Levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse – mål for sysselsetting

SSB anbefaler hvilken informasjon om sysselsetting som burde inngå i registerbasert offisiell levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse, og om det kan hjelpe å belyse Norges oppfyllelse av CRPD artikkel 27 om sysselsetting

Kvalitet i IPLOS-registeret 2016. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering

Fra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra EPJ(Elektronisk pasientjournal)/egne fagsystemer for helse- og omsorgstjenesten til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om over 350 000 personer til registeret. Siden samme person kan ha flere registreringer, kontrollerer SSB mer enn 10 millioner registreringer, og sender tilbakemeldinger på disse registreringene til kommunene. Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områder det lages statistikk for. Opplysninger om diagnoser knyttet til tjenestemottakere er stadig under utvikling. Fremover vil det arbeides videre med å øke dekningsgraden på diagnoseopplysninger i IPLOS. Informasjon om diagnoser er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper. En bedre diagnoseregistrering vil også gi et bedre grunnlag for å vite noe om hvor mange som befinner seg i ulike sykdomsgrupper, hva som kjennetegner den delen av befolkningen som mottar omsorgstjenester i dag, og hvordan vi kan fremskrive behov for tjenester i ulike sykdomsgrupper i årene som kommer. Fra og med 2016 ble det innført flere nye variabler i IPLOS-registeret. Kommunene rapporterer bl.a. på om det er gjennomført legemiddelgjennomgang etter nærmere definerte kriterier, som skal sikre oppnåelse av god effekt av legemidlene, samtidig som risiko for uheldige virkninger minimaliseres, og om ernæringen blant mottakere av helse- og omsorgstjenester er kartlagt. Da variablene er nye er det flere utfordringer knyttet til både rapportering og registrering av disse i kommunenes systemer. IPLOS er organisert som et hendelsesregister som inneholder nødvendig informasjon for å belyse problemstillinger med hendelsesforløp i fokus. Utfordringen er at datamaterialet ikke har blitt brukt til forløpsstudier tidligere, og at kvaliteten på datovariabler i registeret ikke har vært vurdert til forløpsformål (typisk start- og sluttdato for ulike omsorgstjenester). De siste årene er det jobbet mye med kvaliteten til datoopplysningene i registeret, noe som helt konkret har bidratt til at det er mulig å bruke søknadsdato i forbindelse med vurdering av ventetid på ulike omsorgstjenester. (Nærmere informasjon om tidligere gjennomført arbeid på området finnes i rapporten «Kommunal variasjon i omsorgstjenester», publisert 19. oktober 2016. Publikasjonen finnes på SSB sine sider: http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/kommunal-variasjon-i-omsorgstjenester.

Levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse – mål for sysselsetting

SSB anbefaler hvilken informasjon om sysselsetting som burde inngå i registerbasert offisiell levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse, og om det kan hjelpe å belyse Norges oppfyllelse av CRPD artikkel 27 om sysselsetting

Utredning av ny levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse

Personer med funksjonsnedsettelse har større risiko for generelle helseproblemer, lavere utdanning og inntekt, lavere deltagelse i sosialt liv og arbeidsliv m.m. Like fullt mangler mye faktakunnskap. Det mangler mye faktakunnskap om levekårene til personer med funksjons-nedsettelse. Norges tilslutning til FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, CRPD (FN, 2008), har også utløst behov for ny og mer detaljert statistikk. Eksisterende levekårsstatistikk er i stor grad basert på utvalgsundersøkelser, og ikke innrettet spesielt mot personer med funksjonsnedsettelse. Gjennom 2018 og 2019 har Statistisk sentralbyrå derfor gjennomført et prosjekt for å vurdere om offentlige registre kan brukes til å identifisere personer med funksjonsnedsettelse. Man kan så lage levekårsstatistikk for tydelig avgrensede grupper ved hjelp av andre kilder som utdanning, inntekt, arbeidslivstilknytning, boligforhold m.m., på samme måte som dagens levekårsstatistikk for hele befolkningen. Det eksisterer ikke et eget register over personer med funksjonsnedsettelser. Imidlertid er det rimelig å anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med helsevesenet eller annen offentlig tjenesteyter. Siden alle ytelser krever et vedtak, vil dette også være registrert hos den aktuelle myndighet. Populasjonen i levekårsstatistikken for personer med funksjonsnedsettelse avgrenses derfor til: Personer bosatt i Norge med varig funksjonsnedsettelse som har mottatt en praktisk eller økonomisk offentlig ytelse eller medisinsk behandling i forbindelse med funksjonsnedsettelsen. Til å lage populasjonen har følgende registre vært benyttet: Utlån av tekniske hjelpemidler og tilskudd til ortopediske hjelpemidler, uføreregisteret samt grunn- og hjelpestønadsregistrene. Stønadsregistrenes diagnosedata har vært viktige for å kunne identifisere personer med funksjonsnedsettelse som er under 18 år eller som i liten grad benytter tekniske hjelpemidler. Funksjonsnedsettelse kan grovt deles inn i bevegelseshemming, utviklings-hemming, synshemming, hørselshemming og psykososiale funksjonsnedsettelser. Personene dette gjelder kan i ulik grad gjenfinnes i de tilgjengelige registre. En sammenlikning med estimater av populasjonen fra andre kilder, indikerer at personer med bevegelseshemming og utviklingshemming er mest fullstendig dekket av registrene. Andelen av personer med varig hørsels¬hemming, syns¬hemming eller psyko-sosiale funksjonsnedsettelser som finnes registrene, er så liten at levekårsstatistikk om disse gruppene vil ha begrenset statistisk verdi. Tilgang til ytterligere diagnoseinformasjon fra flere registre vil trolig gjøre den registerbaserte statistikken mer fullstendig i forhold til populasjonen. Det samme gjelder muligheten til å differensiere funksjonsnedsettelse etter alvorlighetsgrad. I 2020 vil Statistisk sentralbyrå publisere levekårsstatistikk for utvalgte grupper av personer med funksjonsnedsettelse. Statistikken vil bli utviklet videre etter hvert som flere registre blir tilgjengelig

Kvalitet i IPLOS-registeret 2016. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering

Fra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra EPJ(Elektronisk pasientjournal)/egne fagsystemer for helse- og omsorgstjenesten til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om over 350 000 personer til registeret. Siden samme person kan ha flere registreringer, kontrollerer SSB mer enn 10 millioner registreringer, og sender tilbakemeldinger på disse registreringene til kommunene. Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områder det lages statistikk for. Opplysninger om diagnoser knyttet til tjenestemottakere er stadig under utvikling. Fremover vil det arbeides videre med å øke dekningsgraden på diagnoseopplysninger i IPLOS. Informasjon om diagnoser er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper. En bedre diagnoseregistrering vil også gi et bedre grunnlag for å vite noe om hvor mange som befinner seg i ulike sykdomsgrupper, hva som kjennetegner den delen av befolkningen som mottar omsorgstjenester i dag, og hvordan vi kan fremskrive behov for tjenester i ulike sykdomsgrupper i årene som kommer. Fra og med 2016 ble det innført flere nye variabler i IPLOS-registeret. Kommunene rapporterer bl.a. på om det er gjennomført legemiddelgjennomgang etter nærmere definerte kriterier, som skal sikre oppnåelse av god effekt av legemidlene, samtidig som risiko for uheldige virkninger minimaliseres, og om ernæringen blant mottakere av helse- og omsorgstjenester er kartlagt. Da variablene er nye er det flere utfordringer knyttet til både rapportering og registrering av disse i kommunenes systemer. IPLOS er organisert som et hendelsesregister som inneholder nødvendig informasjon for å belyse problemstillinger med hendelsesforløp i fokus. Utfordringen er at datamaterialet ikke har blitt brukt til forløpsstudier tidligere, og at kvaliteten på datovariabler i registeret ikke har vært vurdert til forløpsformål (typisk start- og sluttdato for ulike omsorgstjenester). De siste årene er det jobbet mye med kvaliteten til datoopplysningene i registeret, noe som helt konkret har bidratt til at det er mulig å bruke søknadsdato i forbindelse med vurdering av ventetid på ulike omsorgstjenester. (Nærmere informasjon om tidligere gjennomført arbeid på området finnes i rapporten «Kommunal variasjon i omsorgstjenester», publisert 19. oktober 2016. Publikasjonen finnes på SSB sine sider: http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/kommunal-variasjon-i-omsorgstjenester.)HelsedirektoratetpublishedVersio

Utredning av ny levekårsstatistikk for personer med funksjonsnedsettelse

Personer med funksjonsnedsettelse har større risiko for generelle helseproblemer, lavere utdanning og inntekt, lavere deltagelse i sosialt liv og arbeidsliv m.m. Like fullt mangler mye faktakunnskap. Det mangler mye faktakunnskap om levekårene til personer med funksjons-nedsettelse. Norges tilslutning til FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, CRPD (FN, 2008), har også utløst behov for ny og mer detaljert statistikk. Eksisterende levekårsstatistikk er i stor grad basert på utvalgsundersøkelser, og ikke innrettet spesielt mot personer med funksjonsnedsettelse. Gjennom 2018 og 2019 har Statistisk sentralbyrå derfor gjennomført et prosjekt for å vurdere om offentlige registre kan brukes til å identifisere personer med funksjonsnedsettelse. Man kan så lage levekårsstatistikk for tydelig avgrensede grupper ved hjelp av andre kilder som utdanning, inntekt, arbeidslivstilknytning, boligforhold m.m., på samme måte som dagens levekårsstatistikk for hele befolkningen. Det eksisterer ikke et eget register over personer med funksjonsnedsettelser. Imidlertid er det rimelig å anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med helsevesenet eller annen offentlig tjenesteyter. Siden alle ytelser krever et vedtak, vil dette også være registrert hos den aktuelle myndighet. Populasjonen i levekårsstatistikken for personer med funksjonsnedsettelse avgrenses derfor til: Personer bosatt i Norge med varig funksjonsnedsettelse som har mottatt en praktisk eller økonomisk offentlig ytelse eller medisinsk behandling i forbindelse med funksjonsnedsettelsen. Til å lage populasjonen har følgende registre vært benyttet: Utlån av tekniske hjelpemidler og tilskudd til ortopediske hjelpemidler, uføreregisteret samt grunn- og hjelpestønadsregistrene. Stønadsregistrenes diagnosedata har vært viktige for å kunne identifisere personer med funksjonsnedsettelse som er under 18 år eller som i liten grad benytter tekniske hjelpemidler. Funksjonsnedsettelse kan grovt deles inn i bevegelseshemming, utviklings-hemming, synshemming, hørselshemming og psykososiale funksjonsnedsettelser. Personene dette gjelder kan i ulik grad gjenfinnes i de tilgjengelige registre. En sammenlikning med estimater av populasjonen fra andre kilder, indikerer at personer med bevegelseshemming og utviklingshemming er mest fullstendig dekket av registrene. Andelen av personer med varig hørsels¬hemming, syns¬hemming eller psyko-sosiale funksjonsnedsettelser som finnes registrene, er så liten at levekårsstatistikk om disse gruppene vil ha begrenset statistisk verdi. Tilgang til ytterligere diagnoseinformasjon fra flere registre vil trolig gjøre den registerbaserte statistikken mer fullstendig i forhold til populasjonen. Det samme gjelder muligheten til å differensiere funksjonsnedsettelse etter alvorlighetsgrad. I 2020 vil Statistisk sentralbyrå publisere levekårsstatistikk for utvalgte grupper av personer med funksjonsnedsettelse. Statistikken vil bli utviklet videre etter hvert som flere registre blir tilgjengelig

Kommunale helse- og omsorgstjenester 2016. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

Fra 2007 til 2016 økte antall mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester 16 prosent til vel 355 000. Flest mottakere finner vi blant de eldste. Andelen av mottakerne som er under pensjonsalder, har i denne perioden økt med 6 prosentpoeng. I 2016 var 39 prosent av mottakerne av kommunale omsorgstjenester under pensjonsalderen på 67 år, hver fjerde mottaker var under 50 år, og 1 av 20 mottakere under 18 år. Et mindretall bor på institusjon De aller fleste mottakere av helse- og omsorgstjenester, 7 av 10, bor i egen bolig. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i vanlig bolig. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er 75 prosent 80 år eller eldre, mens bare 1 prosent er yngre enn 50 år. Unge mottar bistand i hjemmet De eldste og yngste mottakerne er dem som oftest har omfattende bistandsbehov. Blant tjenestemottakerne i aldersgruppen 0-17 år var 29 prosent registrert med omfattende bistandsbehov i 2016, men det er blant mottakere over 90 år andelen med omfattende bistandsbehov er størst: 34 prosent. Til sammenligning varierer andelen med omfattende bistandsbehov fra 17 til 24 prosent i de øvrige aldersgruppene. Omfattende bistand kan være praktisk bistand eller helsetjenester i hjemmet. Andelen som har omfattende bistandsbehov, er klart større blant yngre som mottar helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand i egen bolig, enn blant eldre mottakere av disse tjenestene. Det har sammenheng med at eldre med omfattende bistandsbehov ofte har langtidsopphold i institusjon. Ved ut¬gangen av 2016 mottok 50 prosent av alle tjenestemottakere en form for ubetalt privat hjelp, noe som er en økning på 5 prosentpoeng siden 2015. Rapporten har som formål å utnytte informasjonen som ligger i IPLOS-registeret (et register for Individbasert Pleie- og omsorgsstatistikk) ved å vise enda mer detaljert statistikk over mottakere av helse- og omsorgst¬jenestene enn det som publiseres under statistikk over omsorgstjenester på SSBs nettsider (http://www.ssb.no/pleie/) og gjennom KOSTRA. Arbeidet med rapporten er finansiert av Helsedirektoratet