Løkken Gruber - Oppfølgende undersøkelser

Et tiltak mot vannforurensning i Løkken er å føre forurenset vann gjennom gruva. I 1992/93 ble det gjennomført en undersøkelse av situasjonen etter dette tiltaket. I 1997/98 utførte NIVA en tilsvarende undersøkelse, dels for å vurdere effekten av å lede vannet gjennom gruva, dels for å vurdere hvilken situasjon som kunne oppstå dersom tiltaket av noen grunn skulle opphøre. Undersøkelsen viste at det årlig ble ført 298 tonn jern, 20 tonn kopper og 15 tonn inn i gruva, mens det i samme tidsrom ble pumpet ut 61 tonn jern, 1,1 tonn kopper og 9,5 tonn sink. Dette svarer til en reduksjon i koppermengden på ca. 95 %. Siden 1993 har det vært liten endring i kvalitet og mengde av det vannet som føres inn i gruva. Det samme gjelder det som pumpes ut fra Wallenberg sjakt. I 1994 ble årsaken til denne reduksjonen antatt å være geokjemiske reaksjoner. Undersøkelsen i 1997/98 gir ikke grunn til å endre denne teorien. På grunn av faren for endringer i situasjonen bør overvåkingen i Løkken fortsette

Meråker gruvefelt - Vurdering av vannføring og forurensning

De omfattende reguleringene av vassdragene i Meråker gruvefelt påvirker vannkvaliteten i deler av vassdragene i betydelig grad. Det er spesielt i nedre deler av Torsbjørka og i Stjørdalselva mellom Grønbergdammen og tilløpet fra Meråker kraftverk nedenfor Nustadfossen at det til tider kan forkomme høye tungmetallkonsentrasjoner som har sammenheng med reguleringen

Killingdal Gruber, Avrenning fra velte. Resultater fra målinger 1993-1998

En automatisk målestasjon for registrering av utetemperatur, nedbør, temperatur i velte samt vannmengde som renner inn i Killingdal gruve har vært i drift siden høsten 1992. I tillegg er det tatt vannprøver for kjemisk analyse. Hensikten med målingene har vært å overvåke virkningen av tiltak som ble gjennomført i 1991. Velten utenfor gruva ble dekket med morene. Drensvannet fra velten ble så ført inn i gruva gjennom den tidligere vannstollen. Resultatene tyder på at morenelaget holder tilbake forholdsvis lite vann, men at det i stor grad hindrer oksidasjon av kis i velten. Temperaturmålinger i velten tyder på at oksidsasjonen av kis er sterkt avhengig av tilgang på oksygen. I perioder har det vært åpninger inn til gruveavfallet, noe som har økt omsetningen. Transport av kopper og sink i vannet som føres inn i gruva er betydelig mindre enn det som tidligere ble sluppet ut fra gruveområdet. Årlig transport av tungmetaller i drensvannet som føres inn i Killingdal gruve var i 1998 0,35 tonn kopper og 2, 9 tonn sink

Røstvangen gruve - Undersøkelser 1993-98

I 1993 ble det gjennomført tiltak for å redusere forurensningstransporten fra Røstvangen gruve. Avfall i gruveområdet ble brakt under vann og en tipp ved oppredningsverket ble tildekket med plastmembran og morene. Bekken fra gruveområdet ble ledet til et område uten avløp på overflaten. NIVA har fulgt opp forurensningssituasjonen i området med vannføringsmåling og prøvetaking for kjemisk analyse. Vannkvaliteten i Tunnavassdraget og Stubbsjøen er klart forbedret, først og fremst fordi bekken fra gruveområdet ikke lenger renner til vassdraget. Transporten av tungmetallene kopper og sink fra gruveområdet er etter tiltakene redusert med ca. 50 % og utgjør i dag ca. 700 kg kopper og ca. 400 kg sink pr. år. Forurensningen i området rundt oppredningsverket er betydelig redusert, men vannet i et lite tjern (Tjønnegga) har fortsatt relativt høye konsentrasjoner av forurensningskomponenter fra gruveavfall. Vannet her og i en brønn i nærheten er lite egnet som drikkevann

Analyse av avløpsvann for Nyegaard & Co A/S orienterende forsøk for å belyse nedbrytbarhet og eventuell giftvirkning av stoffene Toluen og N. N-Dimethylformamid (DMF)

FORSØKENE UTFØRT ETTER BOF-ANALYSENS PRINSIPP OG I HACH MANOMETRISK APPARATUR. STOFFENE BLE LØST I STANDARD BOF FORTYNNINGSVANN I KONSENTRASJONER SOM VILLE VÆRE RELEVANTE VED UTSLIPP I RESIPIENTNyegaard & CO. Osl

UNDERSØKELSE AV STRAUMVATN FOR ELKEM-SPIGERVERKET A/S - SALTEN VERK (FORELØPIG RAPPORT)

KJEMISKE UNDERSØKELSER AV STRAUMVATN OG ENKLE SEDIMENTERINGSFORSØK MED STØVET VEDRØRENDE DEPONERING AV SIO2-STØV VED EN EVENTUELL RENSING AV RØYKEN FRA SMELTEVERKETElkem Spigerverket, Salte

Project 3.4. Improvement of the environment deteriorated by metal mining activity. Project report for phase I and programme of work for phase II

The Zlatè Hory Mining District is the biggest mineral deposit of base metals in the Czech republic. The mining has been going on for many centuries and the water and ground is polluted by heavy metals from the mines. The concentrations of copper and zinc in the brooks draining the area is comparable to the concentrations found in Norwegian mine polluted rivers. The biology in the brooks is a affected and in some parts of the river system there is no fish. The river through Zlatê Hory is a tributary to the River Odra in Poland. To be able to compare the results from this area an intercalibration of methods for chemical analysis was performed. The results are given in this report.The Norwegian Minitry of Environmen

A/S Sulitjelma gruber. Undersøkelse av Langvatn som deponeringssted for avgang

UNDERSØKELSER AV DE FYSISK,KJEMISKE OG BIOLOGISKE FORHOLD I SULITJELMAVASSDRAGET I PERIODEN 1973-1975. DESSUTEN ER DET FORETATT SEDIMENTERINGSFORSØK OG LAGRINGSFORSØK MED DEN NÅVÆRENDE FLOTASJONSAVGAN

Kartlegging av forurensningstransport fra Ertelien Nikkelgruve, Ringerike

Undersøkelse av forurensningstransport fra Ertelien Nikkelgruve i 1993/94 viste at hovedkilde for forurensning var gråbergveltene i området. Det var to hovedtransportveier ut av området, Tjernslibekken og gjennom Åsterudtjern. Total transport ut av området var for nikkel 730 kg/år og for kopper 180 kg/år. Konsentrasjonen av kopper og nikkel i utløp av Åsterudtjern var i gjennomsnitt henholdsvis 253 µg/l og 857 µg/l. Vann fra innsjøen benyttes til jordbruksvanning, men de høye tungmetallkonsentrasjonene gjør vannet lite egnet for dette formål

Vannforsyning og avløpsforhold i Østlandsfylkene - 1967. Rapport I Beskrivelser og undersøkelser av vannforekomster, Generell oversikt over arbeidsopplegg og metodikk

Østlandskomitée