Local use of rock materials – production and utilization State-of-the-art

During excavation of tunnels, large amounts of rock material are produced. This excavated rock material is utilized to a varying extent for road-, railway- and concrete purposes, but significant amounts are used as deposits on land, in fjords or lakes. For both economic and environmental reasons there is a great potential in increasing the utilization of excavated rock material locally in the same project or in neighboring projects. Initially, this report presents a brief introduction to the geology in Norway and some comparable European countries. This may give an indication which main rock type to expect in different areas during tunnelling. Further, the development within the main directions of tunnelling is discussed. Also, an overview of equipment and crushing technology is given. The boundaries of this report are excavated material used in asphalt, concrete, road construction and railway construction. For each area of utilization, a presentation of the currenttechnical requirements for various uses of the material in Norway is given. Examples of projects where excavated material is utilized are presented. Finally, possibilities and obstacles when it comes to utilizing excavated rock material are discussed, and further work is proposed.publishedVersio

Teacher self-efficacy and reasons for choosing initial teacher education programmes in Norway and New Zealand

publishedVersio

Produksjon og bruk av overskuddsmasser - Beste praksis og vegen videre

Kortreist Stein har hatt en arbeidspakke konsentrert mot Produksjon og anvendelse. Som et utgangspunkt for forskningsaktivitetene, er det det laget detaljerte oversikter over de mest relevante anvendelsesområdene for kortreist stein og hvilke tekniske egnethetskrav som må tilfredsstilles ut fra dagens regelverk. Prosjekter i Norge og andre land hvor overskuddsmasser har blitt nyttiggjort, er presentert. Prosjektet har sett nærmere på hvordan man kan optimalisere knuseprosessen i mobile anlegg ut fra utgangsmateriale og med mål om mest mulig høyverdig anvendelse av kortreist stein. I Arbeidspakken Produksjon og anvendelse er det gjort detaljerte studier i laboratorium og felt rettet inn mot bruk av tunnelmasser i veg, asfalt og betong, og hvor effekt av knusing og annen prosessering også har vært fokusert. Forskningsarbeidene har inkludert Master- og PhD-arbeid. Flere studier har spesielt vært rettet mot utnyttelse av svake steinmaterialer i ulike anvendelser. Flere arbeider utfordrer dagens metodikk for kvalitetsvurdering av tilslagsmaterialer, og der mange funn demonstrerer nytteverdien av funksjonstesting for bedre konklusjon om egnethet og bruksoppførsel og slik sett bedre utnyttelse av kortreist stein. Arbeidet har resultert i forslag til forbedringer og videre forskning, som både er relevant for utnyttelse av overskuddsmasser fra infrastrukturprosjekter og bergverk, generelt for forhold rundt tilslagsproduksjon og tunnel- og anleggsdrift. Foreliggende rapport oppsummerer arbeider, resultater og anbefalinger. I teksten gis referanser til hvilke publikasjoner funn er hentet fra, og en egen referanseliste følger til slutt i rapporten. Hovedbudskapet fra arbeidspakken Produksjon og anvendelse er som følger: • Etabler en helhetlig produksjons- og bruksstrategi som tar utgangspunkt i hvilke lokale og kortreiste steinmasser man kan nyttiggjøre i eller fra et infrastrukturprosjekt. Dette vil føre til en bedre massebalanse, og en mer kortreist, høyverdig bruk av overskuddsmasser fra infrastrukturprosjekter. • Det ligger flere optimaliseringsmuligheter for å få til dette, både når det gjelder • Utgangsmaterialet og kunnskap om dette • Driveteknikk • Prosessering og mobile anlegg • Materialteknologi og anvendelser Riktig og tidlig fokus kan gi forbedret ressursforvaltning og -utnyttelse, miljø og bærekraft og økonomi.publishedVersio

Spesialpedagogenes oppfatning av sin rolle i en skole for alle: Idealer, realiteter og belastninger

I dybdeintervju formidler 11 spesialpedagoger hvordan de opplever arbeidet sitt. Studien tar sikte på å fremskaffe ny forståelse av spesialpedagogenes arbeid og arbeidsforhold i en skole med mål om inkludering. En overordnet målsetting for studien er å kunne si noe om hvordan vi best kan støtte spesialpedagogene i arbeidet og på den måten redusere sykefravær. Studien er gjort med utgangspunkt i to teoretiske utgangspunkt. De ytre betingelsene for spesialpedagogenes arbeid drøftes med bakgrunn i bl.a. et holistisk teoretisk perspektiv innenfor spesialpedagogikken, der det vektlegges at både individuelle forhold og systemiske forhold må ivaretas og utvikles (Skidmore, 1996, 1999). Spesialpedagogenes indre kognitive og emosjonelle prosesser drøftes med bakgrunn i ulike sosialpsykologiske teorier: Sosial kognitiv teori (Bandura, 1997), teori om forventninger og verdier (Wigfield & Eccels, 1992), teori om dissonant miljø (Rosenberg, 1977, 1979) og teori om kognitiv dissonans (Festinger, 1957). Problemstillingen er som følger: Hvilke erfaringer har spesialpedagoger med å mestre en praksis som balanserer hensynet til individet på den ene siden og individet som en del av et fellesskap på den andre siden? For å få tilgang til spesialpedagogenes erfaringer blir det valgt en sosialkonstruktivistisk og abduktiv metodisk tilnærming til intervjuene. De sentrale funnene i studien viser til at spesialpedagogene baserer arbeidet på tre gjensidig avhengige dimensjoner: en verdidimensjon som omhandler ønsket om å gjøre det beste for elever med spesielle behov, en profesjonell dimensjon som omhandler deres spesialpedagogiske kompetanse, og en dimensjon av nærhet, som omhandler deres daglige erfaringer sammen med elevene, og den unike innsikten de besitter om enkeltelever. Disse tre dimensjonene danner til sammen grunnlaget for spesialpedagogenes opplevelser av mening og glede i arbeidet. Samtidig gir dette grunnlag for store bekymringer og belastninger. Spesialpedagogene tror på inkludering som ideal for skolens virksomhet. De erfarer at mange elever med spesielle behov vinner på å ta del i skolens ordinære læringsfellesskap. Samtidig erfarer de at det er umulig å oppnå et nivå for tilpasning i skolens ordinære undervisning som er tilstrekkelig for å imøtekomme elever med store generelle lærevansker og spesifikke vansker. Dermed trer det frem at spesialpedagogene representerer et pragmatisk basert inkluderingsbegrep, som rommer opplæringstiltak både i ordinære læringsfellesskap, i segregerte læringsfellesskap og i individuelle tiltak. Når funnene sammenholdes utledes et mønster av utstøtingsmekanismer, der realiteten for spesialpedagogene er at de praktiserer spesialundervisningen i segregerte opplæringstiltak. Ytre betingelser utfordrer dem på å mestre en praksis som balanserer hensynet mellom individ og fellesskap. Studiens mest sentrale implikasjon utledes til å omhandle spesialpedagogers behov for selvbestemmelse i arbeidet. Avslutningsvis reises spørsmålet om det med mål om en inkluderende skole er behov for å utdype de tradisjonelle teoretiske perspektivene innenfor spesialpedagogikken. Mens de tradisjonelle perspektivene forklares ut fra begrepene individ og system, viser det seg at det er begrepene individ - fellesskap, mestring – tilhørighet som best dekker spesialpedagogens erfaringer. Disse begrepene er visualisert i en modell, og utleder behovet for et nytt og utvidet systembegrep. På dette grunnlaget løftes den spesialpedagogiske kompetansen frem som en nødvendig forutsetning for en inkluderende skole.PhD i pedagogikkPhD in Educatio

En sakte forvandling. En kvalitativ studie av elevers erfaringer med å lære om psykisk helse i skolen

Denne artikkelen belyser skoleelevers erfaringer med å lære om psykisk helse i en skolekontekst. Studien bygger på kvalitative intervju med 16 elever på 9. trinn i ungdomsskolen. Funnene viser at elever som har hatt undervisning i psykisk helse gir uttrykk for at de forstår seg selv og andre bedre. Videre forteller de om en utvidet forståelse for det som skjer på et mellommenneskelig plan, og for at de selv spiller en viktig rolle i samspill med andre mennesker. Dette er funn som viser at elever i skolen kan ha utbytte av å lære om psykisk helse som et av flere tema under den tverrfaglige paraplyen folkehelse og livsmestring

Verdier, engasjement og tilhørighet som drivkrefter i lærerstudenters yrkesvalg og utvilking av læreridentitet

Det fins lite norsk forskning om lærerstudenters motivasjon for a ̊ bli lærere. Her presenteres enkvalitativ studie der forma ̊let var a ̊ undersøke lærerstudenters motivasjon for a ̊ bli lærer, og videreundersøke om utdanningen fremmet deres motivasjon for a ̊ utvikle seg som lærere. Studien erforankret i motivasjonsteori om mestringsforventning og verdier. Vi velger i tillegg a ̊ benytteteoretiske perspektiver pa ̊ danning, engasjement og tilhørighet til skolen, siden dette viste seg a ̊være betydningsfulle faktorer for studentenes motivasjon forut for og underveis i studiet. Studiensempiriske grunnlag er 40 studentlogger, alle skrevet midtveis i første studiea ̊r. Tekstene er studertgjennom kvalitativ næranalyse. Funnene presenteres i studiens seks kategorier: Til elevens beste,Samfunnsoppdraget, Ankerfeste i forbilder, Tidligere mestringserfaringer, En understøttendepraksisperiode og Men, hva med lærestedet? Gjennomga ̊ende i studentenes fortellinger framsta ̊rverdier, engasjement og tilhørighet som særlige drivkrefter eller kilder til motivasjon. Studenteneserfaringer fra skolepraksisen synes a ̊ ha styrket deres identitet som lærer, men det er uvisst hvilkenbetydning lærestedet har hatt for tilhørighet og identitet

Verdier, engasjement og tilhørighet som drivkrefter i lærerstudenters yrkesvalg og utvikling av læreridentitet

Little research has been done in Norway about what motivates students to choose a career in teaching. This is a qualitative study aimed at examining students’ motivation for becoming teachers, as well as examining if the Teacher Education program of study promoted their motivation and development as teachers. The study is anchored in motivation theory about mastery experiences and values. In addition, we choose to make use of theoretical perspectives involving Bildung, engagement and connectedness to school, since these revealed themselves to be important in the students’ motivation, both before and during their studies. The empirical basis for this study is 40 student logs, all written halfway through the first year of study. The texts are studied using qualitative analysis. The study’s findings are presented in six categories: For the Wellbeing of School Children; Social Commitment; Inspiring Influences; Previous Accomplishments; Fundamental Importance of the Student Practicum period; and But, What About the Teacher Training College

Local use of rock materials – production and utilization State-of-the-art

During excavation of tunnels, large amounts of rock material are produced. This excavated rock material is utilized to a varying extent for road-, railway- and concrete purposes, but significant amounts are used as deposits on land, in fjords or lakes. For both economic and environmental reasons there is a great potential in increasing the utilization of excavated rock material locally in the same project or in neighboring projects. Initially, this report presents a brief introduction to the geology in Norway and some comparable European countries. This may give an indication which main rock type to expect in different areas during tunnelling. Further, the development within the main directions of tunnelling is discussed. Also, an overview of equipment and crushing technology is given. The boundaries of this report are excavated material used in asphalt, concrete, road construction and railway construction. For each area of utilization, a presentation of the currenttechnical requirements for various uses of the material in Norway is given. Examples of projects where excavated material is utilized are presented. Finally, possibilities and obstacles when it comes to utilizing excavated rock material are discussed, and further work is proposed

Produksjon og bruk av overskuddsmasser - Beste praksis og vegen videre

Kortreist Stein har hatt en arbeidspakke konsentrert mot Produksjon og anvendelse. Som et utgangspunkt for forskningsaktivitetene, er det det laget detaljerte oversikter over de mest relevante anvendelsesområdene for kortreist stein og hvilke tekniske egnethetskrav som må tilfredsstilles ut fra dagens regelverk. Prosjekter i Norge og andre land hvor overskuddsmasser har blitt nyttiggjort, er presentert. Prosjektet har sett nærmere på hvordan man kan optimalisere knuseprosessen i mobile anlegg ut fra utgangsmateriale og med mål om mest mulig høyverdig anvendelse av kortreist stein. I Arbeidspakken Produksjon og anvendelse er det gjort detaljerte studier i laboratorium og felt rettet inn mot bruk av tunnelmasser i veg, asfalt og betong, og hvor effekt av knusing og annen prosessering også har vært fokusert. Forskningsarbeidene har inkludert Master- og PhD-arbeid. Flere studier har spesielt vært rettet mot utnyttelse av svake steinmaterialer i ulike anvendelser. Flere arbeider utfordrer dagens metodikk for kvalitetsvurdering av tilslagsmaterialer, og der mange funn demonstrerer nytteverdien av funksjonstesting for bedre konklusjon om egnethet og bruksoppførsel og slik sett bedre utnyttelse av kortreist stein. Arbeidet har resultert i forslag til forbedringer og videre forskning, som både er relevant for utnyttelse av overskuddsmasser fra infrastrukturprosjekter og bergverk, generelt for forhold rundt tilslagsproduksjon og tunnel- og anleggsdrift. Foreliggende rapport oppsummerer arbeider, resultater og anbefalinger. I teksten gis referanser til hvilke publikasjoner funn er hentet fra, og en egen referanseliste følger til slutt i rapporten. Hovedbudskapet fra arbeidspakken Produksjon og anvendelse er som følger: • Etabler en helhetlig produksjons- og bruksstrategi som tar utgangspunkt i hvilke lokale og kortreiste steinmasser man kan nyttiggjøre i eller fra et infrastrukturprosjekt. Dette vil føre til en bedre massebalanse, og en mer kortreist, høyverdig bruk av overskuddsmasser fra infrastrukturprosjekter. • Det ligger flere optimaliseringsmuligheter for å få til dette, både når det gjelder • Utgangsmaterialet og kunnskap om dette • Driveteknikk • Prosessering og mobile anlegg • Materialteknologi og anvendelser Riktig og tidlig fokus kan gi forbedret ressursforvaltning og -utnyttelse, miljø og bærekraft og økonomi