Marseille et Oslo : des stratégies entrepreneuriales pour transformer le front de mer

En Europe, les villes élaborent, le plus souvent, des stratégies entrepreneuriales pour réaménager leurs fronts de mer. Ces stratégies visent à rentabiliser l’espace urbain et portuaire pour attirer des investissements, des entreprises, des cadres supérieurs et des touristes. La gouvernance des waterfronts est caractérisée par un réseau d’acteurs publics et privés qui collaborent. Les objectifs sont la valorisation de l’espace par la création d’un paysage esthétisé et d’animations continues. La « pluralité » apparaît de manière générale comme un mot-clé, mais la diversité sociale et l’inscription des opérations dans les objectifs globaux de la ville, sont-elles prises en compte ? Cet article traite de la relation entre les stratégies entrepreneuriales et les stratégies urbaines à partir de l’analyse des opérations Euroméditerranée à Marseille et Fjordbyen à Oslo. À partir de l’analyse des formes de gouvernance, d’aménagement concerté, des fonctions et des nouvelles formes urbaines produites, ces villes développent des fronts de mer similaires malgré les différences de contexte.European cities most often include contractors as part of the strategy of waterfront development. These strategies aim to make urban and port space cost effective by attracting investments, firms, senior managers, and tourists. Governance of waterfronts is characterized by a network of pubic and private actors who collaborate by creating an aesthetically pleasant and multifunctional landscape that invites round-the-clock activities. Diversity of activity is a key objective, but questions remain about whether the social diversity of the cities will be taken into account. The relationship between entrepreneurial and urban strategies is analyzed in two waterfront operations, the Euroméditerranée in Marseilles and the Fjordbyen in Oslo. Analysis of forms of governance forms, concerted development of functions, and new urban forms suggest that these cities are, in spite of their contextual differences, developing similar kinds of waterfronts

Selvpresentasjoner på nettstedene av bykommunene i Østfold og Buskerud

Last ned gratis Informasjonen som finnes på kommunenes hjemmesider fungerer også som en form for selvpresentasjon som er med på å forme bildene av byene. Siden byene ønsker å øke sin tiltrekking overfor bosetting, næringsetablering og turisme, vil nettsidene ha betydning: hvilket image bygger informasjonen opp om, og får disse gruppene de opplysningene de har behov for? Notatet presenterer en evaluering av de ti bykommunenes hjemmesider og gir konkrete råd og anbefalinger om utforming av form og innhold

Planning for Polycentricity. The Development of a Regional Plan for the Oslo Metropolitan Area

Polycentricity has become a principle of strategic regional planning in order to concentrate land use and optimise infrastructure. This paper discusses the possibilities and challenges for a polycentric strategy in relation to Norwegian regional planning. The focus is on the spatial strategy in The regional plan for land use and transport for Oslo and Akershus, and its reception among local authorities, upon which the plan’s implementation depends. We have studied the plan’s aims and principles in relation to the interests of municipal and district councils as these are communicated in consultative statements in the planning process. The plan aims to increase competitiveness, sustainability, efficient land-use and transport in the region. Polycentric principles are favoured in order to ensure territorial cohesion based on the aims. Even though the plan is generally supported, local authorities point to the risk of intra-regional competition, unequal resource distribution, and unsustainable densification in regional centres. These are challenges that may hamper the sustainable development of the Oslo metropolitan area

Det fysiske bysentrum i bykommunene i Østfold og Buskerud - den besøkendes blikk

Last ned gratis Hva ser vi på kommunenes nettsider og hva ser vi i virkeligheten? Noen sentrale påstander fra hver bykommune blir vurdert og diskutert etter et besøk på stedet. Generelt legger nettstedene liten vekt på fysisk presentasjon. Det gjelder både fortrinn og svakheter ved byene. Dermed utnyttes ikke mulighetene nettet gir for visuell visning. Særlig er boligområdene usynlige på nettsidene. Besøkene i byene viser at mye er gjort for å heve den estetiske kvaliteten de siste årene, særlig i bysentrum. Det mest negative fysiske trekk ved byene er innfartsveiene, det første som møter den besøkende

Sluttevaluering av Helse og omsorg i plan

Dette er sluttrapporten til en fireårig følgeevaluering av «Helse og omsorg i plan», et etter- og videreutdanningsprogram på masternivå med mål om å øke kunnskap om helse, folkehelse og planlegging i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og fylkesmenn

Storbyforskningsprogrammet

Siden 1987 har storbyene og KS finansiert et eget forskningsprogram for å få fram relevant og nyttig kunnskap for byenes rolle som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Dette prosjektet forteller historien om programmet i store trekk, med vekt på kontinuitet og endring i tematiske satsinger, organisering og samarbeid og hvordan funn er blitt brukt i storbyenes eget arbeid. Vi identifiserer seks faktorer som er avgjørende for å få til det gode storbyforskprosjektet. Gå til den digitale versjonen av rapporte

Midtveisevaluering av Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027

Rapporten er en midtveisevaluering av det nasjonale Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027, som har et særlig søkelys på barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Hovedmålet for programmet er at kommunene har etablert et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid, og integrert psykisk helse og rusmiddelforebygging som del av dette. Et av programmets viktigste virkemidler er å styrke et kunnskapsbasert folkehelsearbeid gjennom en tilskuddsordning for kommunale tiltak, som er evalueringens primærfokus. Kjennetegn, utfordringer og suksessfaktorer i kommuners tiltaksutvikling, og nytteverdien av nasjonale og regionale verktøy og strukturer som skal understøtte dem, er vurdert i lys av programmets mål om at tiltakene skal styrke et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid i kommunene. Studien finner at programmet har nådd langt i å møte hovedmålet, men at det er nødvendig at den helhetlige og systematiske tilnærmingen som programmet representerer og utvikler ressurser for, fortsatt bør være en motor for virkemiddelutviklingen og ressursene i programmet

Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt

Denne rapporten handler om sosial ulikhet i helse i Norge – omfang, utviklingstrekk, årsaker og konsekvenser, og den politikken norske myndigheter fører og bør føre for å redusere sosiale ulikhet i helse i Norge. Rapporten er resultatet av et arbeid som Høgskolen i Oslo og Akershus har utført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Forskning for framtidens byer

Denne rapporten omfatter en kartlegging og vurdering av norsk by- og byrelatert forskning de siste 8-10 åra. Kartleggingen peker mot forskningsområder for framtidens byer stillet overfor en ny global agenda. Kartleggingen danner bakgrunn for en økt satsing på byrelatert forskning og er gjort på oppdrag fra Forskningsrådet