Use of alcohol and drugs by Norwegian employees: a pilot study using questionnaires and analysis of oral fluid

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The use of alcohol and drugs may affect workplace safety and productivity. Little is known about the magnitude of this problem in Norway.</p> <p>Methods</p> <p>Employee recruitment methods with or without individual follow-up were compared. The employees filled in a questionnaire and provided a sample of oral fluid. Samples were analysed for alcohol, ethyl glucuronide (EtG; a biological marker of recent large alcohol intake), psychoactive medicinal drugs and illegal drugs.</p> <p>Results</p> <p>Participation rates with and without individual follow-up were 96% and 68%, respectively. Alcohol was negative (≤0.1 mg/ml) in all samples, but 21.0% reported the intake of alcohol during the last 24 h. EtG was positive (>2.2 ng/ml) in 2.1% of the samples. In-efficiency or hangover at work during the past year was reported by 24.3%, while 6.2% had been absent from work due to the use of alcohol. The combination of self-report and analytical testing indicated that medicinal or illegal drugs had been used during the last 48 h by 5.1% and 1.7% of the participants, respectively; while only 4.2% and 0.4% admitted the use in the questionnaire.</p> <p>Conclusions</p> <p>Self-reported data suggest that hangover after drinking alcohol appears to be the largest substance abuse problem at Norwegian workplaces, resulting in absence and inefficiency at work. Analysis of oral fluid revealed that the use of illegal drugs was more common than drinking alcohol before working or at the workplace. The analysis of oral fluid may be a valuable tool in obtaining additional information on alcohol and drug use compared to using questionnaires alone.</p

Utvikling og validering av analysemetode for screening av kalsiumantagonister i fullblod/obduksjonsblod med LC-MS

SAMMENDRAG En liquid chromatography-mass spectrometry (LC-MS) screening metode for bestemmelse av kalsiumantagonistene amlodipin, felodipin og isradipin i fullblod/obduksjonsblod ble utviklet. Diazepam-d5 ble brukt som intern standard. Til prøveopparbeidelsen ble det utført felling av fullblod med acetonitril og metanol, videre ble det benyttet automatisert fast-fase ekstraksjon (SPE) med omvendt fase og kationbytter (mixed mode, Oasis® MCX 1cc, 30 mg) stasjonærfase. SPE-prosedyren var en modifisering av en tidligere utviklet SPE-metode for amlodipin og 13 andre hjertemedisiner. Eksperimentell forsøksdesign ble benyttet for å optimalisere prøveopparbeidelsen ved å studere variablene i et 23 faktorforsøk. Dette faktorforsøket ble satt opp på grunnlag av et preliminært faktorforsøk (24). Til HPLC-separasjonen ble det benyttet et omvendt fase separasjonssystem med C18 kolonne (Atlantis dC18, 2,1 x 150 mm) og mobilfase bestående av 10 mM ammoniumformatbuffer pH 3,1 (A) og acetonitril (B) (v/v). Det ble brukt en lineær gradient fra 90:10 A:B til 10:90 A:B på 10 minutter. Amlodipin, felodipin og isradipin ble detektert med selected ion monitoring (SIM) på MS. Analysemetoden ble validert og viste tilfredsstillende resultater. Metoden ga et ekstraksjonsutbytte på 70 ± 1,5 % for amlodipin, 83 ± 5 % for felodipin og 84 ± 4 % for isradipin. Lineariteten/kurvetilpasningen var god for amlodipin, felodipin og isradipin i hele det undersøkte område med en korrelasjonskoeffisient bedre enn 0,997 for alle stoffene. Presisjonen var god og viste et relativt standardavvik mellom 2,4-14 % for intradag variasjon og 5,4-23 % for interdag variasjon for alle stoffene. Nøyaktigheten var tilfredsstillende for alle stoffene, med et intradag avvik på 19 % eller mindre og interdag avvik mindre enn 15 %. Minste detekterbare konsentrasjon (MDK) og minste kvantifiserbare konsentrasjon (MKK) ble beregnet på to måter. Den ene beregningsmåten ga minste detekterbare konsentrasjon (MDK) 0,07 µmol/l, 0,5 µmol/l og 0,03 µmol/l for henholdsvis amlodipin, felodipin og isradipin, og minste kvantifiserbare konsentrasjon (MKK) ble 0,2 µmol/l, 0,7 µmol/l og 0,08 µmol/l for henholdsvis amlodipin, felodipin og isradipin. Den andre beregningen ga MDK 0,02 µmol/l, 0,5 µmol/l og 0,03 µmol/l for henholdsvis amlodipin, felodipin og isradipin, mens MKK ble 0,04 µmol/l, 0,5 µmol/l og 0,08 µmol/l for henholdsvis amlodipin, felodipin og isradipin. Resultat fra et robusthetsfaktorforsøk (25-1) for prøveopparbeidelse og SPE-ekstraksjonen viste ikke statistisk signifikante funn, og metoden ble bestemt til å være tilfredsstillende robust. Analysemetoden viste seg å være spesifikk for amlodipin, felodipin og isradipin basert på at en rekke (n=80) andre medikamenter/stoffer ble analysert på metoden uten å gi noen falske positive resultater. Ioneundertrykking/ioneforsterkning fra andre stoffer og fra matriks ble undersøkt, men ikke observert å være et problem