Overvåking av sjøområdet utenfor Utnes, Hisøy. Delrapport 7: Bløtbunnsfauna 1981, 1983 og 1985. Sedimenter

Det er påvist sterk økning i antall arter og individer fra 1981 til 1985 på stasjonen nærmest utslippet. Dette er tolket slik at utslippet hittil har hatt en stimulerende effekt på produksjonen og at de organiske tilførsler til nærområdet har vært omsatt av organismesamfunnet. Tilstanden kan være labil og kan endres raskt. Sømskilen var det området som visste sterkest tegn på organisk overbelastning. Årsaken er transport fra Nideelva. De øvrige stasjonene synes upåvirket av utslipp og elvetransport

Resipientundersøkelse av Presteidfjorden Hamarøy kommune, Nordland fylke

Kartlegging av strømbildet ved strømseil er foretatt på opp til syv dyp på tilsammen tre stasjoner utenfor planlagt utslippsted. Registreringene er foretatt ved motsatte tidevannsituasjoner, hydrografiske snitt er tatt på fire stasjoner og kvantitativ benthos på en. Fjorden har et meget godt oksygenregime og tilfredstillende hydrografi til å fungere som resipient for planlagt utslippHamarøy kommun

Bløtbunnfaunaen i Tvedestrandsfjorden. Resultatene fra 1983, 1984 og 1986

Syv stasjoner er prøvetatt i tre år: 1983, 1984 og 1986. Bunnmiljøet i fjorden til og med Sagesund var sterkt forstyrret, med sulfider i sedimentet alle tre årene. Den dypeste stasjonen var azooisk ved alle prøvetakinger. De øvrige stasjonene innenfor Sagesund var dels azooiske dels med en ekstrem utarmet fauna. Det kunne ikke påvises noen utviklingstendens på disse. På de ytre stasjonene (utenfor Sagesund) viste 1986 en til dels sterk øking i antall arter og individer i forhold til de foregående år. Forklaringen er usikker. Tre forhold styrer miljøet i fjorden: Hemmet vannutskifting, deponert sagflis og kommunale utslipp. Elementer i et tilførselsbudsjett er satt opp. Det er gitt enkelte konkrete anbefalinger

Resipientundersøkelse av Presteidfjorden Hamarøy kommune, Nordland fylke

Kartlegging av strømbildet ved strømseil er foretatt på opp til syv dyp på tilsammen tre stasjoner utenfor planlagt utslippsted. Registreringene er foretatt ved motsatte tidevannsituasjoner, hydrografiske snitt er tatt på fire stasjoner og kvantitativ benthos på en. Fjorden har et meget godt oksygenregime og tilfredstillende hydrografi til å fungere som resipient for planlagt utslip

Egnethetsundersøkelser for havbruk i Aust-Agder fylke

Det er foretatt kvantitativ bunnprøvetaking på 25 lokaliteter langs hele kysten av Aust-Agder. Stasjonene ble valgt på forhånd på grunnlag av kartmessige betraktninger. Ved fortolkninger av materialet er det lagt vekt på biologiske parametre: Artsindeks, artsmangfold, andel ømfintlige arter og log-normalfordeling. Det er utviklet en ny parameter: egnethetsindeks som integrerer artsindeks og artsmangfoldet. Dette har gjordt det mulig å komme frem til et tallmessig uttrykk for egnethet

Overvåking av bløtbunnfaunaen i fjordene ved Lillesand 1983-1986

Fem stasjoner er prøvetatt (hvorav en kun i 1983) i 1983, 1985 og 1986. I perioden undersøkelsen har pågått har det ikke vært mulig å påvise noen utviklingstendens i retning av forverring hverken i Tingsakerfjordens sentrale del eller i fjordsystemets største dyp Gullrenna. Lillesand indre havn ble bare prøvetatt i 1983. Stasjonen lå nær et større kloakkutslipp, men var relativt upåvirket av dette. På stasjonene i Tingsakerbassenget var forurensningsvirkninger av organisk stoff ikke påvisbare. I Skallefjordens dypeste del påvistes tydelige tegn på organisk overbelastning, men fjorden er ikke resipient for kommunalt utslipp. Vanntransporten fra Tingsakerfjorden til Skallefjorden er ikke kartlagt. Enkelte stasjoner hadde en stor faunarikdom.Lillesand kommun

Overvåking av sjøområdet utenfor Utnes, Hisøy. Delrapport 6. Dypvannets kvalitet i perioden januar 1983-juni 1985

Kvaliteten på dypvannet i det undersøkte området er god. Oksygenforholdene var ikke på noe tidspunkt dårlige, men undermetning forekom nær utslippet. Næringssaltkonsentrasjonene var representative for dypere Skagerrakvann. Det kan ikke påvises noen utviklingstendens i forhold til perioden 1981-1983. Under den gjeldende spillvannsbelastning viser området ingen tegn til eutrofi, kun et fåtall høye enkeltmålinger av næringssalte

Inventering av molluskfaunaen på Skagerrak-kysten. I 110 kvalitative stasjoner innsamlet fra 1982 til 1989

Rapporten omhandler molluskmaterialet i 110 kvalitative bunnprøver tatt fra 1982-1989. Arbeidet motiveres i behovet for faunistisk kunnskap i en dårlig kartlagt region for å være i stand til å evaluere økologiske forandringer på kortere eller lengre sikt. Rapporten viser 13 nye arter for regionen, 6 nye for Norge og 2 antagelig ubeskrevne arter. Utover det rapporterte foreligger et stort materiale allerede innsamlet og delvis opparbeidet

Overvåking av sjøområdet utenfor Utnes, Hisøy. Delrapport 5. Bløtbunnsfauna 1981-1983

Det er foretatt en kvantitativ og kvalitativ analyse av faunaen på stasjonene i tid og rom. Materialet fra 1981 (preliminær undersøkelse 5 stasjoner) viste til dels meget høy diversitet, lavest på stasjonen nærmest utslippet. Stasjonsnettet i 1983 ble redusert til to. Diversiteten på stasjonen nær utslippet viste en markert økning i forhold til 1981. Mulige årsaker er påpekt i rapporten. Samtlige stasjoner hadde et betydelig innslag av forurensningsømfintlige arterInterkommunalt selskap for tekniske anlegg i Arendal/Grimstad regionen (ITA

Overvåking av Groosefjorden/Vikkilen, Grimstad kommune. Fremdriftsrapport, 1982-84

Groosefjorden/Vikkilen mottar urenset kloakk fra Grimstad by. Utslippsdyp er 35 m og grunnere. Gjennombrytende avløpsstråle hele året. Bassenget har dybder på 80 m. Dypere enn 35 m finner det sted en stagnasjon av vekslende varighet. Fullt oksygensvinn er kun målt ved en anledning. Over 35 m er det ingen tegn til eutrofiering eller annen kloakkpåvirkning med unntak av gjennombrytende avløpsstråle og topper mht colitall i den mørke årstid. Høye overflatetemperaturer sommeren 1982-82 har skapt en sterk lagdeling i vannmassene som kan ha forsterket stagnasjonen i dypet