Utlegging av rene leirmasser i Bekkelagsbassenget - etterundersøkelse 2007

Rene leirmasser (30000 m3) fra graving av trasé for senketunnel i Oslo havn ble i januar og februar 2007 deponert fra splittlekter på ca 50 m dyp i Bekkelagsbassenget. Hensikten var å bli kvitt rene overskuddsmasser og overdekke forurensede sedimenter. I følge utslippstillatelsen skulle det etter deponeringen foretas en etterundersøkelse slik at eventuelle effekter/miljøgevinster kunne dokumenteres. I denne rapporten redegjøres det for resultatene fra etterundersøkelsen. Undersøkelsen omfatter biologisk registrering ved bruk av sedimentprofilkamera (SPI), analyser av miljøgifter i sediment og semikvantitativ kartlegging av bunnfauna ved bruk av ROV/undervannsvideo. Etterundersøkelsen ble gjennomført høsten 2007 med de samme metoder som førundersøkelsen. Førundersøkelsen ble utført høsten 2006. Resultatene viser at miljøgiftkonsentrasjonen i deponeringsområdet har gått betydelig ned etter deponeringen og for enkelte miljøgifter også utenfor selve deponiområdet. Det ble 6-8 måneder etter deponeringen ikke registrert noen tydelig øket nedslamming på hardbunn i omkringliggende områder selv om en betydelig spredning av partikler trolig har funnet sted under selve deponeringen. Deponeringen har gitt en klar miljøgevinst i Bekklagsbassenget i form av lavere miljøgiftkonsentrasjoner i overflatesedimentet. Deponeringen har trolig heller ikke ført til uheldige effekter av betydning for utslippsarrangementet til Bekkelaget renseanlegg

Overvåking av Ytre Oslofjord - Bentosundersøkelser 2009. Fagrapport

Det ble i 2009 gjennomført undersøkelser på bløtbunn med SPI kamera og rammeundersøkelser i fjæra i Ytre Oslofjord. Generelt var bunnforholdene i de åpne delene av fjorden meget gode eller gode (tilstandsklasse I og II) og det er liten variasjon mellom årene 2007 til 2009 på de fleste stasjoner. Større problemområder er Drammensfjorden, Horten havn, Tønsberg, Frierfjorden og Iddefjorden. Til sammen ble det registrert 50 taksa av alger og 39 taksa av dyr på de 10 fjærestasjonene som ble undersøkt i 2009. I Larviksfjorden var det fattig med både alger og dyr, og det var her de største grønnalgeforekomstene ble registrert. Stasjonene i ytre Drammensfjord, i Larviksfjorden og i Løperen har lav saltholdighet i overflaten og det er sannsynligvis derfor de har få dyretaksa i det øvre nivåe

AFD2-D-GEN-EG-0001 Environmental Baseline Survey Report

An Environmental Baseline Investigation was performed at AF Miljøbase Vats in Rogaland, Southwest Norway. The contamination of seafloor sediments, well-water and soil was analyzed, and the occurrence of anthropogenic debris and biological state at the bottom outside the facility was investigated with an ROV. The results show that the sediments are contaminated with TBT (SFT Class IV, TA-2229/2007) and PAH (Class II), but not at a higher level than was previously shown. The remaining components (As, Ba, Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Mo, Ni, P, Pb, V, Zn, PCBs, 5CB, alpha- and gamma-HCH, HCB, OCS, DDE, DDD, MBT, DBT, MPT, DPT and TPT) in sediments close to the site were either in Class I (background), not included in TA-2229/2007, or not detected. This includes mercury that leaked into the bays between 2004 and 2006. The well-water was not contaminated, whereas soil samples were slightly contaminated with zinc and arsenic just above the SFT norm for sensitive land use. Large rocks and metallic debris are found along the shore, smothered with rock-dust due to the recent expansion of the quay areas. The biological state is typical for a quay area in this region.AF Decom Offshor

Overvåking av NOAH-Langøya. Strandsoneregistreringer samt metaller i sediment og blåskjell

Undersøkelser av strandsoneorganismer, samt metaller i blåskjell og sediment, ble i 1996 utført som et ledd i overvåkingen av den marine resipienten utenfor NOAHs anlegg for spesialavfall på Langøya. Det ble registrert overkonsentrasjoner av metallene arsen, kvikksølv, bly, nikkel, sink, krom, kobber og sølv i sedimentene, men nivåene var ikke oppsiktsvekkende høye og tilstanden kan karakteriseres som mindre god. Blant disse metallene karakteriseres kvikksølv og bly som metaller med svært alvorlige miljøegenskaper og utviklingen hos dem bør derfor følges nøye i framtiden. Analyser av metallinnhold i blåskjell fra Langøya indikerte en god tilstand i området. Det var kun på de tre stasjonene nærmest utslippet at det ble registrert overkonsentrasjoner av krom. Sammenlignet med undersøkelser utført i 1994 hadde nivåene av metaller i blåskjell generelt avtatt, mens nivåene i sediment var nokså uforandret. Forekomstene av strandsoneorganismer indikerte ingen unormale forhold.Norsk avfallshandtering A/S (NOAH

Marinbiologiske undersøkelser i forbindelse med oljeutslipp fra M/S Full City. Undersøkelser av flora og fauna i littoral- og sublittoralsonen

Målsetningen med denne undersøkelsen er å kartlegge eventuelle effekter på flora og fauna, i tidevanns- og sjøsonen, av oljesølet etter havariet av M/S Full City. Undersøkelsene utført i 2009 gir ingen sikre konklusjoner. Analysene viste ingen tydelig sammenheng mellom oljepåvirkning og artssammensetning. Men det er noen indikasjoner på at oljesølet kan ha påvirket artssammensetningen i fjæra til en viss grad. Det ble ikke registrert tydelige skader på organismene i fjæra som kunne skyldes oljesølet. Ved enkelte stasjoner har det også foregått opprensingsarbeid med bl.a.varmt vann og høytrykkspyler, som også kan påføre fjæresamfunnet betydelige skader. Det foreligger ingen liknende undersøkelser av de samme stasjonene fra før oljesølet. Naturlige faktorer som f.eks. bølge- og strømeksponering, ferskvannspåvirkning, himmelretning o.l. påvirker artssammensetningen lokalt. Så det kan ikke sies med sikkerhet om ulikhetene mellom stasjonene som er registrert skyldes naturlig variasjon mellom områder, oljesølet eller oppryddingsarbeidet.Havforskningsinstituttet/Kystverke

Forurensningstilstanden i sedimenter i Drammenselva. Tiltaksvurdering ved overfylling av sprengsteinmasser

Årsliste 2006I Drammenselva er det planlagt en utfylling av sprengsteinmasser på Strømsøsiden mellom jernbanebrua og Statens hus, og 250 m nedstrøms bybrua på Bragernessiden. Sedimentet i deler av Drammenselva er fra tidligere påvist å være forurenset. Ved dumping av steinmasse på det løse ­sedimentet vil trykket medføre at sedimentet blåses vekk/virvles opp i vannmassene. Løst sediment fra områdene som er planlagt overfylt ble derfor analysert for forurensninger. Totalt sett var sedimentet meget forurenset. I henhold til SFTs klassifisering var det stedvis meget forurenset og sterkt forurenset av kvikksølv (Hg), sterkt forurenset av PAH, meget sterkt forurenset av PCB og sterkt forurenset av DDT. Alle disse stoffene er blant våre mest alvorlige miljøgifter. En bør i størst mulig grad søke å forhindre at disse miljøgiftene spres i miljøet og blir mer biotilgjengelige. NIVA anbefaler derfor at forurenset løst sediment dekkes over med et 30 cm tykt lag finkornet steinmasse før sprengstein fylles på. Overdekningen må gjøres skånsomt og kontrolleres underveis.Drammen kommune

Utslipp av breslam til Holandsfjorden fra Svartisen kraftverk. Spredning av mulige effekter av partikkeltilførselen

Etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1993 er det i perioder blitt observert brunlig vann i store deler av Nordfjord/Holandsfjord. Hovedårsaken har vært en høy tilførsel av partikler til fjorden gjennom kraftverket. Det siste års målinger av suspendert materiale (SPM) i kraftverksvannet viser en markant reduksjon i tilførselen av partikler til fjorden gjennom kraftverket, og bedringene er blitt bekreftet av SPM- og siktedypsmålinger i fjorden. Det er anslått at ca. 30% av den leire og silt som slippes ut gjennom kraftverket transporteres forbi Enganeset, hvor den raskt fortynnes og konsentrasjonen av SPM vil komme ned på "bakgrunnsnivå". Sandfraksjonen vil i hovedsak sedimentere rett utenfor utslippet innerst i Nordfjord. Beregninger foretatt med utgangspunkt i dagens-, og den antatt fremtidige situasjon, indikerer liten negativ påvirkning på livet i fjorden. Lokalt, og i korte perioder, vil påvirkningen kunne være større. For å fortsatt kunne følge utviklingen i fjorden i tiden fremover foreslåes at pågående undersøkelser/målinger, med enkelte tillegg og justeringer, videreføres frem til år 2001-02 da en større etterundersøkelse er planlagt

Imposex og nivåer av organotinn hos populasjoner av purpursnegl (Nucella lapillus) i Norge. (Imposex and levels of organotinn in populations of Nucella lapillus in Norway.)

Tributyltinn (TBT) brukes bl.a. som begroingshindrende tilsetning i skipsmaling og har vist seg meget giftig overfor en rekke arter av snegl og muslinger. I Norge er det siden 1989 forbudt å bruke TBT-holdig bunnstoff på båter mindre enn 25 m. Tidligere undersøkelser fra norske farvann har vist forhøyede nivåer av TBT i sediment og blåskjell. Purpursnegl er meget følsom for påvirkning fra TBT og en eksponering for stoffet resulterer i at hunnene utvikler karaktertrekk som normalt kun ses hos hanner (imposex). Forekomsten av imposex hos purpursnegl er undersøkt hos 41 populasjoner langs norskekysten. TBT-konsentrasjoner i sneglene er også analysert hos 16 av de undersøkte populasjoner. Imposex ble påvist i samtlige populasjoner unntatt på fire referanselokaliteter i Finnmark. Hos over halvparten av populasjonene ble det funnet indikasjoner på at deler av bestanden av hunner var sterile. Det ble påvist en sammenheng mellom konsentrasjoner av TBT i sneglene og graden av biologiske effekter. Skadene på purpursnegl indikerer at TBT-konsentrasjoner over 1-2 ng TBT/l i sjøvann ikke er uvanlig langs store norskekysten. En ytterligere reduksjon i den generelle forekomsten av TBT i det marine miljø vil sannsynligvis best oppnås ved restriksjoner i bruken også på større skip.Statens forurensningstilsyn (SFT

Overvåking NOAH Langøya 2003. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter

Årsliste 2004Analyser av miljøgifter i blåskjell og sedimenter fra området utenfor NOAHs behandlingsanlegg for farlig avfall på Langøya i Oslofjorden har siden overvåkingen startet i 1994 stort sett indikert en god miljøtilstand i området. Tilstanden i blåskjell i 2003 kan for det meste klassifiseres som ubetydelig til moderat forurenset. Arsen og vanadium viste overkonsentrasjoner, dvs. over anntatt høyt bakgrunnsnivå, i hele undersøkelsesområdet, med høyest verdier på de to stasjonene lengst unna Langøya (B7 og BK). Overkonsentrasjoner av bly og krom var begrenset til Langøya-stasjonene. Kadmium ble kun registrert med overkonsentrasjoner ved bulk-kaia. Det var lave nivåer av organiske miljøgifter på stasjon B3 og BK (Mølen), men TBT var forhøyet på begge stasjonene (hhv. klasse III og klasse II). De nye prøvetakingene utenfor bulk-kaia bekreftet at en har et problem med kontaminering av bly og kadmium utenfor kaia. Problemet er imidlertid begrenset til et mindre område. Siden 1996 har det vært en signifikant oppadgående trend i konsentrasjonen av arsen, kadmium og bly i blåskjell på stasjon B3 utenfor kaia. Nikkel viste derimot nedadgående trend på B3. Forøvrig var det ingen trender i resultatene. De endringer hos strandsoneorganismer som er observert i forhold til tidligere år indikerer ingen redusert kvalitet hos de biologiske samfunnene på Langøya.NOAH Langøya A

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Hardbunnssamfunn. Datarapport 2002

Årsliste 2003Foreliggende datarapport inneholder tabeller over registrert materiale innsamlet på kystovervåkingens hardbunnstokt gjennomført i tidsrommet 4. - 19. juni 2002. Hardbunnsprogrammet for år 2002 omfattet 12 stasjoner på kyststrekningen Færder til Flekkefjord. 3 nye stasjoner ble opprettet til erstatning for gamle, i henhold til programplanen for 2002. Hardbunnsundersøkelsene inkluderer: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt fra fjæresonen og ned til 30m dyp måling av taretetthet, -alder og -størrelse stereofotografering av faste arealer undervannsvideo/fotografering måling av siktedyp, salt- og temperatur analyser av karbon-, nitrogen- og fosfor-innholdet i stortare. Rapporten inneholder følgende resultattabeller: Siktedyp og værobservasjoner under feltdagene, tareskogregistreringer (plantetetthet, størrelse og alder), karbon/nitrogen/fosfor i tarebladet og forekomst av hardbunnsflora og -fauna registrert i transektundersøkelsene fra fjæra og ned mot 30m dyp. Primærdataene er lagret i databaser (MS Access) på NIVA.Statens forurensningstilsyn (SFT