Molands- og Langangsvassdraget i Aust-Agder - næringsstofftilførsler, vannkvalitet, plankton og fiskebestander

Molands- og Langangsvassdraget er undersøkt i 1994-1996 mht. vannkvalitet, plankton, fiskebestander og næringssalttilførsler. I følge SFTs klassifiseringssystem må vannkvaliteten på de ulike stasjonene i vassdragene karakteriseres som "mindre god " til "dårlig" mht virkninger av næringssalter, "mindre god " til "nokså dårlig "mht. tarmbakterier, og "god " til "nokså dårlig" mht surhet. Sedimentene i Molandsvatn så ut til å ha meget høye konsentrasjoner av disykliske aromatiske hydrokarboner som er indikator på oljeforurensning. Det er beregnet en fosfortilførsel til Molandsvatn og Langangsvatn på hhv 730 og 1040 kg P/år. Av dette er bidraget fra landbruk og bebyggelse anslått til omkring 65%. De totale nitrogentilførslene er beregnet til 23,1 tonn for Molandsvatn og 32,7 tonn for Langangsvatn. Nitrogenbidraget fra lokale kilder er anslått til 40 %. Under elektrofiske i tilløpsbekker til Molandsvatn under tørrværsperioden i august 1995 ble det registrert fisk i Tveitebekken, Skjulestadbekken, Brekkeelva, Moenbekken og Våjebekken. Ved prøvefiske av Molandsvatn i september 1995 ble det fanget 6 aure, 821 tryte(abbor) og 49 suter. Det ble dermed fanget færre aure, men flere tryter (abbor) og suter enn ved prøvefisket i 1985/86.Arendal kommun

Parasite fate and involvement of infected cells in the induction of CD4+ and CD8+ T cell responses to Toxoplasma gondii

During infection with the intracellular parasite Toxoplasma gondii, the presentation of parasite-derived antigens to CD4+ and CD8+ T cells is essential for long-term resistance to this pathogen. Fundamental questions remain regarding the roles of phagocytosis and active invasion in the events that lead to the processing and presentation of parasite antigens. To understand the most proximal events in this process, an attenuated non-replicating strain of T. gondii (the cpsII strain) was combined with a cytometry-based approach to distinguish active invasion from phagocytic uptake. In vivo studies revealed that T. gondii disproportionately infected dendritic cells and macrophages, and that infected dendritic cells and macrophages displayed an activated phenotype characterized by enhanced levels of CD86 compared to cells that had phagocytosed the parasite, thus suggesting a role for these cells in priming naïve T cells. Indeed, dendritic cells were required for optimal CD4+ and CD8+ T cell responses, and the phagocytosis of heat-killed or invasion-blocked parasites was not sufficient to induce T cell responses. Rather, the selective transfer of cpsII-infected dendritic cells or macrophages (but not those that had phagocytosed the parasite) to naïve mice potently induced CD4+ and CD8+ T cell responses, and conferred protection against challenge with virulent T. gondii. Collectively, these results point toward a critical role for actively infected host cells in initiating T. gondii-specific CD4+ and CD8+ T cell responses

Betydningen av fluor for Glamslandsvassdraget, Aust-Agder

Fluorkonsentrasjonen i Glamslandsvassdraget er betydelig forhøyet (>100 ganger) i forhold til naturlige bakgrunnsnivåer i Norge. Fluorkonsentrasjonene i vassdraget er i henhold til publisert litteratur svært giftig. Sommeren/høsten 2000 ble det utført en undersøkelse i Glamslandsvassdraget. Forekomst av fisk og bunndyr synes ikke endret sammenliknet med opprinnelig naturtilstand slik denne ble dokumentert i 1968, dvs før fluorutslippet startet. Vi har således ikke kunnet påvise biologiske effekter av fluorutslippet. Årsaken til hvorfor fluor i Glamslandsvann er lite giftig bør fastslås. Det antas at fluor som tilføres vassdraget er kompleksbundet og derved lite/ikke biotilgjengelig. Dette bør undersøkes slik at avgiftingsmekanismer kan inkluderes i evalueringsgrunnlaget mhp biologisk effekt av fluor

Vann og vassdrag i by-og tettstedsnære områder. (Felles instituttprogram. Virkninger av forurensning på biologisk mangfold. Kunnskapsstatus - Dyreplankton og litorale krepsdyr)

Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA

Store Finntjenn i Aust-Agder. Vannkjemisk og biologisk utvikling i løpet av 15 år med kalking

Store Finntjenn er undersøkt kjemisk og biologisk siden 1980 og kalket regelmessig siden høsten 1981. Målet med kalkingen har vært å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for abborbestanden i innsjøen. Rapporten inneholder en sammenstilling av de kjemiske og biologiske dataene fra perioden 1980-1996, for å dokumentere eventuelle langtidseffekter av kalking både på vannkjemi og på innsjøens økosystem. I de første årene etter kalkingen kunne det registreres et midlertidig oppsving i biomassen av både planteplankton og bunndyr, sannsynligvis pga. økt mikrobiell omsetning av akkumulert organisk materiale. De biotiske samfunnene i innsjøen har beveget seg i retning av et naturlig, uforsuret samfunn, men uten helt å oppnå den stabilitet og artssammensetning som kjennetegner disse systemene. Relativt store svingninger i forekomst/tetthet av ulike organismegrupper, antyder at innsjø-økosystemet fremdeles ikke er intakt, men fortsatt preget av tidvis ikke-optimal vannkvalitet. Stabilisering av vannkvaliteten gjennom året er viktig for å kunne oppnå økologisk balanse i et kalket innsjøsystem. I Store Finntjenn anbefales det derfor at en fortsetter med kalking hvert år, slik som det er praktisert siden 1995

Overvåkning av langtransportert forurenset luft og nedbør

Rapporten presenterer resultater fra 2008 og trender gjennom tid for overvåking av luft, vann, og akvatisk biologi (krepsdyr, bunndyr og fisk) under overvåkingsprogrammet “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”. The report presents results for 2008 from the national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution

Overvåking av langtrasportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 2007. Monitoring long-range transboundary air pollution. Effects 2007

Årsliste 2008Statens Forurensningstilsyn