Comparison of rule-based learning in monolinguals and multilinguals

The majority of multilingual research has studied monolinguals and bilinguals; however, with the increasing number of multilinguals, it is imperative to focus on multilingual language acquisition and retention. The current study compared the ability of monolinguals, bilinguals, and trilinguals to acquire and retain a morphosyntactic rule in a foreign language. Twelve monolingual, twelve bilinguals, and twelve trilingual participants completed a rule-based learning task. The participants were trained to use the preterite verb tense in Spanish, and their ability to retain this morphosyntactic rule was evaluated over three phases: baseline, immediate retention, and delayed retention. The accuracy of participants' responses and reaction time following the presentation of the stimuli was measured using E-prime software. The accuracy data found a significant main effect in the phases of learning across the participant groups. Similar results were noted for reaction time as well. There was a significant main effect of the phases of learning across the three groups for reaction time. All participants performed better during the delayed retention phase compared to immediate retention and baseline. Bilingual participants demonstrated better accuracy, while trilingual participants were the least accurate. On the contrary, trilingual participants had the shortest reaction time, while bilinguals had a longer reaction time. The current study found evidence for both facilitation and cross-linguistic interference during the process of language acquisition in multilinguals. Research in multilingual language acquisition suggests that previous language exposure may have both positive and negative impacts on novel language learning based on a range of factors

Forskjeller og likheter mellom klynger i industrien og reiselivet : et eksplorativt casestudie av ARMS og Snowball

Formål- Formålet med denne studien har vært å studere forskjeller og likheter mellom klynger i industrien og reiselivet. Målet med dette var å øke kunnskapen om hva som kjennetegner industri- og reiselivsklynger. Metode- Studien er et flercasestudie basert på FoU-prosjektet ARMS på Røros og klyngeprosjektet Snowball i Lillehammer og Midt-Gudbrandsdalen. ARMS er industricasen, mens Snowball er reiselivscasen i denne studien. Empiri har blitt innhentet gjennom i alt 12 intervjuer med bedrifter, prosjektledere og FoU-aktører. Seks intervjuer for hvert case. Både datainnsamling og dataanalyse har vært teoristyrt med utgangspunkt i klynger, Porters diamantmodell, kunnskapsbaser, samarbeid og rivalisering samt innovasjonssystemer. Funn- Studien finner at industricasen har kunnskapskoblinger og reiselivscasen har markedskoblinger. Klyngene er like i forhold til klyngedefinisjonen, mens det finnes forskjeller i forhold til Porters diamantmodell, kunnskapsbase, og samarbeid og rivalisering. Industriklynger er kjennetegnet av samarbeid, og har typisk vitenskapelig kunnskapsbase. Studien viser at Porters Diamantmodell ikke kan benyttes som analyseverktøy for å forstå industriklyngers konkurransedyktighet. Reiselivsklynger er kjennetegnet av både samarbeid og rivalisering, og har typisk erfaringsbasert kunnskapsbase. Det konkluderes med at Porters diamantmodell kan benyttes som analyseverktøy til å forstå reiselivsklyngers konkurransedyktighet. Det blir også funnet at industriklynger og reiselivsklynger inngår i to ulike innovasjonssystemer. Koblingen mellom klynger og innovasjonssystemer danner grunnlaget for utvikling av et analyseverktøy, som har fått navnet “Klyngesystemet”. Ettersom industricasen har kunnskapskoblinger og reiselivscasen har markedskoblinger er funnene kun representative for industri- og reiselivsklynger med tilsvarende koblinger. Verdi- Der er forsket både på klynger i industrien og reiselivet, men det er i liten grad forsket på likheter og forskjeller mellom klynger i de to næringene. Dette studiet besvarer denne problemstillingen, og gir på denne måten et teoretisk bidrag. Modellen “Klyngesystemet” kan benyttes som et analyseverktøy til å analysere styrker og svakheter for klyngers konkurranse- og innovasjonsevne

Forskjeller og likheter mellom klynger i industrien og reiselivet : et eksplorativt casestudie av ARMS og Snowball

Formål- Formålet med denne studien har vært å studere forskjeller og likheter mellom klynger i industrien og reiselivet. Målet med dette var å øke kunnskapen om hva som kjennetegner industri- og reiselivsklynger. Metode- Studien er et flercasestudie basert på FoU-prosjektet ARMS på Røros og klyngeprosjektet Snowball i Lillehammer og Midt-Gudbrandsdalen. ARMS er industricasen, mens Snowball er reiselivscasen i denne studien. Empiri har blitt innhentet gjennom i alt 12 intervjuer med bedrifter, prosjektledere og FoU-aktører. Seks intervjuer for hvert case. Både datainnsamling og dataanalyse har vært teoristyrt med utgangspunkt i klynger, Porters diamantmodell, kunnskapsbaser, samarbeid og rivalisering samt innovasjonssystemer. Funn- Studien finner at industricasen har kunnskapskoblinger og reiselivscasen har markedskoblinger. Klyngene er like i forhold til klyngedefinisjonen, mens det finnes forskjeller i forhold til Porters diamantmodell, kunnskapsbase, og samarbeid og rivalisering. Industriklynger er kjennetegnet av samarbeid, og har typisk vitenskapelig kunnskapsbase. Studien viser at Porters Diamantmodell ikke kan benyttes som analyseverktøy for å forstå industriklyngers konkurransedyktighet. Reiselivsklynger er kjennetegnet av både samarbeid og rivalisering, og har typisk erfaringsbasert kunnskapsbase. Det konkluderes med at Porters diamantmodell kan benyttes som analyseverktøy til å forstå reiselivsklyngers konkurransedyktighet. Det blir også funnet at industriklynger og reiselivsklynger inngår i to ulike innovasjonssystemer. Koblingen mellom klynger og innovasjonssystemer danner grunnlaget for utvikling av et analyseverktøy, som har fått navnet “Klyngesystemet”. Ettersom industricasen har kunnskapskoblinger og reiselivscasen har markedskoblinger er funnene kun representative for industri- og reiselivsklynger med tilsvarende koblinger. Verdi- Der er forsket både på klynger i industrien og reiselivet, men det er i liten grad forsket på likheter og forskjeller mellom klynger i de to næringene. Dette studiet besvarer denne problemstillingen, og gir på denne måten et teoretisk bidrag. Modellen “Klyngesystemet” kan benyttes som et analyseverktøy til å analysere styrker og svakheter for klyngers konkurranse- og innovasjonsevne