Tilpasset opplæring i ulik skolearkitektur

I denne artikkelen har jeg undersøkt ulike læreres opplevelser av, forestillinger om og preferanser til to ulike former for skolearkitektur. Artikkelen er basert på observasjon av, og intervjuer med, syv lærere. Tre av disse jobber ved en baseskole, mens de resterende jobber ved en tradisjonell klasseromskole. Da lærerne satte ord på i hvilken grad de mente skolearkitekturen ved deres skole ga et godt utgangspunkt for å drive undervisning i samsvar med eget pedagogiske grunnsyn, pekte de samlet sett tre sentrale områder. Alle disse områdene kan sees i lys av begrepet tilpasset opplæring. Det første området handlet om hvilken form for differensiering som ble vektlagt på skolen, og hvordan de fysiske rammene samsvarte med den aktuelle differensierings- og organiseringsformen. Her var lærerne ved begge skolene godt fornøyde. Et andre fokusområde var reell arealtilgang som utgangspunkt for variert undervisning. Her var lærerne ved den tradisjonelle klasseromskolen godt fornøyde, mens lærerne ved baseskolen i langt større grad mente grupperommene var for små, og at disse til dels opplevdes som begrensende i forhold til lærerrollen og ønske om variert undervisning. Det siste fokusområdet lærerne pekte på var hvordan de fysiske rammene la til rette for en ønsket balanse mellom tette samarbeidsrelasjoner og autonomi i planleggings- og undervisningssituasjoner. Innenfor dette området var lærerne ved begge skoler stort sett godt fornøyd, men de hadde ulike preferanser for hvor tyngdepunktet i denne balansen skulle liggeIn this article I have made an inquiry into different teachers’ experiences with, perceptions about and preferences regarding two different types of school architecture. The article is based on observation and interviews with seven teachers. Three of these teachers worked in an open-plan school (baseskole), while the other four worked in a school with traditional classrooms. The teachers told stories about the connection between the school architecture and the possibilities they felt they had for teaching according to their own pedagogical views. They pointed out three central areas that were of importance for this connection. All of these areas can be seen in the light of the expression: adapted education. The first area was regarding the type of differentiation that was considered to be the starting point for adapted education at the school, and how the physical structures in the school correlated with the chosen type of differentiation and organizing that were put to use there. Regarding this area, the teachers from both schools were very satisfied. A second area of importance was the actual access to teaching space as a starting point for using different teaching strategies and methods. Regarding this area, the teachers from the traditional school were very satisfied, while the teachers from the open-plan school felt the rooms they had for teaching sat limitations upon different aspects of their teaching practices. The last area the teachers pointed their fingers at, was how the physical structures made possible a desired balance between close collaboration with colleagues and autonomy in situations regarding planning and teaching. The teachers from both schools were pretty satisfied regarding this area, but they had different preferences to how this balance should b

Kampen om skoleanlegget - historikken bak baseskolene

I løpet av de siste årene har vi sett eksempler på harde kamper om arkitekturen til nye skoleanlegg. Jeg lar i denne artikkelen fire sentrale stemmer i denne debatten komme til ordet. De fire stemmene tilhører tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen, avdelingsdirektør i Utdanningsetaten Harald Øvland og hovedverneombud i Oslo-skolen Knut Myhrer. Disse stemmene vil belyse blant annet: hvem som ønsket baseskolene velkommen, hvorfor baseskolene ble ønsket velkommen, hvem som opponerte mot baseskolene og hvorfor det ble opponert mot baseskolene. Kvartetten vil også belyse i hvilken grad Kunnskapsløftet kan sies å legitimere baseskolene og i hvilken grad lærerne har vært med på utformingen av de nye skoleanleggen

Baseskoledebatten i media - hvem mener hva og hvorfor?

Denne artikkelen gir en diskursanalyse av et strategisk utvalg av 50 ytringer fra nett-mediatekster, som alle er knyttet til diskursen rundt utformingen av skoleanlegg - den såkalte ”baseskoledebatten”. Denne analysen viser at det i all hovedsak er skoleeiere og skoleledere som fremmer argumenter for baseskoler, mens lærere, foreldre og forskere i hovedsak står fram med støtte til den tradisjonelle skolen i mediebildet. Analysen viser også at den offentlige diskursen rundt baseskoler har en svak eksplisitt relasjon til forskning, spesielt gjelder dette argumentasjonen for baseskoler. Gjennom å studere dialektikken mellom diskursiv og sosiokulturell praksis kan det fremmes argumenter for at utbygging av baseskoler kan skyldes strukturelle strategier for å drive administrasjon av skoler enklere og billigere og for å endre lærerrollen i retning av en stadig mer individualisert opplæring av elevene

Baseskoler. En kritisk diskursanalyse av teksten Baser fra Rådgivningstjenesten for skoleanlegg

Denne artikkelen gir innledningsvis en beskrivelse av utviklingen av begrepsbruken knyttet til skoleanlegg med åpne løsninger. Disse skoleanleggene gikk på 1970-tallet under betegnelsen åpen skole her i landet, men blir i dag ofte knyttet til begrepet baseskoler. Artikkelen gjør videre en kritisk diskursanalyse av teksten Baser fra en av Utdanningsdirektoratets inter­nett­sider, som presenteres gjennom den nasjonale rådgivingstjenesten for skoleanlegg. Analysen viser hvordan den aktuelle teksten både er konstituert av, og med på å konstituere en spesiell diskurs som den hegemoniske i konkurranse med en alternativ diskurs i base­skole­debatten. Artikkelen vil også drøfte denne ensidige vektleggingen av den ene av to konkurrer­ende diskurser på bakgrunn av nyere forskning

Baseskoledebatten i media – hvem mener hva og hvorfor?

Denne artikkelen gir en diskursanalyse av et strategisk utvalg av 50 ytringer fra nett­mediatekster, som alle er knyttet til diskursen rundt utformingen av skoleanlegg - den såkalte ”baseskoledebatten”. Denne analysen viser at det i all hovedsak er skoleeiere og skoleledere som fremmer argumenter for baseskoler, mens lærere, foreldre og forskere i hovedsak står fram med støtte til den tradisjonelle skolen i mediebildet. Analysen viser også at den offentlige diskursen rundt baseskoler har en svak eksplisitt relasjon til forskning, spesielt gjelder dette argumentasjonen for baseskoler. Gjennom å studere dialektikken mellom diskursiv og sosiokulturell praksis kan det fremmes argumenter for at utbygging av baseskoler kan skyldes strukturelle strategier for å drive administrasjon av skoler enklere og billigere og for å endre lærerrollen i retning av en stadig mer individualisert opplæring av elevene

Baseskoler : en kritisk diskursanalyse av teksten Baser fra Rådgivningstjenesten for skoleanlegg

Denne artikkelen gir innledningsvis en beskrivelse av utviklingen av begrepsbruken knyttet til skoleanlegg med åpne løsninger. Disse skoleanleggene gikk på 1970-tallet under betegnelsen åpen skole her i landet, men blir i dag ofte knyttet til begrepet baseskoler. Artikkelen gjør videre en kritisk diskursanalyse av teksten Baser fra en av Utdanningsdirektoratets internett-sider, som presenteres gjennom den nasjonale rådgivingstjenesten for skoleanlegg. Analysen viser hvordan den aktuelle teksten både er konstituert av, og med på å konstituere en spesiell diskurs som den hegemoniske i konkurranse med en alternativ diskurs i baseskoledebatten. Artikkelen vil også drøfte denne ensidige vektleggingen av den ene av to konkurrerende diskurser på bakgrunn av nyere forskning

Kampen om skoleanlegget - historikken bak baseskolene

I løpet av de siste årene har vi sett eksempler på harde kamper om arkitekturen til nye skoleanlegg. Jeg lar i denne artikkelen fire sentrale stemmer i denne debatten komme til ordet. De fire stemmene tilhører tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen, avdelingsdirektør i Utdanningsetaten Harald Øvland og hovedverneombud i Oslo-skolen Knut Myhrer. Disse stemmene vil belyse blant annet: hvem som ønsket baseskolene velkommen, hvorfor baseskolene ble ønsket velkommen, hvem som opponerte mot baseskolene og hvorfor det ble opponert mot baseskolene. Kvartetten vil også belyse i hvilken grad Kunnskapsløftet kan sies å legitimere baseskolene og i hvilken grad lærerne har vært med på utformingen av de nye skoleanleggen

Baseskoler og viktige lærerkompetanser. Hva mener lærerne?

Denne artikkelen presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant lærere i Oslo-skolen høsten 2010. Undersøkelsen tok sikte på å finne lærernes preferanser knyttet til skolearkitektur, samt å finne lærernes oppfattelse av relasjonene mellom skolearkitektur og mulighetene for utøvelse av viktige lærerkompetanser. Under­søkelsen viste at lærere som jobbet ved tradisjonelle klasseromsskoler, i klart større grad enn kollegaene fra baseskoler, oppga at de fysiske rammene ved skolen de jobbet på ga gode forutsetninger for mulighetene for utøvelse av viktige lærerkompetanser. Et klart flertall av lærerne i undersøkelsen ønsket at nye skoleanlegg ble bygget ut fra en tradisjonell modell med et fast klasserom til en fast elevgruppe. Dette var også tilfellet blant de lærerne i utvalget som jobbet i baseskoler. Undersøkelsen er den første som kartlegger relasjonene mellom skolearkitektur, med baseskoler på den ene siden og tradisjonelle skoler på den andre siden, og lærernes oppfattelse av mulighetene for utøvelse av viktige lærerkompetanser

Baseskoler og viktige lærerkompetanser: hva mener lærerne?

Denne artikkelen presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant lærere i Oslo-skolen høsten 2010. Undersøkelsen tok sikte på å finne lærernes preferanser knyttet til skolearkitektur, samt å finne lærernes oppfattelse av relasjonene mellom skolearkitektur og mulighetene for utøvelse av viktige lærerkompetanser. Undersøkelsen viste at lærere som jobbet ved tradisjonelle klasseromsskoler, i klart større grad enn kollegaene fra baseskoler, oppga at de fysiske rammene ved skolen de jobbet på ga gode forutsetninger for mulighetene for utøvelse av viktige lærerkompetanser. Et klart flertall av lærerne i undersøkelsen ønsket at nye skoleanlegg ble bygget ut fra en tradisjonell modell med et fast klasserom til en fast elevgruppe. Dette var også tilfellet blant de lærerne i utvalget som jobbet i baseskoler. Undersøkelsen er den første som kartlegger relasjonene mellom skolearkitektur, med baseskoler på den ene siden og tradisjonelle skoler på den andre siden, og lærernes oppfattelse av mulighetene for utøvelse av viktige lærerkompetanser