Implementering av FNs bærekraftsmål i det norske Arktis : et fiks ferdig rammeverk?

I denne artikkelen drøfter vi utfordringer knyttet til bruk av FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling som rammeverk for det norske Arktis. Agenda 2030 fremstår som et globalt ovenfra-og-ned-tilnærming med behov for lokale nedenfra-og-opp-løsninger. I teorien kan man kombinere ovenfra-og-ned- og nedenfra-og-opp-tilnærminger til implementering av offentlig politikk dersom handlingsfrihet, ressurser og ansvar legges hos de lokale aktørene og konstruktive tilbakemeldinger gis til dem som er på toppen. Våre funn indikerer at en slik kombinasjon av de to tilnærmingene er problematisk når det gjelder Nord-Norge. For det første: Etter å ha forpliktet seg sterkt til FNs bærekraftsmål på internasjonalt og sentralt nasjonalt nivå ser det ut til at den norske regjeringen har presset på for at lokale myndigheter skal implementere Agenda 2030. Dagens tilnærming er ovenfra-og-ned. For det andre har Nord-Norge unike geografiske og demografiske kjennetegn – mennesker i små samfunn med store avstander mellom seg. De fleste av kommunene i Nord-Norge mangler ganske enkelt ressurser til å håndtere Agenda 2030 på en strategisk måte. Videre viser vi, i lys av et målingseksempel av Nord-Norge basert på indikatorene for Agenda 2030, at det er betydelige forskjeller mellom Nord-Norge og landet som helhet. For å tette dette gapet i praksis kan det være behov for større strukturelle transformasjoner. Til slutt: Fra det som kan avledes fra tilgjengelige data, mangler Agenda 2030 enkelte mål og indikatorer som er relevante for Arktis.Implementering av FNs bærekraftsmål i det norske Arktis: et fiks ferdig rammeverk?publishedVersio

Implementering av FNs bærekraftsmål i det norske Arktis: et fiks ferdig rammeverk?

I denne artikkelen drøfter vi utfordringer knyttet til bruk av FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling som rammeverk for det norske Arktis. Agenda 2030 fremstår som et globalt ovenfra-og-ned-tilnærming med behov for lokale nedenfra-og-opp-løsninger. I teorien kan man kombinere ovenfra-og-ned- og nedenfra-og-opp-tilnærminger til implementering av offentlig politikk dersom handlingsfrihet, ressurser og ansvar legges hos de lokale aktørene og konstruktive tilbakemeldinger gis til dem som er på toppen. Våre funn indikerer at en slik kombinasjon av de to tilnærmingene er problematisk når det gjelder Nord-Norge. For det første: Etter å ha forpliktet seg sterkt til FNs bærekraftsmål på internasjonalt og sentralt nasjonalt nivå ser det ut til at den norske regjeringen har presset på for at lokale myndigheter skal implementere Agenda 2030. Dagens tilnærming er ovenfra-og-ned. For det andre har Nord-Norge unike geografiske og demografiske kjennetegn – mennesker i små samfunn med store avstander mellom seg. De fleste av kommunene i Nord-Norge mangler ganske enkelt ressurser til å håndtere Agenda 2030 på en strategisk måte. Videre viser vi, i lys av et målingseksempel av Nord-Norge basert på indikatorene for Agenda 2030, at det er betydelige forskjeller mellom Nord-Norge og landet som helhet. For å tette dette gapet i praksis kan det være behov for større strukturelle transformasjoner. Til slutt: Fra det som kan avledes fra tilgjengelige data, mangler Agenda 2030 enkelte mål og indikatorer som er relevante for Arktis