Omsetning av tilført partikulært organisk materiale i fjordbasseng med dype terskler

Utviklingen i fiskeoppdrettsnæringen har ført til at økende antall anlegg blir lokalisert over dypere vann i store fjordområder. Dette medfører at de organiske partikulære utslippene fra fiskeoppdrett (fekalier og forspill) i større grad sedimenterer under terskeldypet i store fjorder. Store fjorder har som regel dypere terskler (> 100 m), men det er begrenset kunnskap om naturlig oksygenforbruk og dermed tilførsel og omsetning av labilt karbon (Fc gC/m2/måned) i denne type fjordbasseng. Til forskjell fra fjorder med terskeldyp mindre enn ca 50m, hvor Fc avtar med økende terskeldyp ned til ca 50-60m, var det en økning av Fc for fjordbasseng med terskeldyp større enn 60-100m. Fc økte fra ca 2 gC/m2/måned i ca 60 m dyp til ca 14 gC/m2/måned i ca 200m dyp. Fc økte lineært med økende saltholdighet i bassengvannet, og dette tyder på økt innblanding av Atlantisk vann. Den økte tilførsel og omsetning av labilt organisk materiale (Fc) i fjordbasseng med terskeldyp mellom ca 60 og 200 m er trolig knyttet til den relativt høye primærproduksjonen i atlantisk vann (Golfstrømmen, Nord - Atlantiske drift) som strømmer inn i Norskehavet /Nordsjøen og lagrer seg inn under den norske kyststrømmen. I et eksempel fra Hardangerfjorden med terskeldyp på ca 180m og midlere bassengdyp på ca 260m, er det beregnet at en fiskeproduksjon på ca. 50 000 tonn per år, med 20 % forspill (maksimalt) over fjordbassenget vil føre til at midlere oksygenminimum reduseres fra ca 5 ml/l til ca. 4,95 ml/l, dvs. med ca 1,3 %. Den marginale effekten på oksygenforholdene i Hardangerfjord-bassenget med økte tilførsler av organisk materiale fra fiskeoppdrettet er et resultat både av det store bassengvolumet og den relativt høye naturlige tilførsel/omsetning av organisk materiale i fjordbasseng med dype terskler.In Norway an increasing number of fish farms are located in large fjords with deeper sills. This results in increased supply of organic matter to the fjord basins. Compared to fjord basins with sill depths shallower than about 50 meter, supply of organic material (Fc) into the fjord basins increased from about 2 gC/m2/month at sill depth 60 meter to about 14 gC/m2/month at sill depth of 200 meter. This increase was most likely due to the higher primary production (about three times) in the Atlantic Water inserted below the less productive Norwegian Coastal Water at 100-200 meter depth. An example is presented for the Hardangerfjord on the influence of organic waste from fish farming (production 50.000 tons per year) on the oxygen consumption in the fjord basin. With sill depth of 180 m and mean basin depth of 260 m, it is calculated that the oxygen consumption will increase about 1.3 %. This modest increase was both a result of the immense basin volume and the relatively high natural supply/turnover of organic material (Fc) into the basin water

Climatic changes in the deep Norwegian coastal waters and Skagerrak 2000-2005 in relation to previous decades

Poste

The Jutland Current: Nutrients and physical oceanographic conditions in late autumn 1989

Hydrography, currents, nutrients, water transparency, in situ chlorophyll fluorescence and primary production were studied during a cruise with R/V "G.O. Sars" to the west coast of Denmark, Skagerrak and Kattegat from 27. November to 6. December 1989. The Jutland Current (JC) was partly blocked during this period, probably because of an intensified inflow of water from the central and northern North Sea ( Northern Jutland Current, NJC). This suggests that the NJC can exert a substantial dynamic control of the outflow of nutrientrich water from the coastal areas of the southern North Sea

Nutrients and Chlorophyll-a from Skagerrak to the Norwegian west coast

In the German Bight the nitrate concentrations have increased after 1980/81 and reached three times the former concentrations in 1987. The phosphate concentrations increased in the sixties and seventies leveling off to about twice the former concentrations and then, in contrary to nitrate concentrations, seems to have decreased after about 1982. The different development of phosphorus and nitrogen eutrophication led to increased N02,3:P ratios after about 1980 in the German Bight water. Due to the general cyclonic water circulation in the North Sea, anthropogenic nutrients in the German Bight are transported into the Skagerrak by the Jutland Current, changing the nutrient conditions in the Skagerrak. Observations in the coastal water outside Arendal show that in the mean winter/spring concentration of inorganic nitrogen (NO2+NO3) and N02,3:P ratio after 1990 have increased 80 - 100 % compared to the 1975 - 80 period, while the mean increase of phosphate was considerably less, about lO %. The yearly mean increase of total phosphorus (Tot P) and total nitrogen (Tor N) was 20 % og 35 % respectively. The relative small increase in phosphate and Tot P after 1975-80 is most likely related to the different development of antrophogenic phosphorus and nitrogen in the German Bight In a mean winter/spring situation the regional impact of antropogenic inorganic nitrogen (N02+N03) and NO2 3:P ratio (> 25% increase relative 1975-80) is calculated to have its border outside Jæren at the southwest coast of Norway. The mean contribution of German Bight water to inorganic nitrogen (N02+N03), phosphate and silicate in the coastal water outside Arendal (0-30 meter) in the winter/spring period is calculated to about 77 %, about 42% and 33% - 57% respectively. The mean contribution of Kattegat surface water to nitrate (N02+N03) varied between 6 % og 15 % and to phosphate/silicate between 20% and 27%. NORSK SAMMENDRAG: En sammenligning mellom observasjoner av næringssalter ved Arendal i perioden 1975-80 og 1990-95 viser at konsentrasjonene av uorganisk nitrogen og N:P forholdet i middel for vinter/vårperioden i 0-30 m har økt med 80-100 % og økningen må betegnes som "markert" i henhold til SFTs kriterier for avvik fra "naturtilstand". Mars og april hadde størst avvik med henholdsvis ca 160 og 140 % økning for uorganisk nitrogen mens økningen i N:P lå mellom 100 og 140 %. For fosfat var midler økning for vinter/vår perioden betydelig mindre (ca 10 %), mens årsmiddel i Tot P og Tot N økte med henholdsvis 20 og 35 %. Økningene i fosfat og Tot P ved Skagerrakkysten inntraff trolig i stor grad før målingene startet i 1975 pga den ulike utvikling i fosfor og nitrogen i bla Tyskebukta fra 1960-årene og utover. Den regionale påvirkning i form av forhøyete konsentrasjoner av uorganisk nitrogen og unormalt høye N:P forhold (økning >25 %) strakk seg i middel for vinter/vår perioden opp til kysten utenfor Jæren, men er beregnet å kunne rekke opp til Karmøy i månedene med største avvik (mars og april). I perioder med innstrømning av Jylland kystvann til Skagerrak var midlere bidrag av "Tyskebuktvann" i en vinter/vår situsjon ca 77 % for uorganisk nitrogen, ca 42 % for fosfat og mellom 57 og 33 % for silikat, mens Kattegat overflatevann bidro med mellom 6 og 15 % til nitrogenkonsentrasjonene mens bidraget til fosfat og silikat var større og lå mellom 20 og 27 %