Improving Home Suitability for Aging in Place: A review of programs to assist Maine\u27s seniors make necessary home repairs and energy efficiency updates

With its median age of 42.7 years, Maine is the oldest state in the nation and it is getting older. The population 65 and older is growing at a rapid pace and this expansion presents many challenges to communities, particularly in the area of housing. Most seniors want to stay in their homes for as long as possible and adequate, accessible, safe, and affordable housing is a primary factor for successful aging in place. Low income seniors face additional difficulties when aging in place. This paper looks at the availability of home repair/modification and energy efficiency programs for Maine’s low income seniors and whether or not those programs reach enough seniors in need. After consideration of information drawn from literature, demographic data, online materials, interviews and email communications, it is evident that these programs are essential for Maine seniors. This paper highlights a few key initiatives already in place. Higher rates of senior poverty and the third oldest housing stock in the country challenge Maine’s low income senior homeowners and renters who want to safely and affordably age in place. Finally, this paper examines the numerous barriers to reaching seniors in need and what is needed to overcome these problems

"Sometimes cure, usually help, always comfort"

Bacheloroppgave sykepleie, 2014Norsk tittel: «Av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste» Engelsk tittel: «Sometimes cure, usually help, always comfort» Hensikt: Å få økte kunnskaper om hvordan sykepleieren kan fremme verdighet hos døende sykehjemspasienter, da det er viktig at den terminale fasen oppleve som verdig for pasienten, pårørende og sykepleieren. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleieren fremme en verdig død hos terminale pasienter i sykehjem, og samtidig ivareta deres pårørende på best mulig måte?» Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie som bygger på pensum- og selvvalgt litteratur, samt nasjonal og internasjonal forskning. Teori: Her presenteres teori vi anser som relevant for å besvare problemstillingen: Kims definisjon av sykepleieutøvelsen, Virginia Hendersons sykepleieteorier, omsorgsbegrepet, palliasjon, døden i et sosialt og historisk perspektiv, etikk, lover og retningslinjer. Resultater: Pasienter, pårørende og sykepleiere har sine formeninger om faktorer som danner grunnlaget for en verdig død. Siden verdighet er en subjektiv opplevelse bør sykepleieren derfor ta mest hensyn til pasientens individuelle ønsker og behov. Dersom pårørende oppfatter at deres kjære har fått en verdig død, kan dette gjøre sorgen lettere å bære. Gjennom oppgaven trekker vi også frem døden som en naturlig del av livet, for slik å fremme opprettholdelsen av verdighet i terminal fase. Konklusjon: God palliativ behandling og omsorg er en sammensatt oppgave som krever god kunnskap og kompetanse hos sykepleieren. Dette arbeidet kan gjøres enklere dersom det foreligger et godt tillitsforhold mellom sykepleier og pasienten/pårørende. Verdigheten fremmes best ved respekt for pasienten og pårørende og deres ønsker, samt inkludering av pårørende i behandlingen

"Sometimes cure, usually help, always comfort"

Bacheloroppgave sykepleie, 2014Norsk tittel: «Av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste» Engelsk tittel: «Sometimes cure, usually help, always comfort» Hensikt: Å få økte kunnskaper om hvordan sykepleieren kan fremme verdighet hos døende sykehjemspasienter, da det er viktig at den terminale fasen oppleve som verdig for pasienten, pårørende og sykepleieren. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleieren fremme en verdig død hos terminale pasienter i sykehjem, og samtidig ivareta deres pårørende på best mulig måte?» Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie som bygger på pensum- og selvvalgt litteratur, samt nasjonal og internasjonal forskning. Teori: Her presenteres teori vi anser som relevant for å besvare problemstillingen: Kims definisjon av sykepleieutøvelsen, Virginia Hendersons sykepleieteorier, omsorgsbegrepet, palliasjon, døden i et sosialt og historisk perspektiv, etikk, lover og retningslinjer. Resultater: Pasienter, pårørende og sykepleiere har sine formeninger om faktorer som danner grunnlaget for en verdig død. Siden verdighet er en subjektiv opplevelse bør sykepleieren derfor ta mest hensyn til pasientens individuelle ønsker og behov. Dersom pårørende oppfatter at deres kjære har fått en verdig død, kan dette gjøre sorgen lettere å bære. Gjennom oppgaven trekker vi også frem døden som en naturlig del av livet, for slik å fremme opprettholdelsen av verdighet i terminal fase. Konklusjon: God palliativ behandling og omsorg er en sammensatt oppgave som krever god kunnskap og kompetanse hos sykepleieren. Dette arbeidet kan gjøres enklere dersom det foreligger et godt tillitsforhold mellom sykepleier og pasienten/pårørende. Verdigheten fremmes best ved respekt for pasienten og pårørende og deres ønsker, samt inkludering av pårørende i behandlingen

"Av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste"

Norsk tittel: «Av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste» Engelsk tittel: «Sometimes cure, usually help, always comfort» Hensikt: Å få økte kunnskaper om hvordan sykepleieren kan fremme verdighet hos døende sykehjemspasienter, da det er viktig at den terminale fasen oppleve som verdig for pasienten, pårørende og sykepleieren. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleieren fremme en verdig død hos terminale pasienter i sykehjem, og samtidig ivareta deres pårørende på best mulig måte?» Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie som bygger på pensum- og selvvalgt litteratur, samt nasjonal og internasjonal forskning. Teori: Her presenteres teori vi anser som relevant for å besvare problemstillingen: Kims definisjon av sykepleieutøvelsen, Virginia Hendersons sykepleieteorier, omsorgsbegrepet, palliasjon, døden i et sosialt og historisk perspektiv, etikk, lover og retningslinjer. Resultater: Pasienter, pårørende og sykepleiere har sine formeninger om faktorer som danner grunnlaget for en verdig død. Siden verdighet er en subjektiv opplevelse bør sykepleieren derfor ta mest hensyn til pasientens individuelle ønsker og behov. Dersom pårørende oppfatter at deres kjære har fått en verdig død, kan dette gjøre sorgen lettere å bære. Gjennom oppgaven trekker vi også frem døden som en naturlig del av livet, for slik å fremme opprettholdelsen av verdighet i terminal fase. Konklusjon: God palliativ behandling og omsorg er en sammensatt oppgave som krever god kunnskap og kompetanse hos sykepleieren. Dette arbeidet kan gjøres enklere dersom det foreligger et godt tillitsforhold mellom sykepleier og pasienten/pårørende. Verdigheten fremmes best ved respekt for pasienten og pårørende og deres ønsker, samt inkludering av pårørende i behandlingen

Library interactions

Across Europe there is a push for strengthening research-based higher education (Fung et.al, 2017). As a pedagogical driven approach, research-based education aims at making students across all levels learn through enquiry and discovery (eg. Cleaver et al., 2017). Core competencies addressed are scientific and critical thinking skills, and skills in scholarly and interdisciplinary communication. At the University of Oslo, the reinforcement of research-based education is manifest in a recent large-scale initiative. The initiative implies that we must build quality in teaching and learning through partnership across and beyond the communities of our university. How can a library in higher education contribute to research-basededucation? This presentation illuminates three interrelated cases from The University of Oslo Library. They exemplify how libraries can involve students, librarians and their patrons when the aim is to develop innovative education. Together the cases prompt discussions about the methods used to include different  actors’ perspectives in current development of learning and teaching design. The three cases highlight the current state of a long-term movement of our libraries away from librarycentered approaches and towards user and co-creation centered approaches. The methods described respond to the current call for partnership in building enquiry-based learning experiences.  The first case is our staff-development program. Established a decade ago the program focuses on developing a shared understanding of information literacy and pedagogical theories. The program is one element in our effort to change focus from education as a private concern to corporate responsibility. The aim is to make pedagogical competencies a matter of shared knowledge and culture. The second case presents course design and the methods used to include the perspectives of students, fellow librarians and faculty. Project methodology from informatics has contributed to  teambuilding and collaboration among library staff. It has also facilitated feedback from students, faculty and  fellow librarians. The result is a revision of courses to students from BA to PHD levels, now with an emphasis on research-based education and active learning. The last case describes the development of physical and digital learning spaces at the university libraries.  Technology has opened for a change in the way students collaborate, learn and study. A project based approach that apply user centered design and user experience have contributed to the collection of information from students and employees aimed at enhancing and developing library space to enhance learning experiences.  Together our three cases tell a story about cultural change within our libraries, about implementation by involvement of different people and perspectives, and about the balancing of specialized expertise with shared vocabularies. ReferencesFung, D., Besters-Dilger, J., & Van der Vaart, R. (2017). Excellent education in research-rich universities. [Position Paper] League of European Universities (LERU).  https://www.leru.org/files/ExcellentEducation-in-Research-Rich-Universities-Full-paper.pdf Cleaver, E., Wills, D., Gormally, S., Grey, D., Johnson, C., & Rippingale, J. (2017). Connecting research and teaching through curricular and pedagogic design: from theory to practice in disciplinary approaches to connecting the higher education curriculum. In: Carnell, B & Fung, D, (eds.) Developing the Higher Education Curriculum: Research-based Education in Practice. London, UCL Press, pp. 145-15