Økologisk mat i sjukehus - status og behov for oppfølging

Kjøkkenledere og miljøledere i sjukehus som har deltatt i matnettverk om økologisk mat, er intervjuet. Mange har en positiv vilje til å bruke økologisk mat og er godt i gang. Dette er de viktigste funnene av intervjurunden: • Rundt om i landet er det forskjellige og delvis uklare målsettinger om bruk av økologisk mat. • De som har et tydelig uttalt mål og en forventning om at de skal nå målet, er kommet lengst med sin satsing. • Av de som er i gang med å arbeide mot et 15 % mål økologisk mat, har flere erfart at det er problemer med leveranser av basismatvarer som melk og grønnsaker. Videre satsing blir gjerne satt på vent. Det blir ikke så aktuelt å gå videre før det de allerede etterspør er på plass. Dette kan bli en tålmodighetsprøve som setter hele den økologiske satsinga i fare. • Negativ omtale av økologisk mat i medier og tvil om politisk vilje til satsing er med og sår tvil om satsingen i sjukehusene. • Flere uttrykker ønske om å bruke mat som er lokalt produsert. Det ville bidratt til å skape større forståelse for bruk av økologisk mat om den også var produsert lokalt. • Stramme budsjetter gjør at mange finner det vanskelig å bruke økologisk mat. De som bare fokuserer på pris, kommer aldri i gang. Det er et ønske at sentrale forhandlinger gjennom den felles innkjøpsordninga kan bidra til mindre prisforskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat til storkjøkken. • Sykehusinnkjøp HF kan forhandle på vegne av mange og dermed ha et større gjennomslag. I den sammenhengen ville det være en fordel om alle helseforetakene hadde en felles strategi for økologisk mat slik at Sykehusinnkjøp HF kunne forhandle ut fra et forutsigbart volum. En ulempe kan være at når det skiftes leverandør gjennom nasjonale avtaler, kan en miste gode leverandører av økologiske varer. • De som bruker økologiske råvarer til å skape en endring i mattilbudet, får gjerne vridd fokuset mer over fra ensidig prisfokus til kvalitet. De bruker økologisk omlegging som en anledning til å utvikle noe nytt. Dette kan bidra til å skape entusiasme og legitimere bruk av økologiske råvarer. • Det er også funnet eksempel på vellykket samarbeid om produktutvikling, der produktet likevel ikke blir brukt på grunn av pris. Det var Sykehuset i Vestfold HF som i samarbeid med lokale bønder kom fram til et kvalitetsprodukt på potet. • Når basisvarene er på plass, kan inspirasjonstiltak og god markedsføring av det økologiske tilbudet gi et videre løft. Eksempel på tiltak er grønne kantinedager med informasjon om økologisk mat. Matvalget kan følge opp med sin veiledningstjeneste de som ønsker hjelp til ulike inspirasjonstiltak

Korn til mat - lokale verdikjeder

Utgangspunkt for rapporten er et ønske fra et bakeri om å etablere en lokal verdikjede for korn til mat i Møre og Romsdal. Aktører fra verdikjeden har sammen med veiledere sett på ulike løsninger som er etablert i Trøndelag. I tillegg er det tatt kontakt med andre gards- og bygdemøller i Midt-Norge for å innhente opplysninger om hva som finnes. For å støtte opp om en videre utvikling i Møre og Romsdal foreslår vi å gjennomføre feltforsøk innen bygg og havre, og i tillegg følge opp det nettverket som er etablert

Mat og bærekraft - matproduksjon og kosthold i et bærekraftperspektiv

En helhetlig tilnærming til begrepet bærekraftig kosthold omfatter hvilke ressurser som går med i produksjonen, om ressursene er fornybare, ulike miljøkonsekvenser som klimagassutslipp, forurensing fra produksjonen og effekter på biologisk mangfold. I tillegg har sosiale og økonomiske forhold, inkludert matsikkerhet, betydning for bærekraft. Det er godt belegg for at et kosthold med mer plantemat og mindre kjøtt enn det norske forbrukere i gjennomsnitt spiser, vil være et steg i bærekraftig retning, både når det gjelder helse og miljø. Generelt er produksjon av kjøtt mer ressurskrevende og belaster klima og miljø mer enn ved produksjon av planter til mat. Norge har imidlertid svært gode forhold for å produsere melk og kjøtt fra drøvtyggere, og om lag 45 prosent av jordbruksarealet egner seg bare til grasdyrking. Dette gir likevel store muligheter for å øke produksjonen av matvekster, siden planter som dyrkes til mat bare opptar rundt 10 prosent av jordbruksarealet. Økt produksjon av innenlands produserte matvekster, vil øke selvforsyningsgraden, men det må følges opp av at forbrukerne i større grad velger alternativer som kan dyrkes i Norge, og øker bruken av lagringsgrønnsaker, poteter, frukt, bær og norskprodusert korn. Størst selvforsyningsgrad vil vi få med et variert kosthold med melk og kjøtt produsert på mest mulig grovfôr, kombinert med et større innslag av norskproduserte matvekster. I tillegg er redusert matsvinn avgjørende for et mer bærekraftig matsystem. Bærekraft handler i tillegg om driftsmetoder. Økologisk produksjon gir god ressursbruk fordi næringsstoffer går i mer lukka kretsløp og driftsformen bidrar til økt biologisk mangfold sammenlignet med konvensjonell drift. Videre fungerer økologisk landbruk som en spydspiss med å utvikle bærekraftige løsninger som også tas i bruk i konvensjonelt landbruk. Om det skulle bli en storstilt omlegging til økologisk matforbruk, krever dette en kombinasjon med mindre kjøttkonsum og mindre matsvinn for å ivareta bærekraft totalt sett. De seks rådene for et bærekraftig måltid, som veiledningstjenesten Matvalget har utarbeidet, er faglig godt fundert, og kan med fordel følges både i storhusholdninger og privathusholdninger

Perlitt tilført landbruksjord

På oppdrag av Statoil har NORSØK vurdert om perlitt er egnet som jordforbedringsmiddel. Litteratur på området tyder ikke på at perlitt har uheldige virkninger i jord. Perlitt kan ha positiv effekt på jordas fysiske egenskaper om den blandes inn i kompakt jord

Økologisk landbruk "mellom bakkar og berg"

Ut fra ei tidsrekke på over 20 år, er det ikke store endringer i engavlinger etter omlegging til økologisk drift ved Tingvoll gard. Avlinga varierer og det er interessant å følge med om avlingsnivået ved første og andre slått fortsatt vil ha en svak nedadgående trend, eller om det har stabilisert seg i forhold dagens driftsopplegg og slåtteregime. I tillegg til å analysere innholdet av næringsstoffer i jorda er det viktig å sørge for at kløveren trives, at det ikke blir for mye ugras og at enga fornyes ofte nok for å opprettholde avlingsnivået. Tallmaterialet fra Tingvoll gard dokumenterer en god ressursutnytting regnet ut fra næringsbalanse per daa og nitrogen-effektivitet. Disse parametrene peker likevel mot et større overskudd av næringsstoffer de siste åra, noe som skyldes en høyere andel innkjøpt fôr. Dagens forpaktere på Tingvoll gard ønsker å være mer selvforsynt med fôr enn hva som har vært tilfelle de siste åra. Utfordringen blir å opprettholde økonomi og en høy melkeproduksjon på redusert andel innkjøpt fôr

Organic and conventional public food procurement for youth in Norway

In Norway, public procurement of food to youth is not well developed in comparison to many other European and Scandinavian countries. School meals are only offered in very few primary schools, and the common school meal is a packed lunch (sandwiches) brought from home, consumed in the class room. Subscription schemes for milk were introduced around 1970, and for fruit around 1995. Organic milk and fruit is offered only in some regions. Since 2007, fruit is served without payment in all schools with a lower secondary level (class 8-10 or 1-10). This effort was introduced as a first step to develop a free school meal in all public schools, which is a goal of one of the political parties in the current government. As in many other European countries, free school meals were offered (especially to poor children) in schools in the larger Norwegian cities around 1900. However, these meals were criticised for being unhealthy, and replaced by whole grain bread, milk and vegetables around 1930. Increasing private wealth, and increased demand for investments in school buildings, books etc changed the public priority and free school meals disappeared in Oslo around 1960. Today, there is not a general agreement about the optimal school meal composition, and whether or not the meals should be funded by the public. However, the increasing length of the school day and unsatisfactory scores of Norwegian pupils in international comparison tests (e.g. PISA) makes the school meal sector highly relevant in the public debate. Three cases that will be studied in a research project about public organic food procurement for youth are briefly described: The municipality of Trondheim, Øya music festival in Oslo and the Air Force Academy. (Increased) serving of organic food is an important aim in all these cases, and young people are an important target group. The report is produced within the project “innovative Public Organic food Procurement for Youth”, iPOPY, and will be updated and revised during the project period (2007-2010)

Bærekraftig matproduksjon

Dagens norske jordbæråkrer sprøytes i gjennomsnitt seks ganger og potetåkrer sju ganger i løpet av sesongen.Framtidas matproduksjon må i langt sterkere grad baseres på resirkulering av organiske ressurser slik økologisk landbruk gjør

Økologisk mat i barnehagen

I veilederen Økologisk mat i barnehagen vil du få inspirasjon til å velge miljøvennlig og ernæringsriktig mat i barnehagen. Matvaner og holdninger til mat dannes tidlig. Et bevisst forhold til mat, helse og miljø fra ung alder er viktig for å ta fornuftige valg senere i livet