Hvilken effekt vil nedtrappingen av fossile brensel ha for det europeiske energimarkedet?

This thesis examines the phase-down of fossil fuels and its effect on European energy markets. The research will be done through legal doctrinal research, and will focus on EU energy law and policies, as well as decisions from COP21 until COP28. When the CO2 emissions reached a new high in 2023, with wildfires, heatwaves and droughts as a direct result, the parties of COP28 agreed to begin the phase-down of fossil fuels. Given that the majority of emissions are caused by production and consumption of fossil fuels, implementing the phase-down of fossil fuels into both regional and domestic legislation represents a step toward a sustainable and greener transition within the energy sector. In the years to come it is predicted that the emissions will only increase unless a change is made within the energy sector, especially with regard to the reliance on fossil fuels in the energy mix. In conclusion this thesis has shown the effect of the phase-down of fossil fuels in the European energy markets, as well as how it has been implemented in both regional and domestic legislation.This thesis examines the phase-down of fossil fuels and its effect on European energy markets. The research will be done through legal doctrinal research, and will focus on EU energy law and policies, as well as decisions from COP21 until COP28. When the CO2 emissions reached a new high in 2023, with wildfires, heatwaves and droughts as a direct result, the parties of COP28 agreed to begin the phase-down of fossil fuels. Given that the majority of emissions are caused by production and consumption of fossil fuels, implementing the phase-down of fossil fuels into both regional and domestic legislation represents a step toward a sustainable and greener transition within the energy sector. In the years to come it is predicted that the emissions will only increase unless a change is made within the energy sector, especially with regard to the reliance on fossil fuels in the energy mix. In conclusion this thesis has shown the effect of the phase-down of fossil fuels in the European energy markets, as well as how it has been implemented in both regional and domestic legislation

«Jeg er et helt liv i redningsvest»: Identitetsprosessar og didaktisk potensial i Sumaya Jirde Ali si diktsamling Melanin hvitere enn blekemiddel (2018)

I denne masteroppgåva har eg undersøkt det didaktiske potensialet i Sumaya Jirde Ali si diktsamling Melanin hvitere enn blekemiddel, med fokus på korleis identitet blir framstilt. Identitet er i analysane av fem utvalde dikt blitt drøfta opp mot Homi Bhabha sine teoriar om hybriditet og det tredje rom. Bhabha ser på identitet som eit flytande fenomen som ikkje er fastsett, og meiner at identitet oppstår «in-between» kulturar (Bhabha, 2006, s. 72). Det tredje rom er eit hypotetisk rom som oppstår i prosessen der ulike kulturar møtast. Når ein person «oppheld» seg i eit tredje rom møtast dei ulike kulturane, og dei kryssast. Noko nytt blir då skapt, der ulike kulturelle identitetar blir utforska (Bhabha, 2006, s. 53). I denne oppgåva vil eg sjå på identitet i lys av Bhabha sine teoriar om hybriditet, som knytt til identitet omhandlar at ein ikkje kan sjå på identitet som eit fastsett fenomen. Identitet består av ulike kulturelle element, og ulike identitetar kjem saman, der desse må bli sett på som eit eige, nytt fenomen (Bhabha, 2006, s. 5). Dei fem analysane blir vidare diskutert i ein drøftingsdel, der identitetsperspektivet blir drøfta gjennom det kritiske potensialet i dikta. Som lesar leitar ein ikkje etter mønster i Melanin hvitere enn blekemiddel å vere kritisk til, men dikta er kritiske i seg sjølv. Kritikken ligg ikkje eksplisitt i tekstane, men skjuler seg i det store tolkingsrommet. Dikta inneheld eit rikt metafor- og bilderikt språk, og opnar for analytisk arbeid. Dette analytiske arbeidet er vilkåra for kritisk tenking, som igjen legg vilkår for diskusjonane rundt identitet i dikta. I den didaktiske drøftingsdelen av oppgåva blir litterære samtalar presentert som mogleg arbeidsmåte for å få fram det kritiske potensialet og diskusjonane rundt identitet i dikta. Litterære samtalar skal vere frie og utforskande samtalar der elevane kollektivt får utforske tekstar (Hennig, 2017, s. 163). I samband med dikta i denne oppgåva argumenterer eg for at dei litterære samtalane skal ha nokre faste rammer, der læraren må vere bevisst i si rolle under arbeidet. Dette fordi ein risikerer at elevane ikkje kjem på sporet av det kritiske potensialet og identitet om dei får ha heilt frie samtalar utan rammer. Som lærar skal ein byggje eit reisverk som eleven skal utvikle seg i, og som elev kan støtte seg på. Etter kvart når eleven blir meir sjølvstendig, kan ein som lærar fjerne reisverket, og eleven kan stå på eigne bein (Bråten, 1996, s. 132). Som lærar skal ein rettleie og støtte elevane i arbeidet, og det å stille autentiske spørsmål til elevane vil derfor vere viktig i dette arbeidet.In this master´s thesis, I have examined the didactic potential of Sumaya Jirde Ali´s poetry collection Melanin hvitere enn blekemiddel, with a focus on how identity is portrayed. In the analyses of the five poems, identity has been discussed in in relation to Homi Bhabha´s theories of hybridity and third space. Bhabha sees identity as a fluid phenomenon, and believes that identity emerges “in-between” cultures (Bhabha, 2006, p. 72). Third space is a hypothetical space that arises in the process where different cultures meet. When a person “stays” in this third room, the different cultures meet and intersect. Different cultural identities are then explored, and this gives rise to something new (Bhabha, 2006, p. 53). The thesis will also examine identity in the light of Bhabha´s theories of hybridity, which suggest that identity cannot be seen as a permanent phenomenon. Identity consists of different cultural elements, and different identities converges, forming a new phenomenon (Bhabha, 2006, p. 5). The five analyses are further discussed in a discussion section, where the perspective on identity is discussed through the critical potential of the poems. As a reader, you do not seek for patterns in Melanin hvitere enn blekemiddel to criticize; rather, the poems themselves are critical. The criticism is not explicit in the texts, but resides within the broad realm of interpretation. The poems contain metaphorical and figurative language, which invites to analytical work. The analytical work is essential for critical thinking, which, in turn, facilitates discussions surrounding identity in the poems. Literary conversations are presented as a possible method to bring out the critical potential and the discussions around identity in the poems. These conversations must be free and exploratory discussions where students collectively explores texts (Hennig, 2017, p. 163). I believe that the literary conversations need some established framework, where the teacher must be conscious of their role during the process. This is because there is a risk that the students may not uncover the critical potential if they are allowed to have free conversations without frames. As a teacher, you must construct a framework where the student can develop and rely for support. Gradually, when the student becomes more independent, a teacher can remove the framework, allowing the student to stand on their own (Bråten, 1996, p. 132). It will be important to guide and support the pupils in their work, and asking them the right questions

Rusmisbruk i videregående skole: En undersøkelse av læreres erfaringer med elevers rusmisbruk i videregående opplæring

Master's thesis in Special EducationLærere i videregående skole kan både forebygge, identifisere og rette tiltak mot rusmisbruk. Denne studien undersøker læreres opplevelser og erfaringer med elevers rusmisbruk. Q-metodikk ble anvendt for dette formålet, og 35 deltakere sorterte 40 subjektive påstander. Q-faktoranalysen resulterte i tre faktorer eller synspunkter: 1) de selvsikre og problemorienterte lærerne, 2) de fortvilte og emosjonsorienterte lærerne, og 3) de uerfarne og instinktive lærerne. De tre hovedfaktorene om videregående læreres opplevelser og erfaringer med elevens rusmisbruk ble analysert og drøftet, da resultatene viste både sammenheng og mangfold mellom lærernes synspunkter. Resultatene fra studien fortalte også at lærerne opplevde å ha et manglende kunnskapsgrunnlag i møte med elever som lider under rusmisbruk. Undersøkelsen viste at 9 av 10 lærere ikke hadde mottatt kurs eller kompetanseheving i utdannelsen, og at bare annen hver lærer hadde mottatt kompetanseheving på arbeidsstedet. 2 av 3 lærere oppga at de opplevde behov for veiledning på området. Dette indikerte et manglende fokus på rusproblematikk, både i lærerutdanningen og på skolene. Dette på tross av opptrapping og prioritering av rusfeltet. Nøkkelord: Lærere, Videregående skole, elevers rusmisbruk, Q-metodikk, erfaring, mestring Upper secondary school teachers may prevent students’ substance abuse. This study investigates Upper secondary school teachers' experiences with students’ substance abuse. Q methodology was applied for this purpose, and 35 participants sorted 40 subjective statements. The Q factor analysis resulted in three factors or viewpoints: 1) the confident and problem-oriented teachers, 2) the despaired and emotion-oriented teachers, and 3) the inexperienced and instinctive teachers. The three main views regarding Upper secondary school teachers’ experiences with students’ substance abuse were analysed and discussed, as the results showed both coherence and diversity between the teachers’ viewpoints. The results from the study also stated that the teachers experienced a lack of knowledge base in the context of pupils suffering from substance abuse. The survey showed that 9 out 10 teachers had not received courses or skills in education, and that only every other teacher had received competence raising at the workplace. 2 out of 3 teachers indicated that they needed guidance for the field. This indicated a lack of focus on substance abuse issues, both in teacher education and at schools. This despite the escalation and prioritization of the drug field. Keywords: Upper secondary school teachers, students’ substance abuse, Q methodology, experience, copin

Physical literacy i skolen - En kvalitativ studie om kroppsøvingslærers tilretteleggelse for physical literacy, og elevers opplevelse av ivaretakelsen.

Hensikt og problemstilling: Formålet med studien er å rette søkelyset på physical literacy, og den som metode for å utvikle og ivareta elever livslang bevegelsesglede. Dermed blir problemstillingen følgende: «Hvordan tilrettelegger kroppsøvingslærere på 7. trinn for Physical literacy, og opplever deres elever at det blir ivaretatt?” Utvalget: Utvalget besto av tolv elever (seks gutter og seks jenter), og tre lærere fra tre ulike skoler i Rogaland. Metode: For å belyse problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ studie, med et semistrukturert intervju. Hovedfunn: Resultatene indikerer at physical literacy blir tilrettelagt til en viss grad. Resultatene peker også på at tilretteleggelsen av physical literacy har et større problem enn hvordan lærerne tilrettelegger. Faget i seg selv bærer preg av problem som står i veien for utviklingen av en livslang bevegelsesglede. Problemene er blant annet: klasse størrelse, dårlig og lite utstyr, og at faget ikke står sterkt alene. Resultater viser også til at kroppsøvingsfaget enda bærer preg av at all aktivitet er god aktivitet, og er basert på en idrettsdiskurs. I tillegg er faget også sett på som et rekreasjonsfag, hvor elever får en pause fra en stillesittende hverdag med PCer og nettbrett. Slike problemer og holdninger hindrer utviklingen av en livslang bevegelsesglede. Konklusjon: Det må være en endring i fagets holdninger, hvor lærere ikke kun tilrettelegger for idrettslige aktiviteter uten mål og mening, og heller underviser i varierte meningsfulle bevegelsesaktiviteter, noe som vil stimulere til motivasjon for faget og bevegelsesglede. Det må i tillegg utvikles kompetanse for kropp og hvordan kroppen fungerer, som skal bidra med forståelse for aktivitet i fremtiden. Nøkkelord: Physical literacy, kroppsøving, livslang bevegelsesglede, motivasjon, motorisk kompetanse,Purpose: The purpose of this master theses is to enlighten/shine a light on Whiteheads (2010) idea of physical literacy, to develop students' motivation to a lifelong joy of movement, and a physically active lifestyle based on personal qualities and abilities. The research question is as following: Does P. E teachers facilitate physical literacy, and do their students experience the facilitating. Selection: The selection consisted of twelve students (six boys and six girls), and three teachers from three different schools across Rogaland County. Method: A qualitative method with semi-structured interviews was employed to obtain data from the participants. Major findings: Major Finding: The master thesis results indicates that physical literacy is, to some extent, facilitated. The results also indicates that physical literacy issues are rooted in bigger problems that teacher facilitation. The subject in itself is clouded by problems hindering the development of a lifelong joy for movements. These problems are amongst other: class size, equipment quality and shortage, and that the subject does not have a strong on its own. Additionally, the subject is also viewed as a recreational subject where students get a break from the normal everyday classroom with desk and laptop. Such problems and attitudes will stand in the way of developing a lifelong joy for movement. Conclusion: There needs to be a change in attitude towards P.E, where the teachers don't facilitate only traditional sports, and rather teach students a variety of meaningful activities., which will motivate students to future activity. Additionally, there must be a development in body competence and how the different bodies work, which will give an understanding for activity int he future. Keywords: Physical literacy, physical education, lifelong joy for moment, motivation, physical competenc

Den mangfoldige kroppen

Jeg har undersøkt hvordan Anna Fiskes fagbildebøker for barn fremstiller kropp. I oppgaven har jeg valgt å analysere tre av bøkene hennes, Alle har en bakside (2014), Oldemor (2016) og Hvordan lager man en baby? (2019), med kroppen som referansepunkt. Fiskes fagbildebøker står i en tydelig opplysningstradisjon, men de preges av en rekke skjønnlitterære virkemidler, noe som gjør at de havner i et slags grenseland mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Dette kan sees som en tilnærming til barns måter å tilegne seg kunnskap på og deres kognitive utvikling. I denne formidlingen spiller illustrasjonene en viktig rolle, og bøkene kan derfor kategoriseres som fagbildebøker. Jeg analyserer derfor bøkene som fagbøker, samtidig som jeg integrerer bildebokanalyse. I dette arbeidet har jeg funnet at fagbøker som benytter seg av skjønnlitterære virkemidler noen ganger kan gjøre det vanskelig å skille mellom fleip og fakta, men også at disse virkemidlene kan ha mange didaktiske og motiverende funksjoner. Viktige nøkkelord: fagbildebøker for barn, opplysningstradisjon, bildebøker for barn, Anna Fiske, mangfold, kropp, fagbøker for barn i klasseromme