Electricity Consumption: Should There Be a Limit? Implications of People’s Attitudes for the Forming of Sustainable Energy Policies

The aim of this paper is to examine people’s attitudes towards electricity and electricity consumption within the Norwegian market context. The empirical material is based on 18 in-depth interviews and eight focus group discussions carried out in two Norwegian towns. We draw on theories which assume that different types of logics motivate and guide behaviour. The results show that people’s views on electricity consumption vary widely. About half of the sample thinks of electricity as a commodity, following the market logic embedded in the Norwegian electricity system. According to “consumerists”, as long as people pay for consumption, they are entitled to use as much electricity as they want. The other half of our sample, referred to as “citizens”, questions the purely market-based system. They raise the question of fairness and think there is a need for a norm for appropriate consumption. Both groups regard Norwegian hydropower as common property belonging to the Norwegian population, and both groups question the existing market-based system for exchange of power with other countries. We use the results to discuss some of the policy implications in terms of how energy savings could be achieved

National climate policy, firm survival, and investments

In this paper we consider how to design a national tradable quota system to reduce emissions of climate gases when the regulator is concerned about the survival of specific firms. The problem is studied using a two-period model with a stochastic price in the second period. This enables us to include the effects of a chosen design of the tradable quota system on irreversible investment in abatement technology. We look at the social cost of ensuring firm survival for different ways of allocating free quotas and for different assumptions of whether an investment in abatement technology is cost minimizing or not. Acknowledgements We thank Michael Hoel and Asbjørn Torvanger for their valuable comments

Informasjonskampanjer og miljøvennlig adferd: En utredning for klimakampanjen Klimaløftet

Denne rapporten er skrevet på oppdrag for prosjektledelsen for klimakampanjen Klimaløftet, som er opprettet av Miljøverndepartementet. Oppdraget bestod i å sammenstille faktakunnskap om effekter av informasjonskampanjer med adferdsendring som mål, rettet mot husholdninger, kommuner, industri og næringsliv (på områdene stasjonær energi og transport), identifisere kunnskapshull og å komme med anbefalinger. Denne rapporten inneholder imidlertid bare områdene husholdninger og kommuner. (Innspill fra Enova skal dekke industri og næringsliv). Det finnes store muligheter til redusere klimagassutslipp gjennom reduksjon av energiforbruket og omlegging til andre energikilder hos husholdninger og kommuner i Norge. Vi vet at den norske befolkningen er mer motivert enn før til å gjøre tiltak for å redusere sitt energiforbruk, men at de mangler kunnskap om hvordan. Vi vet mindre om interne og eksterne barrierer for de konkrete tiltakene. Dersom det eksisterer eksterne barrierer, bør en vurdere å kombinere informasjon med andre virkemidler (som økonomiske, fysiske osv.). En informasjonskampanje bør ha definerte og operasjonaliserbare mål, som er en forutsetning for styring og kontroll av arbeidet. Kommunene er nærmere befolkningen enn det statlige nivået, har større kunnskap om målgruppene og mulige tiltak, og kan derfor være en viktig bidragsyter for å endre adferd også på klimaområdet. I tillegg kan de gjennom en miljøvennlig egen drift være en inspirator for annen næringsvirksomhet

Forvaltning - notat om fordeling av ansvar på statlig, fylke og kommunalt nivå for kulturminner, drikkevannforsyning, beredskap, landbruksforvaltning og naturforvaltning

Denne rapporten gir en oversikt over forvaltningen innenfor sektorene drikkevannsforsyning, kulturminner, landbruk og naturmiljø samt innenfor beredskapsforvaltning. Rapporten kartlegger de ulike aktørene på forskjellige forvaltningsnivåer, og deres ansvarsforhold innen sektorene. Rapporten er utarbeidet til bruk i prosjektet, men vi tror også at flere utenfor prosjektet kunne være interessert i og ha nytte av denne oversikten

Combining insights from economics and social psychology to explain environmentally significant consumption

In this paper we propose a comprehensive model for environmentally significant consumption. The immediate purpose is to improve our ability to understand such consumption. The underlying purpose is to improve our ability to predict consumption and to improve our policy recommendations, in particular with respect to designing effective policy instruments. The model draws on insights from economics and social psychology, and attempts to synthesize these theories with respect to explaining environmentally significant consumption. We believe that the model adds three important elements to existing models of environmentally significant behavior: • It focuses more specifically on consumption. This links more directly to the environmental impact of the behavior than other types of models of environmentally significant behavior. • It draws more heavily on insights from economics, both by relating the expectancy-value construct to the characteristics of goods, and by including cost as a separate factor. • It opens up a wider hypothesis on policy instruments through showing the potential for the use of a diversified policy (information measures and incentives)

Institutional context, innovations, and energy transitions: Exploring solar photovoltaics with hydrogen storage at a secondary school in Norway

Public administrative action is crucial in facilitating sustainability transitions. Although organizational structures, cultures and established practices have been shown to lead to differing innovation results and technological diffusion at various levels of governance, little attention has been paid to the role of local government and administration in sustainable energy transitions. This study analyses renewable energy innovation at the local level of public administration in Norway. Drawing on the institutional and entrepreneurial literature, we examine the key formal decisions and organizational culture development that, combined with policy entrepreneurship, ultimately led to an unlikely and risky decision: to include a costly and unusual local energy system in the construction of a new secondary school. Tracing the administrative processes over 20 years, and drawing on document data supported by 14 interviews, we find that the strong and politically shielded administrative section, backed by a firm mandate and an established internal culture of innovation anchored in historic and local identity among the population and local industry, led to this decision. These factors were further facilitated by acts of policy entrepreneurship at crucial moments, shaping the underlying structures and institutional culture. The independence and strong direction of the administrative section can be emulated in other contexts in order to facilitate innovation. With suitable adaptations to other contexts, our findings may help to accelerate energy transitions through system innovations elsewhere.Institutional context, innovations, and energy transitions: Exploring solar photovoltaics with hydrogen storage at a secondary school in NorwayacceptedVersio

Kommuner som pådrivere for kortreiste kretsløp. En studie om lokalmat i Tromsø kommune

Kortreist-prosjektet er et av underprosjektene i Include. Det startet opp i 2020 og varer fram til september 2023. Hensikten med Kortreist-prosjektet er å belyse hvilken betydning lokal mat og tilknyttede opplevelser har for stedsutvikling, og hvordan lokal mat kan inngå i kommuners klimaomstillingsstrategier. I denne studien har vi, i samarbeid med Tromsø kommune, utforsket hvordan kommuner kan bidra til å etablere kortreiste kretsløp for mat, og hvordan lokalmat kan bidra til bærekraftig samfunnsomstilling og mer miljø- og klimavennlig mat. Vi har også vært interessert i å kartlegge ulike barrierer for kortreiste matstrategier. I tillegg har vi vært opptatt av å avdekke den lokale forståelsen av begrepene «lokalmat», «kortreist mat» og «bynært landbruk». Studien er basert på forskningslitteratur på feltet, vår tidligere og pågående forskning i forskningssenteret Include, dokumentstudier og intervjuer med sentrale aktører (kommunalt ansatte, politikere, næringsaktører, organisasjoner og innbyggere) i Tromsø kommune. Målet med denne rapporten er å gi et kunnskaps- og drøftingsgrunnlag for Tromsø kommune i deres arbeid med lokalmat som del av en omstillingsstrategi samt bidra med noen råd i det videre arbeid med å utvikle bærekraftige klima- og miljøstrategier for kommunen. Rapporten er også ledd i arbeidet med revisjon av Tromsø kommunes landbruksplan. Rapporten er utarbeidet av Mette Talseth Solnørdal, UiT, Sigve Ysland Pedersen, UiT og Hege Westskog, SUM/UiO. Rapporten er utarbeidet i tett samarbeid med Anja Johnsen og Per Sjögren ved Tromsø kommune, enhet for Klima, miljø og landbruk. Vi takker alle våre informanter og Tromsø kommune for godt samarbeid

Geopolitiske virkninger av lavutslippssamfunnet

I denne rapporten presenteres hovedfunn fra ny forskning som belyser geopolitiske virkninger av overgangen til lavutslippssamfunnet og hvilke konsekvenser denne utviklingen har for Norge. Det vektlegges at en ny global klimaavtale, EUs klima- og energipolitikk, og utviklingen til noen nøkkelaktører, og i regionale og globale energimarkeder vil være sentrale påvirkningsfaktorer for Norges politikkutforming fremover. Etterspørselen etter energi globalt vil øke i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling, samtidig som en omfattende omstilling i den globale energisektoren vil være nødvendig for å kutte klimagassutslipp. Vi finner at en viktig drivkraft i energiomstillingsprosesser er selvforsyning av energi. Store land og energimarkeder legger stadig større vekt på selvforsyning, noe som gir Norge som energiaktør både utfordringer og nye muligheter. Nyvinninger i fornybarteknologi og desentraliserte løsninger vil gjøre nye energiløsninger mulig både i industrialiserte land og i framvoksende økonomier. Dette vil ramme Norge som olje- og gasseksportør. Lave olje- og gasspriser skaper også utfordringer for Norge de nærmeste årene. Men endringene i verdens energimarkeder skaper også nye muligheter for Norge. Ved å være en godt forberedt og omstillingsklar energiaktør som kan levere teknologiske og finansielle løsninger til land som vil øke sitt energibehov samtidig som klimagassutslippene skal ned, kan Norge bidra med løsninger til energiomstillingsprosesser i andre land og gjennom internasjonalt samarbei

Geopolitiske virkninger av lavutslippssamfunnet

I denne rapporten presenteres hovedfunn fra ny forskning som belyser geopolitiske virkninger av overgangen til lavutslippssamfunnet og hvilke konsekvenser denne utviklingen har for Norge. Det vektlegges at en ny global klimaavtale, EUs klima- og energipolitikk, og utviklingen til noen nøkkelaktører, og i regionale og globale energimarkeder vil være sentrale påvirkningsfaktorer for Norges politikkutforming fremover. Etterspørselen etter energi globalt vil øke i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling, samtidig som en omfattende omstilling i den globale energisektoren vil være nødvendig for å kutte klimagassutslipp. Vi finner at en viktig drivkraft i energiomstillingsprosesser er selvforsyning av energi. Store land og energimarkeder legger stadig større vekt på selvforsyning, noe som gir Norge som energiaktør både utfordringer og nye muligheter. Nyvinninger i fornybarteknologi og desentraliserte løsninger vil gjøre nye energiløsninger mulig både i industrialiserte land og i framvoksende økonomier. Dette vil ramme Norge som olje- og gasseksportør. Lave olje- og gasspriser skaper også utfordringer for Norge de nærmeste årene. Men endringene i verdens energimarkeder skaper også nye muligheter for Norge. Ved å være en godt forberedt og omstillingsklar energiaktør som kan levere teknologiske og finansielle løsninger til land som vil øke sitt energibehov samtidig som klimagassutslippene skal ned, kan Norge bidra med løsninger til energiomstillingsprosesser i andre land og gjennom internasjonalt samarbei