Dronningens gate 3-7 mfl, Moss. Kulturminnefaglig vurdering av bebyggelse og mulighetsrom

NIKU har på forespørsel fra DARK Arkitekter og Olav Thon Gruppen gjort en vurdering av verneverdier som berøres i forbindelse med planforslag for Dronningens gate 3-7 mfl (Amfisentret) i Moss. Denne vurderingen utgjør et kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av kvartalet og en videre dialog med tiltakshaver om hvordan utbygging av kvartalet kan gjøres på en måte som er tilpasset omkringliggende kulturhistoriske verdier knyttet til bebyggelse og byrom

Lars Hilles gate 25 Bergen Kommune. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø

NIKU har fått i oppdrag av ENTRA AS å utarbeide konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Lars Hilles gate 23-25. Formålet med denne planen er å regulere ubebygde tomter i Lars Hilles gate 23-25 for kontor og forretningsvirksomhet med parkeringsplass under bakkenivå. Ut fra 0-alternativet vurderes her tre alternativer: Alternativ 1 er en minimumsløsning på 22 meter; Alternativ 2 er mediumsløsning på 27 meter og Alternativ 3 er maksimumsløsning på 35 meter som er den løsningen Entra ønsker. Alternativ 0 omfatter i tillegg til dagens situasjon også forventede endringer i analyseperioden uten at tiltaket blir gjennomført. Det pågår flere byggesaker i planområdet/kvartalet og området rundt. Godkjente byggesaker i influensområdet er derfor her inkludert i 0-alternativet. Formålet med denne rapporten er å belyse hvilke konsekvenser de planlagte tiltakene vil få for kulturminner og kulturmiljøer som blir berørt av disse tre alternativene. Bergen kommune har i sine overordnede planer satt flere krav til byutvikling når det gjelder høyder, utforming, materialbruk og byrommenes detaljer/kvalitet. Konsekvensutredningen utfordrer ikke de grunnleggende kravene her. Alternativene vurderes i forhold til tre kulturmiljøer i planområdet og i influensområdet: Nygårdshøyden Murbyen, Bygningsmiljøet Nedre Nygård og kulturmiljøet Byrom og gateløp. Bygningsmiljøet Nedre Nygård er delt i tre undergrupper og verdivurderes i forhold til kvartalsbebyggelsen og kulturminner i planområdet, høyhusmiljøet og nyere tids kulturminner med vernestatus i influensområdet. Kulturmiljøet Byrom og gateløp vurderes som del av et større landskapsrom, gateløp, byrom og bebygd sammenheng. Nygårdshøyden Murbyen vurderes som område å ha høy verdi. Bygningsmiljøet Nedre Nygård og kulturmiljøet Byrom og gateløp vurderes begge å ha middels verdi. Alle alternativene medfører ikke direkte påvirkning eller skade på kulturmiljøene. Påvirkningene for kulturmiljøene i planområdet og i influensområdet omfatter en visuell påvirkning. Ut fra alle alternativene vurderes Alternativ 1 som mest positivt for disse tre kulturmiljøene. Per i dag har kvartalsbebyggelsen der planområdet inngår flere brudd i bygningsrekkene i form av bygningshøyder. Alt.1 vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøene og deres omgivelser ved gjennomopprettelsen av sammenhengende kvartalsstruktur. Totalt vurderes Alt.1 til å ha liten positiv konsekvens. Alternativ 2 vil føre til større variasjon i byggehøydene i det kvartalet som planområdet inngår, men ut fra den totale vurderingen vil Alternativ 2 samlet sett ha bare liten negativ konsekvens for Nygårdshøyden Murbyen, Bygningsmiljøene og Byrom og Gateløp. Alternativ 2 vil redusere brudd i bygningsrekkene i form av gatekryss, plasser og større variasjon i bygningshøydene langs Lars Hilles gate. Alternativ 3 vurderes som å ha middels negativ konsekvens for kulturmiljøene. Oppføring av et bygg på 35 meter vil svekke sammenhenger mellom disse kulturminnene og omgivelsene. Alternativ 3 er i strid med maksimal byggehøyde 27 meter som er angitt for Bergen kommuneplan sentrum. Alternativ 3 vil være eksponert i det overordnede landskapsrommet i Nygårdsgaten og oppover langs Nygårdshøyden. Ut fra vurderingene som er gjort i denne utredningen synes hensynet til kulturminner vanskelig å ivareta ved en byggehøyde på 35 meter

Kyststi Bestumkilen. Kulturminneverdier på strekningen Vækerø - Maritim

Bymiljøetatens ønske om å anlegge kyststi langs Bestumkilen berører kulturminneverdier knyttet til hvordan møtet mellom land og sjø ivaretas samt hvordan den sjøraleterte virksomheten til båtforeningene, Oslo kajakklubb og Bestumkilen Roklubb kan opprettholdes. Selve kystlinjen vurderes ikke som spesielt sårbar, men i lys av tidligere utfyllinger og muligheten for å opprettholde sjønærheten for omkringliggende landområder også i framtiden vil en kyststi som fortrinnsvis anlegges på land være å foretrekke. Den sjørelaterte virksomheten i planområdet utgjør en sentral del av områdets identitet og karakter, og anleggene som er oppført med henvendelse mot sjøen er mest sårbare for tiltak som griper inn i denne sammenhengen. Spesielt gjelder dette Oslo kajakklubbs anlegg og opprinnelige klubbhus. Kranen for båtopptak og sjøsetting i Drammensveien 214 er sentral for virksomheten på eiendommen. Kyststien bør søkes anlagt på en måte som opprettholder muligheten for disse aktivitetene og ivaretar den sjørelaterte aktiviteten som finnes i området

DIVE‐analyse for Fredrikstad byområde. Vedlegg til Fortettingsstrategi for Fredrikstad

DIVE‐analysen for Byområdet Fredrikstad er utarbeidet som grunnlag for en fortettingsstrategi for Fredrikstad og følger som vedlegg til selve fortettingsstrategien. Riksantikvarens DIVE‐metodikk ligger til grunn for analysen som er gjort p områdenivå med utgangspunkt å vise hvilke delområder som er sårbare for fortetting med hensyn til kulturminneverdier og hvilke områder som har kapasitet for fortetting. Fredrikstads overordnede kulturhistoriske trekk er knyttet til Elverommet, Gamlebyen, Plankebyen og Industriutviklingen etter Plankebyen. Innenfor disse overordnede byrommene finnes kulturmiljøer som er representative for denne overordnede historien og som må ses i sammenheng for å forstå Fredrikstad av i dag og for å kunne anbefale fortetting på en måte som ivaretar Fredrikstads historiske karaktertrekk. Disse delområdene/kulturmiljøene er angitt i et sårbarhetskart som oppsummerer DIVE‐analysen og som bidrar til å tydeliggjøre hvilke områder som egner seg for fortetting

Strømsø. Sentrumsutvikling med kulturminner som ressurs

Gjennom en studie av Strømsø avdekkes og identifiseres hvordan sosiale og materielle kvaliteter gis videre liv som kulturminner og spesielt hvordan kvaliteter som i dag ikke er anerkjent som kulturminner kan være sentrale konstituerende elementer knyttet til stedsfølelse og strøkskarakter. Bydelen Strømsø i Drammen er valgt som case på bakgrunn av bydelenes sammensatte karakter samt at den er prioritert som utviklingsområde fra Drammen kommunes side i de kommende år; noe som fordrer at bydelens kvaliteter tas opp til vurdering. Strømsøs mangfold kan gis både fysisk og sosial forankring. Bygningene og byrommene som skaper den fysiske rammen er aldersmessig og formmessig sammensatt og omfatter 1600-tallsbygg og nybygg, 1 1/2-etasjes trehus til 15 etasjes boligblokker, kvartaler inndelt i mange små enkelttomter og bygg og kvartaler med ett sammenhengende bygningskompleks. Bruksmessig består Strømsø av boliger, småbedrifter, handelsvirksomhet, offentlig virksomhet som skole/kirke med gjennomgående god tilgjengelighet med bil. Vår undersøkelse har hatt som mål å vise noen ståsteder for lesing av Strømsø gjennom fokus på skolebarns opplevelse av området, noen utvalgte næringsaktørers oppfatning av Strømsø samt en observasjon og vurdering av et utvalg byrom og bruken av disse. Undersøkelsen av Strømsø er vist gjennom tre ulike bilder som hver på sin måte viser egenskaper eller kvaliteter ved bydelen: - Bilde 1 framkommer gjennom observasjon og analyse av et utvalg byrom på Strømsø og bruken av disse. - Bilde 2 baseres på intervjuer med lokale næringsaktører samt synliggjøring av bygnings-, bruks- og virksomhetshistorie inspirert av Riksantikvarens DIVE-analyse - Bilde 3 baseres på fotodokumentasjon og nærmiljøbeskrivelse framkommet ved at skoleelever i 6.klasse på Brandengen skole ved hjelp av kamera og notatblokk har beskrevet sitt nærmiljø. Identifiserte kvaliteter som tilgjengelighet, variasjon, sentralitet og lave kostnader er analysert gjennom forståelsesrammer og teoretiske tilnærminger som mulighetsrom, As Found og territorialitet for å vise hvordan kulturarvdefinert gjennom bruk og tilegnelse (appropriation) kan utfordre kriteriene som vanligvis brukes for å identifisere kulturminneverdi og dermed fungere som redskaper for å fange opp variasjon og mangfold som urbane kvaliteter som er verdt å ta vare på

Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE-analyse): Hønefoss

Analysen av Hønefoss er gjort med bruk av Riksantikvarens DIVE-metode for kulturhistorisk stedsanalyse. Analysen presenterer Hønefoss historiske utvikling fra hvordan naturgitte forhold skapte grunnlag for en byetablering og hvordan kulturelt og sosialt betingede forhold har formet byen til det den er i dag. Fortolkningen av historien er oppsummert i 8 kulturmiljøer som viser hvilke kulturhistoriske karaktertrekk som preger byen i dag. DIVE-analysens to siste faser er slått sammen for vise hvordan vurdering, muligheter og handlingsrom må ses i sammenheng for å synliggjøre hvordan bygninger, anlegg og kulturmiljøer kan være en ressurs for framtidig byutvikling. Mulighetsrommet vises gjennom forslag til to overordnede grep der sentrale kulturmiljøer synligjøres og aktiveres som del av byens videre utvikling og på den måten understøtter Hønefoss særpreg og kvaliteter

Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE-analyse) Hønefoss

Analysen av Hønefoss er gjort med bruk av Riksantikvarens DIVE-metode for kulturhistorisk stedsanalyse. Analysen presenterer Hønefoss historiske utvikling fra hvordan naturgitte forhold skapte grunnlag for en byetablering og hvordan kulturelt og sosialt betingede forhold har formet byen til det den er i dag. Fortolkningen av historien er oppsummert i 8 kulturmiljøer som viser hvilke kulturhistoriske karaktertrekk som preger byen i dag. DIVE-analysens to siste faser er slått sammen for vise hvordan vurdering, muligheter og handlingsrom må ses i sammenheng for å synliggjøre hvordan bygninger, anlegg og kulturmiljøer kan være en ressurs for framtidig byutvikling. Mulighetsrommet vises gjennom forslag til to overordnede grep der sentrale kulturmiljøer synligjøres og aktiveres som del av byens videre utvikling og på den måten understøtter Hønefoss særpreg og kvaliteter

Friluftsliv i byen. Aktiviteter, ønsker og holdninger blant innbyggere i Groruddalen

Bjerke, Tore (m.fl.) 2006. Friluftsliv i byen – aktiviteter, ønsker og holdninger blant innbyggere i Groruddalen - NINA-rapport 191. 44 pp. I denne rapporten presenteres resultater fra et delprosjekt av prosjektet ”Down by the riverside”: Bybefolkningens holdninger og aktiviteter knyttet til natur og kulturminner som et kunnskapsgrunnlag for restaurering og forvaltning av elvelandskap. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Også Oslo kommune (Friluftsetaten), Høgskolen i Oslo (Førskolelærerutdanningen), og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har seinere blitt med i prosjektet. Norges Forskningsråd (Landskap i endring), Oslo kommune (Friluftsetaten), og NVE har støttet prosjektet økonomisk. Hovedmålet med undersøkelsene er å identifisere bybefolkningens interesser for kulturminner, holdninger til og bruk av natur- og kulturlandskap, og hindringer for slik bruk langs Alnaelva i Oslo kommune. Resultatene skal være innspill til den fysiske og økologiske restaurering og forvaltning av området langs elva. Delmål 2 var å måle natur- og kulturminne-relaterte holdninger, preferanser og aktiviteter, samt kulturhistoriske interesser blant voksne i området. For å nå målet ble det foretatt en survey-undersøkelse blant folk i Groruddalen. Etter at 8252 telefonnumre var ringt hadde 3000 sagt seg ville til å besvare skjemaet. Da datainnsamlingen var ferdig hadde 1596 returnert ferdig utfylt skjema. Utvalget har mest sannsynlig vært utsatt for ganske sterke seleksjonseffekter. Det må taes forbehold om denne usikkerheten ved materialet nå estimatene vurderes. Folk med interesse for natur og friluftsliv er trolig overrepresentert. Det kan ha ført til at vi overestimereser den interessen for og kjennskapen til områdene langs Alna, som finnes blant innbyggerne i Groruddalen. Nedenfor følger en kort gjennomgang av noen hovedfunn: - Områdene langs Alnavassdraget er relativt lite besøkt. Svært få oppgir at de bruker konkret nevnte områder. Selv når det gjelder strekningen Alunsjøen til Groruddammen / Trondheimsveien som er mest brukt, svarer 60 prosent at de ikke har brukt området siste år. - Svært få er helt innaktive når det gjelder fotturer og sykkelturer. Den store gruppa av aktive er ganske differensiert med hensyn til hvilke aktivitetsarenaer de bruker. Grønne friområder og skogsområder er mest brukt, men bilveier i folks nærområde er også populære (Tabell 1). - Hver fjerde respondent opplyser at sterkt trafikkerte veier er med på å avgjøre bruker av grøntområdene. (Tabell 2) - Eldre over 65 år opplever oftere enn folk i yngre aldersklasser at barrierer som veier, avstand, dårlig atkomst, lite lyst, for dårlige stier, og utrygghet hindrer dem for mer bruk av grøntområder i nærområdet. (Tabell 2) - Når vi skiller mellom naturkvaliteter og kulturlige/sosiale kvaliteter ser vi at naturkvalitetene kommer høyest opp på folk ønskeliste over Alnaelvas utvikling. Eksempelvis svarer 72 prosent at de ville sette stor eller nokså stor pris på områder hvor de kan oppleve stillhet og ro. Bare 27 prosent sier det samme om ”At det finnes områder hvor det kan samles mange og det er mye aktivitet.” (Tabell 4) - Rundt 3 av 4 respondenter er positive til alle tiltak som kan gjøre grøntområdene langs elva ”mer egnet”. Det gjelder enten det handler om stier, rasteplasser, informasjonstavler (om naturen og om kulturminner), belysning brøyting eller søppelkasser. (Tabell 5) - Et stort flertall på 69 prosent har ingen mening om eksisterende skilting av kulturminner (Tabell 6). Samtidig mener 70 prosent at slikt skilting er viktig (Tabell 7). Groruddalen, Alna, Oslo, friluftsliv, holdninger, kjennskap til området og planer, out-door recreation, attitudes, knowledge on area and plan

Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE-analyse): Berger, Svelvik/Drammen kommune

I forbindelse med ny områderegulering for Berger har NIKU utarbeidet en kulturhistorisk stedsanalyse med bruk av DIVE-metoden. Medvirkning er utført ved gjestebud-modellen der 29 verter på Berger har samlet lokale innspill til analysen. Bergers karaktertrekk er beskrevet gjennom fem temaer: Landskapet; Spor etter tidlig bosetting; Gårdsmiljøet; Industrisamfunnet (fabrikk, bolig, infrastruktur, andre funksjoner) og andre etableringer; Boligbygging på 1970-tallet. Kvaliteter, sårbarhet og utfordringer for hver av disse karakteristiske elementene er beskrevet med vekt på de mest sentrale elementene som utgjør kulturmiljøet på Berger. Avslutningsvis er det angitt mulighetsrom og prinsipper som anbefales lagt til grunn for å ivareta og bygge videre på disse kvalitetene i det videre arbeidet med områdeplanen for Berger. DIVE-analysens konklusjon er at det tidligere industristedet Berger utmerker seg i norsk sammenheng. Det ligger i et vakkert kulturlandskap, omgitt av markante koller ut mot fjorden, og framstår som et helhetlig kulturmiljø med harmonisk småhusbebyggelse og større, gamle industribygninger med høy materialkvalitet. Tettstedet rommer spennende historier og immateriell kulturarv, i tillegg til varierte kulturminner tilbake til bronsealder. For å ivareta stedets sjeldne kvaliteter trengs strenge planbestemmelser

Transformasjon av industrimiljøer i by. En sammenlignende studie fra Drammen, Larvik og Oslo

Utført på oppdrag fra Riksantikvare