Kvalitet i barnehagen

I denne rapporten presenteres dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode Barnehager for barn i Norge (GoBaN, www.goban.no). Med bakgrunn i hovedstudien ble et utvalg på syv barnehager studert mer inngående i denne kvalitative studien. Den overordnede målsettingen er å utdype kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med god kvalitet, det vil si med middels til gode skårer på Early Childhood Environment Rating Scale - Revised (ECERS-R). Videre er hovedproblemstillingen: Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet (middels til god kvalitet målt med ECERS-R), og hvilke pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Denne hovedproblemstillingen konkretiseres ytterligere gjennom syv delspørsmål som omhandler: barnehagens organisering og ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogisk innhold og prosesser, samt barns perspektiv og barnehagens atmosfære. Teoretisk bygger studien på sosiokulturelle og økologiske perspektiver samt nyere forskning om kvalitet i barnehagen. Utvalget i dybdestudien er gjort fra barnehager i den tidligere gjennomførte hovedstudien i GoBaN. Metodisk er en etnografisk tilnærming valgt, som bygger på et bredt empirisk datamateriale fra syv casestudier, der både intervjuer, observasjoner og feltnotat er benyttet. Studiens hovedresultater viser oppsummert at gode barnehager er kjennetegnet av: høy kompetanse, profesjonell entusiasme, felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet, en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek og læring, en vektlegging av å være ute, naturopplevelser, en klar ledelse av personalgrupper og barnegrupper, strukturering av hverdagen tilpasset barna, en organisering i mindre grupper for aktiviteter og lek, både voksen- og barneinitierte aktiviteter, et personale som samarbeider godt både internt, med foreldrene og med eksterne parter, samt fokus på barns perspektiv, barns medvirkning og trivsel. Vi finner også at det er utviklingspotensialer i barnegruppene, som å sikre inklusjon av alle barn i lek og samspill, bruk av mer åpne spørsmål og vedvarende, utforskende felles samtaler, bevisstgjøring av mangfold knyttet til likestilling og kjønnsrolleproblematikk og synliggjøring av kulturelt mangfold som går ut over det språklige, samt behov for økt didaktisk kompetanse. Til slutt trekkes noen implikasjoner for policy og praksis fram

Foreldrenes opplevelse av hentesituasjonen i barnehagen knyttet til kvalitet

Master's thesis in Early childhood educationOppgavens design er en kvalitativ studie der målet mitt er å beskrive og fortolke foreldrenes opplevelse av hentesituasjonen i barnehagen. Innsamling av data har jeg gjort med bruk av intervjuguide som var med å lage en ramme for intervjuet. Jeg har intervjuet 12 foreldre i fire barnehager av ulik størrelse. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke opplevelser har foreldrene av hentesituasjonen i barnehagen, og hvordan kan dette knyttes opp til barnehagens kvalitet? Spørsmål som reises her er hvordan foreldrene karakteriserer en god avskjed i barnehagen, samt hvordan avskjedens karakter kan ha innvirkning på barna og deres foreldre. I teoridelen har jeg blant annet valgt å legge vekt på Bronfennbrenners utviklingsøkologiske modell (1979), perspektiver på foreldresamarbeid og barns relasjonelle behov. Videre tar jeg for meg forskning som kan knyttes opp til kvalitet i barnehagen. Dette er en selvstendig studie knyttet til det longitudinelle GoBaN studien, gjennom utvalget av foreldre. Innledningsvis presenteres blant annet studiens forbindelse med det nasjonale forskningsprosjektet og behovet for min studie. For å få frem sider ved foreldrenes opplevelser av fenomenet ”hentesituasjonen” med det utgangspunkt at deres erfaringer og meninger representerer virkeligheten, valgte jeg et fenomenologisk perspektiv. Som forsker med et kvalitativt blikk vil det være min tolkning av den aktuelle situasjonen som kommer frem og hermeneutikken som står sentralt i en konstruktivistisk forskertradisjon blir derfor fremtredende. Som kvalitativ forsker er ikke tallfestede fakta omkring foreldrenes opplevelse av hentesituasjonen det sentrale, men derimot å vise til tendenser og på den måten bidra til barnehagesektorens pågående diskurs omkring kvalitet i barnehagen. Resultatet som er skrevet frem indikerer hvilke faktorer foreldrene opplever har betydning for en god hentesituasjon i barnehagen. I drøftingen avslutningsvis ses resultatene i sammenheng med teori og forskning som er funnet relevant for studien