Motivation for work among non-working disabled people in Norway in a life course perspective

AbstractThe aim of this study is to analyze attitudes towards work among non-working disabled people and to address their motivation in a life course perspective. The background of the study is low employment rates among disabled people. One hypothesis is that a generous welfare system has disincentive effects because replacement rates of social security are too generous. Although the existing evidence is conflicting, some studies of inflow into benefits suggest that the welfare system may have such effects on people in their 50's and 60's. However these studies tend to draw general conclusions. The current article is based on a 2007 Norwegian dataset on the living conditions of disabled people (n=1652). The findings suggest that age has a profound influence on motivation to work and is undoubtedly the most important predictor. Motivation to work among young disabled people tends to be strong but declines in later life. The substantial age effects are discussed in terms of the experience of exclusion and the availability of alternative social roles. The implication for interpretations of disincentive research is that caution must be exercised when suggesting general conclusions about disincentives based on research examining individuals who are in the final phase of a typical working career

Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne : Fellestrekk og variasjon

-Bakgrunnen for denne rapporten er dels at personer med nedsatt funksjonsevne er en svært sammensatt og heterogen gruppe, og dels behovet for å etablere et godt system for dokumentasjon av levekårene for funksjonshemmete. Formålet har derfor vært (1) å undersøke hva vi vet om fellestrekk og variasjon i levekårene til personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne ut fra foreliggende forskning, (2) å påpeke mangler i kunnskapsgrunnlaget, og (3) å drøfte mulige strategier for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Størstedelen av arbeidet med rapporten har vært å analysere eksisterende forskning av relevans for problemstillingene

Arbeid og funksjonshemming: To studier av personer med nedsatt funksjonsevnes sysselsettingssituasjon i Norge

Hva vet vi om sysselsettingsituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i Norge? - En kunnskapsstatus på bakgrunn av den norske forskningen på feltet. Både i Norge og internasjonalt er sysselsettingsratene for personer med nedsatt funksjonsevne betraktelig lavere enn for befolkningen generelt. At en stor del av en befolkningen befinner seg utenfor arbeidsstyrken har samfunnsøkonomiske konsekvenser samtidig som det kan ha negativ innvirkning for den enkelte, da lønnsarbeid er funnet avgjørende for levekår, samfunnsdeltakelse og selvrealisering. Til tross for at en i Norge har satset stort på et inkluderende arbeidsliv har en langt igjen for å oppnå ønskede resultater. Denne artikkelen er en litteraturstudie som tar utgangspunkt i å belyse personer med nedsatt funksjonsevnes sysselsettingssituasjon i Norge. Forskningen ble funnet å danne to hovedretninger: (1) Evalueringer av arbeidsmarkedstiltak og politiske virkemidler; og (2) Beskrivelser av utestengende- og utstøtende forhold ved arbeidslivet som har innvirkning på sysselsettingen. Hensikten med kunnskapsstatusen er å skape et grunnlag for å bedre forstå hvorfor personer med funksjonsnedsettelser er en gruppe som idag befinner seg i en marginal posisjon på arbeidsmarkedet. &nbsp

Unge funksjonshemmede i møte med NAV: Ett år med arbeidsavklaring

-Sysselsettingen blant funksjonshemmede er langt lavere enn for befolkningen for øvrig – og langt lavere enn de politiske ambisjonene. Problemet har vakt politisk oppmerksomhet, og er blant annet behandlet i Stortingsmelding nr. 9 (2006-07) Arbeid, velferd og inkludering og den nye Melding til Stortinget nr. 46 (2012-13) Flere i arbeid, som riktignok den nye regjeringen har trukket. Også OECD har påpekt at Norge har en særskilt utfordring på feltet. Rammebetingelsene synes uvanlig gode, men likevel kommer vi middelmådig ut sammenlignet med andre land (f eks OECD, 2009). Denne rapporten tar fatt i en liten del av problemkomplekset, unge funksjonshemmete som har vansker på arbeidsmarkedet og som i den forbindelse mottar støtte fra NAV. Disse møter det nye systemet for arbeidsavklaring som ble innført fra 2010. I den forbindelse ble det innført en ny støtteordning, arbeidsavklaringspenger, og et system for arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. Hensikten var å tilby en målrettet og individtilpasset bistand med fokus på arbeid. Rapporten bygger på erfaringene 16 unge funksjonshemmete har gjennom ett år i møte med dette nye systemet. Vi har intervjuet ungdommene og deres veiledere hos NAV på to tidspunkt med et års mellomrom. Vi vil benytte anledningen til å takke så vel informantene som veilederne for at de var villig til å bruke tid med oss

Evaluering av Euroskolens tiltak for Avklaring i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag

Euroskolen tok våren 2016 kontakt med NTNU Samfunnsforskning med forespørsel om å evaluere gjennomføringen av tiltakene Avklaring og Oppfølging. Oppdraget var betinget av at Euroskolen fikk tilslag fra NAV på gjennomføringen av disse tiltakene. Da det ble klart at Euroskolen fikk tilslag på tiltak Avklaring i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, startet prosessen med å utarbeide prosjektplan og konkretiser evalueringsopplegget. Det ble i denne fasen gjennomført flere møter med ansatte og ledere i henholdsvis Møre og Romsdal og SørTrøndelag. Det ble også gjennomført en workshop for å konkretisere tema og problemstillinger.publishedVersio

Unge funksjonshemmete og arbeidsavklaring

-Dette notatet er basert på første del av en studie om unge funksjonshemmetes møte med det nye systemet for arbeidsavklaring, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. Det samles data fra 17 unge voksne og deres veiledere på to tidspunkt. Dette notatet er en oppsummering av et utvalg erfaringer etter første runde av intervjuer. Dersom vi i kortform skal løfte fram noen slike erfaringer, kan det være følgende: 1.Så vel egenvurdering som arbeidsevnevurdering er perifere i de unges beretninger. Få husker å ha gjennomført noe av dette, og helst når det forbindes med noe negativt (avslag på stønad, gjøres på feil tidspunkt). 2.Det er flere forklaringer på den perifere statusen til AEV, inkludert at mange vurderinger er gjort for en god stund siden og ikke oppdateres i pakt med endringer. Slik sett virker det sjelden som et levende dokument. 3.De unge informantene oppfatter AEV primært som noe NAV har bruk for, og ikke noe som har betydning for dem. I mange tilfeller sendes heller ikke AEV til brukeren, noe som understøtter at det er et dokument for NAV. 4.Alle veilederne ser i utgangspunktet AEV som et nyttig redskap. I løpet av intervjuet kommer det imidlertid fram at det er langt fra «AEV på papiret» til «AEV i praksis», for eksempel at en bare fyller inn må-punkt, at brukerne er lite involvert og informert med mer. 5.I motsetning til det som var intensjonen oppfatter noen veiledere det slik at AEV fører til mindre tid med brukeren. 6.I motsetning til funn i en del tidligere studier, ser vi ingen tegn til at veiledere i NAV er raskt ute med å foreslå trygd. Slike forslag kan komme fra leger, men sjelden NAV. Kritikken mot NAV på dette punktet er snarere mangelfull timing i forhold til brukers behov: at en kan fokusere for sterkt på arbeid når brukeren har nok med helseproblemene (behov for «time out») og også det motsatte, at en kan være sen når brukeren er klar for å orientere seg sterkere mot arbeidslivet. 7.Relasjonen mellom bruker og veileder beskrives i all hovedsak som god fra begge parter, selv om det er unntak. Noen brukere synes imidlertid at stadig skifte av veileder gjør at det blir mange å forholde seg til. Noen har også forventninger om at veileder i større grad skal være døråpner og gi informasjon i forhold til rettigheter og muligheter. 8.Det er stor variasjon i behov, noe som i sin tur krever skreddersøm. Samtidig må veiledere foreta en del vanskelige balanseganger, for eksempel hva en gjør om en mener bruker har urealistiske planer, i hvor stor grad en gjør bruker til medeier av AEV, med mer

Arbeidsgivere og arbeidsinkludering : Ringer i vannet - et bidrag til økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne

«Bringing the boss back in» er tittelen på en amerikansk artikkel om sosial ulikhet fra 1978. Den handler om at forsking om inntektsforskjeller i for stor grad har handlet om egenskaper ved personer, mens en har oversett arbeidsgiverne. En tilsvarende perspektivendring har vært etterlyst i politikken og tiltakene for å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Norsk politikk på feltet har vært kritisert for å fokusere ensidig på tiltaksapparatet eller kvalifisering av personer som står utenfor. «Ringer i Vannet» bør ses i lys av nettopp dette. Det er et initiativ fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) for å fremme aktivitet fra arbeidsgiverhold knyttet til delmål to i IA-avtalen: å hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Initiativet bygger på en metodikk for samarbeid mellom NHO-bedrifter som tegner avtale med Ringer i Vannet og bedrifter som arrangerer aktive arbeidsmarkedstiltak, med sikte på at NHO-bedriftene skal rekruttere flere personer som er på tiltak. Denne rapporten er en evaluering av Ringer i Vannet og er utført på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Evalueringen er bred og med flere problemstillinger, men ett sentralt spørsmål er om Ringer i Vannet har ført til økt rekruttering av personer utenfor arbeidslivet. Finansieringen av evalueringen er fra midler til kunnskapsutvikling knyttet til IA-avtalen, der partene i arbeidslivet er med på å bestemme hva som støttes. NHO tok initiativ til at midler skulle settes av for å evaluere Ringer i Vannet

Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming

Denne undersøkelsen har blitt gjennomført i perioden januar 2016 til oktober 2017 og omhandler personer med utviklingshemmings deltakelse i arbeidsliv og skolers tilrettelegging for elever med utviklingshemming særlig med tanke på framtidig arbeidsdeltakelse. Oppdraget har bakgrunn i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Meld. St. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming og Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver.publishedVersio

Arbeidsgivere og arbeidsinkludering : Ringer i vannet - et bidrag til økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne

«Bringing the boss back in» er tittelen på en amerikansk artikkel om sosial ulikhet fra 1978. Den handler om at forsking om inntektsforskjeller i for stor grad har handlet om egenskaper ved personer, mens en har oversett arbeidsgiverne. En tilsvarende perspektivendring har vært etterlyst i politikken og tiltakene for å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Norsk politikk på feltet har vært kritisert for å fokusere ensidig på tiltaksapparatet eller kvalifisering av personer som står utenfor. «Ringer i Vannet» bør ses i lys av nettopp dette. Det er et initiativ fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) for å fremme aktivitet fra arbeidsgiverhold knyttet til delmål to i IA-avtalen: å hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Initiativet bygger på en metodikk for samarbeid mellom NHO-bedrifter som tegner avtale med Ringer i Vannet og bedrifter som arrangerer aktive arbeidsmarkedstiltak, med sikte på at NHO-bedriftene skal rekruttere flere personer som er på tiltak. Denne rapporten er en evaluering av Ringer i Vannet og er utført på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Evalueringen er bred og med flere problemstillinger, men ett sentralt spørsmål er om Ringer i Vannet har ført til økt rekruttering av personer utenfor arbeidslivet. Finansieringen av evalueringen er fra midler til kunnskapsutvikling knyttet til IA-avtalen, der partene i arbeidslivet er med på å bestemme hva som støttes. NHO tok initiativ til at midler skulle settes av for å evaluere Ringer i Vannet.publishedVersio

Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne : Fellestrekk og variasjon

-Bakgrunnen for denne rapporten er dels at personer med nedsatt funksjonsevne er en svært sammensatt og heterogen gruppe, og dels behovet for å etablere et godt system for dokumentasjon av levekårene for funksjonshemmete. Formålet har derfor vært (1) å undersøke hva vi vet om fellestrekk og variasjon i levekårene til personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne ut fra foreliggende forskning, (2) å påpeke mangler i kunnskapsgrunnlaget, og (3) å drøfte mulige strategier for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Størstedelen av arbeidet med rapporten har vært å analysere eksisterende forskning av relevans for problemstillingene