeid mellom Arena USUS og Norsk Publikumsutvikling, finansiert av VRI Agder og Norsk Publikumsutvikling og utført av Agderforskning. Rapporten gir først og fremst et kort sammendrag av de funnene som ble avdekket i en online- survey som ble utført høsten 2011 blant USUS- aktørene og Norsk Publikumsutvikling sine medlemmer. Resultatene ble presentert på et seminar i regi av Arena USUS og Norsk Publikumsutvikling 13. januar 2012 i Kristiansand. Foruten presentasjonen av disse resultatene fokuserte dette seminaret på CRM-systemer. Et kort referat fra dette seminaret er tatt med mot slutten av denne rapporten

Kunstkonsum i storbyene

Denne rapporten omhandler et forskningsprosjekt som forsøker å oppnå en mer finmasket profilering av brukerne og ikke-brukerne av det offentlig fi-nansierte kunsttilbudet i de fem største byene i Norge (Oslo, Bergen, Trond-heim, Stavanger og Kristiansand). Prosjektet er gjort på oppdrag av Bergen kommune og er finansiert av KS sitt program for storbyforskning. Bergen kommune ba oss om å skaffe data om hva som kjennetegner brukere og ikke-brukere av kunst- og kulturtilbudet i Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen. Utlysningsteksten nevnte kjennetegn knyttet til kjønn, alder, inntekt og interesser samt andre kategorier som anses å gi rele-vant informasjon. Vi ble også bedt om å fremskaffe informasjon om hva som påvirker disse gruppenes valg om ikke å bruke, eller i liten grad bruke kunst- og kulturtilbudene. Under et møte midtveis i prosjektet bestemte forsker-teamet i samråd med referansegruppen for prosjektet at for ikke-brukernes vedkommende skulle det fokuseres spesielt på fire spesifikke grupper, disse var foreldre med hjemmeværende barn, folk uten høyere utdannelse, unge mennesker og folk med ikke-vestlig kulturell bakgrunn.Kunstkonsum i storbyenepublishedVersio

Inkluderende kulturskole. Kulturskoletilbudet i storbyene

Denne rapporten omhandler et forskningsprosjekt som forsøker å avdekke hva som fungerer som barrierer for bruk av kulturskoletilbudet i de fem største byene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand). Prosjektet består av fire komponenter: - En kartlegging av kulturskoletilbudet i de fem storbyene. - En kartlegging av hvilke sosioøkonomiske grupper som bruker kulturskolene og hvem som ikke gjør det. - En kartlegging av hva som fungerer som barrierer for bruk. - En ytterligere analyse av innvirkningen av nylig iverksatte inkluderingstiltak i Trondheim kommune.Inkluderende kulturskole. Kulturskoletilbudet i storbyenepublishedVersio

Mellem deltagelse og publikumsudvikling - om kvalitative forandringer i kulturinstitutionen

Publicly funded cultural institutions are facing two different, albeit interrelated, discourses which challenge the traditional conception of the audience as “passive” recipients of excellent art and culture. The one stems from a general expectation among the public of “participation” in terms of interactivity and co-creation. The other originates from a cultural policy agenda of “audience development” and aims to counter the fact that some groups in society do not attend publicly supported culture. In this article we analyze three cultural projects, which are all part of Aarhus 2017 (Aarhus as a European Capital of Culture). We look at how the three projects are positioned between a broad participation discourse and a narrow audience development discourse by means of interrogating three different dimensions: product- vs. target-led audience development, change in attitude vs. change in action and finally empowerment vs. employability. Even if differently positioned, the three cases point towards a new kind of cultural leadership which focuses on facilitating user participation rather than expert knowledge.De offentligt støttede kulturinstitutioner møder i dag to forskellige, men beslægtede diskurser, der udfordrer dem til at redefinere deres forhold til publikum som ”passive” modtagere af kunst og kultur af høj kvalitet. Den ene kommer fra den generelle kulturelle vending mod ”deltagelse”, der skaber forventninger om interaktivitet og samskaben. Den anden kommer fra den kulturpolitiske dagsorden om publikumsudvikling, der ønsker at modvirke den sociale skævhed i anvendelsen af den offentligt støttede kultur. I artiklen analyserer vi tre forskellige kulturprojekter, der alle er en del af Aarhus 2017 (Aarhus som europæisk kulturhovedstad). Vi undersøger, hvordan de positionerer sig i feltet mellem den brede deltagelsesdiskurs og den snævre publikumsudviklingsdiskurs ved at se på tre forskellige dimensioner: produkt- vs. modtagerorientering, holdnings- vs. handlingsændring og empowerment vs employability. Trods indbyrdes forskelle peger de tre cases på en ny form for kulturelt lederskab, der ikke baserer sig på traditionel kunstfaglig ekspertviden, men på at facilitere medinddragelse