Erfaringar etter handteringa av smitte og utbrot av covid-19 i Noreg hausten 2021 og vinteren 2022 i utvalde kommunar

Source at https://www.fhi.no/.Kommunane har hatt ei avgjerande rolle i handteringa av smitte og utbrot gjennom pandemien. Kommunane har gjort dette i samarbeid med nabokommunar, statsforvaltarar og nasjonale helsestyresmakter. Dette gjeld også for kommunane som deltok i denne gjennomgangen. Denne rapporten har ved hjelp av intervju med eit utval kommunar hausta erfaringar om korleis ulike kommunar har oppdaga og handtert utbrot og tiltak knytt til situasjonen lokalt, regionalt og nasjonalt. Målet har vore å hausta erfaringar for så å kunna trekka lærdom av handteringa av covid19 i kommunane. Studieperioden har vore frå august 2021 (frå skulestart med innføring av test for karantene) til februar 2022 (då nasjonale tiltak vart oppheva). Fokusområda i denne gjennomgangen har vore på kontaktreduserande tiltak, TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene), og tiltak i skular

Erfaringsgjennomgang etter utvalgte utbrudd av covid-19 i Norge, desember 2020 – mars 2021

Source at https://www.fhi.no/Denne rapporten beskriver en erfaringsgjennomgang av utvalgte covid-19 utbrudd i Norge, desember 2020 – mars 2021. Rapporten har blitt ledet av en intern arbeidsgruppe ved Folkehelseinstituttet (FHI) og er gjennomført i samarbeid med Helsedirektoratet, utvalgte kommuner og tilhørende statsforvaltere våren 2021. Hensikten har vært å oppsummere erfaringer og lære underveis, særlig knyttet til håndtering av utbrudd med den engelske virusvarianten og bruk av forsterket TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene). Denne prosessen har gitt relevant innsikt

Countrywide outbreak of Pseudomonas aeruginosa in hospitals caused by premoistened non-sterile washcloths, Norway, 2021-2022

Source at https://www.fhi.no/I november 2021 ble Folkehelseinstituttet varslet om at tre intensivpasienter hadde dødd av blodbaneinfeksjon med bakterien Pseudomonas aeruginosa ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø i løpet av kort tid. De hadde identiske isolater forenlig med et klonalt utbrudd. Helgenomsekvensering viste at det var en ny sekvenstype, ST3875, som ikke har vært påvist i Norge eller andre land. Nye tilfeller uten epidemiologiske sammenhenger, ble etter hvert funnet i flere andre sykehus, noe som indikerte en felles smittekilde. Den 17. januar 2022 var det påvist utbruddstilfeller i tre av fire helseregioner, og det ble 19. januar erkjent som et nasjonalt utbrudd. FHI overtok da koordinering av utbruddsarbeidet, og 20. januar ble det etablert en Sentral utbruddsgruppe med fagpersoner fra alle helseregionene. Den 21. januar var det 23 tilfeller i 9 sykehus i 3 regioner. Kasusdefinisjonen var en person med laboratoriebekreftet P. aeruginosa ST3875 fra oktober 2021 i sykehus i Norge, uavhengig av avdeling. Etter systematiske laboratorieundersøkelser av over 300 produkter påviste Oslo Universitetssykehus 18. mars 2022 utbruddsbakterien i pre-fuktede engangs vaskekluter av merket Oasis BedBath Unperfumed produsert i Lancashire, England. Sykehusene sluttet umiddelbart å bruke produktene. Vaskeklutene er definert som et kosmetisk produkt, og Mattilsynet er tilsynsmyndighet. Mattilsynet avdekket at produsenten og importøren ikke hadde full oversikt over produksjonslinjene og hvilke produkter som var forurenset. Det ble også avdekket at P. aeruginosa var blitt påvist i produkter under den interne kvalitetskontrollen i september 2021, uten at produktene var blitt stanset. Den 14. april tilbakekalte den engelske produsenten Vernacare produktene fra markedet både i Norge og internasjonalt. Per 14. juni 2022 omfattet utbruddet 388 tilfeller i 40 sykehus. Gjennomsnittsalder var 68 år og median alder 70 år (interkvartilområde 59- 79 år). Flertallet (63 %) av tilfellene var menn, og seks sykehus rapporterte Pseudomonas som sterkt medvirkende årsak til død hos totalt 8 tilfeller. Til sammen hadde 15 % av tilfellene ST3875 i blodkultur, 21 % i luftveier, 38 % i urin, 19 % i sår og 7 % i andre prøvematerialer, noe som tydet på flere mulige inngangsporter for bakterien. Antall nye tilfeller falt raskt etter at kilden var identifisert, og bruk av produktet ble stoppet i sykehus

Assessing public health preparedness and response in the European Union- a review of regional simulation exercises and after action reviews

Abstract Background Improving response capacities in the EU requires a good overview of capacities at both country and Union level. The International Health Regulations (2005) Monitoring and Evaluation framework assesses capacities in countries. It includes semi-quantitative tools such as State Parties Annual Report (SPAR) and Joint External Evaluation (JEE). After Action Reviews (AAR) and Simulation Exercises (SimEx) were included to identify weaknesses in the functionality of capacities which are not addressed bySPAR and JEE. This study presents an analysis of the use of qualitative tools at regional level, in Europe. It aims to identify their added value by comparing them to standardised monitoring tools and lessons learned from COVID-19, and considers ways to improve their use in assessing capacities in the EU. Methods We included 17 SimEx and 2 AAR organised by the European Commission between 2005 and 2018. We categorised a total of 357 recommendations according to the IHR (2005) core capacities and to the target audience of the recommendation. We analysed the data using language analysis software. Recommendations to countries were compared to SPAR and JEE indicators. Recommendations to EU agencies were compared to the current mandates of the EU agencies, and to lessons learnt during COVID-19. Results Of all extracted recommendations from the exercises, 59% (211/357) targeted EU agencies, 18% (64/357) targeted countries, and 16% (57/357) targeted both. Recommendations mainly addressed areas of IHR coordination (C2), heath emergency management (C7) and risk communication (C10), and not low scoring areas. Recommendations complement SPAR indicators by identifying gaps in functionality. Eight out of ten early lessons learnt during the COVID-19 pandemic had been raised earlier as recommendations from exercises. Exercise reports did not include or result in action plans for implementation, but COVID-19 has accelerated implementation of some recommendations. Conclusion SimEx/AAR provide valuable insight into public health preparedness at EU level, as they assess functionality of preparedness and response mechanisms, point out gaps, and provide training and awareness on for participants, who often have key roles in public health emergencies. Better follow-up and implementation of recommendations is key to improve the regional preparedness for international public health incidents such as pandemics

Provider-initiated HIV testing uptake and socio-economic status among women in a conflict zone in the Central African Republic: a mixed-methods cross-sectional study

Abstract Introduction In the Central African Republic (CAR), HIV/AIDS is the main cause of death in women aged 15–49 years. Increased testing coverage is essential in prevention of HIV/AIDS, especially in areas where conflict hinders access to health care. Socio-economic status (SES) has been shown to be associated with HIV testing uptake. We investigated whether “Provider-initiated HIV testing and counselling” (PITC) could be implemented in a family planning clinic in an active conflict zone in the Central African Republic to reach women of reproductive age and assessed whether socioeconomic status was associated with testing uptake. Methods Women aged 15–49 years were recruited from a free family planning clinic run by Médecins Sans Frontières in the capital Bangui. An asset-based measurement tool was created based on analysis of qualitative in-depth interviews. Measures of socioeconomic status were constructed from the tool, also by using factor analysis. Logistic regression was used to quantify the association between SES and HIV testing uptake (yes/no), while controlling for potential confounders: age, marital status, number of children, education level and head of household. Results A total of 1419 women were recruited during the study period, where 87.7% consented to HIV testing, and 95.5% consented to contraception use. A total of 11.9% had never been tested for HIV previously. Factors negatively associated with HIV testing uptake were: being married (OR = 0.4, 95% CI 0.3–0.5); living in a household headed by the husband as opposed to by another person (OR = 0.4, 95% CI 0.3–0.6), and lower age (OR = 0.96, 95% CI 0.93–0.99). Higher level of education (OR = 1.0, 95% CI 0.97–1.1) and having more children aged under 15 (OR = 0.92, 95% CI 0.81–1.1) was not associated with testing uptake. In multivariable regression, testing uptake was lower in the higher SES groups, but the differences were not significant (OR = 0.80, 95% CI 0.55–1.18). Conclusions The findings show that PITC can be successfully implemented in the patient flow in a family planning clinic, without compromising contraception uptake. Within the PITC framework in a conflict setting, socioeconomic status was not found to be associated with testing uptake in women of reproductive age

Erfaringar etter handteringa av smitte og utbrot av covid-19 i Noreg hausten 2021 og vinteren 2022 i utvalde kommunar

Kommunane har hatt ei avgjerande rolle i handteringa av smitte og utbrot gjennom pandemien. Kommunane har gjort dette i samarbeid med nabokommunar, statsforvaltarar og nasjonale helsestyresmakter. Dette gjeld også for kommunane som deltok i denne gjennomgangen. Denne rapporten har ved hjelp av intervju med eit utval kommunar hausta erfaringar om korleis ulike kommunar har oppdaga og handtert utbrot og tiltak knytt til situasjonen lokalt, regionalt og nasjonalt. Målet har vore å hausta erfaringar for så å kunna trekka lærdom av handteringa av covid-19 i kommunane. Studieperioden har vore frå august 2021 (frå skulestart med innføring av test for karantene) til februar 2022 (då nasjonale tiltak vart oppheva). Fokusområda i denne gjennomgangen har vore på kontaktreduserande tiltak, TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene), og tiltak i skular. Arbeidet er koordinert av ei intern gruppe ved avdeling for smittevern og beredskap på Folkehelseinstituttet (FHI). Helsedirektoratet har spelt inn på plan for prosjektet, vore representert ved intervju og spelt inn på funna utarbeida av FHI. Dei involverte kommunane og statsforvaltarane som har deltatt i erfaringsgjennomgangen har fått lesa gjennom, og kome med kommentarar i forkant av publisering av rapporten. Etter to år med pandemi vert det nå utarbeida ulike rapportar og evalueringar knytt til ulike aktørar i pandemihandteringa. Denne rapporten er eit supplement til dette arbeidet, og me har i dette arbeidet hatt meir fokus på utvalde område nemnt over. Ein liknande erfaringsgjennomgang vart gjennomført etter utvalde utbrot av covid-19 i Noreg, desember 2020 – mars 2021. Denne rapporten bygger på funn frå den fyrste rapporten. Innsamla data over tiltak viser at det har vore sette i verk ei rekke ulike tiltak, og unntak til desse. På nasjonalt nivå har det hyppig blitt gjort endringar gjennom perioden, medan det har vore ulik tilnærming på lokalt nivå. Medan dei fleste nasjonale smitteverntiltaka er iverksette som påbod, er dei fleste lokale tiltaka samla sett i dei utvalde kommunane innført som anbefalingar. Resultata av samtalane støttar at kommuneoverlegen har ei viktig rolle i rapportering, samhandling og rådgjeving. Kommunane har samarbeida tett med nabokommunar, statsforvaltarar og nasjonale helsestyresmakter i arbeidet med å handtere smitte og utbrot. Statsforvaltar har hatt ei sentral rolle i samhandling på lokalt og regionalt plan ved å vera bindeledd mellom kommunane, helseføretak og Helsedirektoratet. Det kjem klart fram at det er viktig med god informasjon når det er endring av nasjonale tiltak. Kommunane ville sett pris på å vera orientert om endringar i forkant av pressekonferansar då dei treng noko tid for å førebu og innføra omfattande tiltak, som til dømes test for karantene for skulebarn. God informasjon kan førebygga uro. Erfaringa frå kommunane er at lokale tiltak i mange tilfelle kan passa betre til den lokale situasjonen enn nasjonale tiltak, sidan utbrot kan variera i omfang og tid ulike stader i landet. På den andre sida er det omfattande og arbeidskrevjande å utvikla lokale tiltakspakkar. Det krev også erfaring. Det kom ulik tilbakemelding om kva som var best av hyppige endringar for å avlaste tiltaksbør, eller å samle opp endringar for å lettare kommunisera desse ut. I tillegg var ei erfaring at det kan vera meir krevjande å avvikla tiltak enn å innføra dei. Avvikling av enkelttiltak kan også føra til press på andre tenester, som lokal kapasitet på test- og smittesporing. Kommunane si erfaring er og at råd og tiltak bør vera tydelege og logiske for at dei skal bli respektert. Rettleiing til kommunane i form av kommunelegehandboka, Sykdomspulsen og webinar, samt skriftleg og individuelle råd, er avgjerande og viktige. Når FHI har støtta kommunelegar og kommunar med fagleg fundament, vert kommunane trygga i si rolle. Det kan vera utfordrande for kommunane å balansera smittevern og frykt for smitte opp mot negative konsekvensar av tiltak. Tydeleg kommunikasjon frå kommunane til innbyggarane med grunngjevinga for tiltaka kan førebygga dette. Kommunane som deltok melder og at tiltaka kan ha ført til negative konsekvensar for ulike grupper i form av auka pågang til ulike helsetenester, utanforskap sosialt, psykisk og økonomisk. Læringspunkt Utifrå gruppesamtalane med utvalde kommunar og statsforvaltarar vil me trekka fram følgande læringspunkt knytt til smitteverntiltaka: • Ved endringar av tiltak bør informasjon frå sentralt hald vera tydeleg og oppdatert. • Grunngjeving for tiltaka må vera god og tydeleg kommunisert ut til innbyggarane. Anbefalingar og råd bør vera logiske for at innbyggarar skal respektera dei. • Det har vore hyppige endringar av tiltak på nasjonalt plan. Ein må gjera grundige vurderingar om kor hyppig ein vil innføra endringar, for slik å balansera tydeleg kommunikasjon opp mot lågast mogleg tiltaksbør. • Tydlegare kommunikasjon knytt til strategi og tiltak gjer kommunane betre budde på endringar. I tillegg kan dette både førebygga kaos og skape lojalitet gjennom tydeleg kommunikasjon. • Når det blir innført omfattande nasjonale tiltak, som test for karantene ved skulestart (august 2021), bør dette kommuniserast til kommunane i god tid før innføring, og ikkje i ferie. Det er ein fordel for kommunane å få informasjon om endring av tiltak i forkant av pressekonferansar, slik at dei får førebu seg på desse endringane. • Det skal svært tungtvegande grunnar til for å stenge skular, og nytte må vegast nøye opp mot konsekvensane for born, unge og samfunnet på lengre sikt. • Råd rundt bruk av tiltak og trafikklysmodellen bør vera eintydige og klare frå nasjonalt hald. • Tiltak som har stor tiltaksbør bør ikkje vara lenger enn naudsynt for å unngå uønskte effektar som psykiske plager, einsemd, utanforskap og personlege økonomiske tap. • Det bør vera eit nasjonalt ansvar å utvikla kunnskapsgrunnlag for ulike enkelttiltak, inkludert både kunnskap om smitteverneffekt av tiltaka og tiltaksbøra. • Det kan vere behov for å utvikle eit digitalt nasjonalt smittesporingsverktøy. Dette kan også vera nyttig til anna type utbrotshandtering. • FHI og Helsedirektoratet bør vera samstemte i si rådgjeving til kommunane

Erfaringar etter handteringa av smitte og utbrot av covid-19 i Noreg hausten 2021 og vinteren 2022 i utvalde kommunar

Kommunane har hatt ei avgjerande rolle i handteringa av smitte og utbrot gjennom pandemien. Kommunane har gjort dette i samarbeid med nabokommunar, statsforvaltarar og nasjonale helsestyresmakter. Dette gjeld også for kommunane som deltok i denne gjennomgangen. Denne rapporten har ved hjelp av intervju med eit utval kommunar hausta erfaringar om korleis ulike kommunar har oppdaga og handtert utbrot og tiltak knytt til situasjonen lokalt, regionalt og nasjonalt. Målet har vore å hausta erfaringar for så å kunna trekka lærdom av handteringa av covid19 i kommunane. Studieperioden har vore frå august 2021 (frå skulestart med innføring av test for karantene) til februar 2022 (då nasjonale tiltak vart oppheva). Fokusområda i denne gjennomgangen har vore på kontaktreduserande tiltak, TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene), og tiltak i skular

Erfaringsgjennomgang etter utvalgte utbrudd av covid-19 i Norge, desember 2020 – mars 2021

Denne rapporten beskriver en erfaringsgjennomgang av utvalgte covid-19 utbrudd i Norge, desember 2020 – mars 2021. Rapporten har blitt ledet av en intern arbeidsgruppe ved Folkehelseinstituttet (FHI) og er gjennomført i samarbeid med Helsedirektoratet, utvalgte kommuner og tilhørende statsforvaltere våren 2021. Hensikten har vært å oppsummere erfaringer og lære underveis, særlig knyttet til håndtering av utbrudd med den engelske virusvarianten og bruk av forsterket TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene). Denne prosessen har gitt relevant innsikt. Kommunene har hatt en helt sentral rolle i pandemihåndteringen i Norge. De har i stor grad bidratt til at Norge har håndtert pandemien godt ved at lokale utbrudd raskt har blitt oppdaget og kontrollert. Dette gjelder også kommunene som deltok i gjennomgangen. De har klart å oppskalere ressurser og relativt raskt fått utbruddene under kontroll. Det har vært et tett og godt samarbeid mellom kommunene, statsforvaltere og nasjonale helsemyndigheter. Ved økende smitte og utbrudd er rask opptrapping og bruk av forsterket TISK viktig. Gjennomgangen viser at det har vært vanskelig for kommunene å forutse hvor ressurskrevende overvåking og respons knyttet til Covid-19 kan være. Behovet varierer, og det kan være krevende å oppskalere TISK. Det er behov for å se på hvordan man best kan ha en beredskap for raskt å forsterke testing og smittesporing. Ulike alternativer ble nevnt og bør vurderes nærmere, inkludert mobilisering av ressurser mellom kommuner, omdisponering av ressurser internt i kommunen, bruk av personell som ikke er i arbeid (pensjonister, studenter med mer) og enklere tilgang til personell fra nasjonal helsepersonellpool. Kommunene har valgt ulike måter å samordne tiltak. Om dette gjøres lokalt eller gjennom regulering av lokale tiltak i nasjonal forskrift er ikke det avgjørende, det er fordeler og ulemper ved begge. Regulering i nasjonale forskrifter i Covid-19 forskriftens kapittel 5 kan være effektivt i en kortere periode for å sikre en rask og samordnet respons mellom flere kommuner. Lokale forskrifter som ble samordnet mellom kommunene fungerte bra ved at de ga kommunene muligheten for mer målrettede tiltak som de raskt kunne iverksette. Regulering av lokale tiltak i nasjonal forskrift var nødvendig i perioder, selv om ikke alle tiltak var like målrettet for alle involverte kommuner og kunne føre til utfordringer i kommunikasjon til innbyggerne. Mange kommuner har under aktuelle utbrudd innført tiltak regulert både i lokal og nasjonal forskrift kapittel 5. Flere melder at det er lettere å trappe opp tiltak enn å trappe ned. Støtte fra FHI og Helsedirektoratet har vært nødvending og avgjørende for kommunene sin evne til å håndtere situasjonen på en god måte. Anbefalinger • Erfaring viser at det er viktig at kommunene har etablert et godt samarbeid og nettverk med relevante aktører i fredstid. • Erfaring viser at det er viktig at kommunen øver sammen med relevante aktører og er forberedt i forkant av at en krise inntreffer. Dette innebærer å ha tilgang til nødvendige ressurser i form av utstyr, personell og kompetanse. • Kommunene må ha beredskap og planer for rask og omfattende opptrapping av TISK kapasitet. Statsforvalteren, Helsedirektoratet og FHI bidrar i dette arbeidet. • Statsforvalter har en rolle i å tilrettelegge for samarbeid på tvers av kommuner. Dette kan gjøres ved at statsforvalteren initierer og koordinerer faste samarbeidsmøter. • Det er viktig at risikovurdering og tiltakspakker for ulike risikonivåer er oppdatert. Dette gjøres av FHI. • Kommunene må fortløpende overvåke smittesituasjonen, gjøre vurderinger og innføre målrettede tiltak. Dette innebærer også å ha oversikt og tilgang til ressurser (personell, utstyr etc) og TISK. • Kommunene må være beredt til å innføre mobilitets- og kontakt-reduserende tiltak når TISK kapasiteten og effekten ikke er tilstrekkelig. • Kommunene har et ansvar med å gi innbyggerne oppdatert informasjon om status og gjeldende tiltak. FHI har ansvar for å utvikle gode verktøy, også for veiledning for nedtrapping av tiltak

Nasjonalt utbrudd av Pseudomonas aeruginosa i sykehus forårsaket av ferdigfuktede ikke-sterile vaskekluter, Norge, 2021-2022

I november 2021 ble Folkehelseinstituttet varslet om at tre intensivpasienter hadde dødd av blodbaneinfeksjon med bakterien Pseudomonas aeruginosa ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø i løpet av kort tid. De hadde identiske isolater forenlig med et klonalt utbrudd. Helgenomsekvensering viste at det var en ny sekvenstype, ST3875, som ikke har vært påvist i Norge eller andre land. Nye tilfeller uten epidemiologiske sammenhenger, ble etter hvert funnet i flere andre sykehus, noe som indikerte en felles smittekilde. Den 17. januar 2022 var det påvist utbruddstilfeller i tre av fire helseregioner, og det ble 19. januar erkjent som et nasjonalt utbrudd. FHI overtok da koordinering av utbruddsarbeidet, og 20. januar ble det etablert en Sentral utbruddsgruppe med fagpersoner fra alle helseregionene. Den 21. januar var det 23 tilfeller i 9 sykehus i 3 regioner. Kasusdefinisjonen var en person med laboratoriebekreftet P. aeruginosa ST3875 fra oktober 2021 i sykehus i Norge, uavhengig av avdeling. Etter systematiske laboratorieundersøkelser av over 300 produkter påviste Oslo Universitetssykehus 18. mars 2022 utbruddsbakterien i pre-fuktede engangs vaskekluter av merket Oasis BedBath Unperfumed produsert i Lancashire, England. Sykehusene sluttet umiddelbart å bruke produktene. Vaskeklutene er definert som et kosmetisk produkt, og Mattilsynet er tilsynsmyndighet. Mattilsynet avdekket at produsenten og importøren ikke hadde full oversikt over produksjonslinjene og hvilke produkter som var forurenset. Det ble også avdekket at P. aeruginosa var blitt påvist i produkter under den interne kvalitetskontrollen i september 2021, uten at produktene var blitt stanset. Den 14. april tilbakekalte den engelske produsenten Vernacare produktene fra markedet både i Norge og internasjonalt. Per 14. juni 2022 omfattet utbruddet 388 tilfeller i 40 sykehus. Gjennomsnittsalder var 68 år og median alder 70 år (interkvartilområde 59- 79 år). Flertallet (63 %) av tilfellene var menn, og seks sykehus rapporterte Pseudomonas som sterkt medvirkende årsak til død hos totalt 8 tilfeller. Til sammen hadde 15 % av tilfellene ST3875 i blodkultur, 21 % i luftveier, 38 % i urin, 19 % i sår og 7 % i andre prøvematerialer, noe som tydet på flere mulige inngangsporter for bakterien. Antall nye tilfeller falt raskt etter at kilden var identifisert, og bruk av produktet ble stoppet i sykehus

Nasjonalt utbrudd av Pseudomonas aeruginosa i sykehus forårsaket av ferdigfuktede ikke-sterile vaskekluter, Norge, 2021-2022

I november 2021 ble Folkehelseinstituttet varslet om at tre intensivpasienter hadde dødd av blodbaneinfeksjon med bakterien Pseudomonas aeruginosa ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø i løpet av kort tid. De hadde identiske isolater forenlig med et klonalt utbrudd. Helgenomsekvensering viste at det var en ny sekvenstype, ST3875, som ikke har vært påvist i Norge eller andre land. Nye tilfeller uten epidemiologiske sammenhenger, ble etter hvert funnet i flere andre sykehus, noe som indikerte en felles smittekilde. Den 17. januar 2022 var det påvist utbruddstilfeller i tre av fire helseregioner, og det ble 19. januar erkjent som et nasjonalt utbrudd. FHI overtok da koordinering av utbruddsarbeidet, og 20. januar ble det etablert en Sentral utbruddsgruppe med fagpersoner fra alle helseregionene. Den 21. januar var det 23 tilfeller i 9 sykehus i 3 regioner. Kasusdefinisjonen var en person med laboratoriebekreftet P. aeruginosa ST3875 fra oktober 2021 i sykehus i Norge, uavhengig av avdeling. Etter systematiske laboratorieundersøkelser av over 300 produkter påviste Oslo Universitetssykehus 18. mars 2022 utbruddsbakterien i pre-fuktede engangs vaskekluter av merket Oasis BedBath Unperfumed produsert i Lancashire, England. Sykehusene sluttet umiddelbart å bruke produktene. Vaskeklutene er definert som et kosmetisk produkt, og Mattilsynet er tilsynsmyndighet. Mattilsynet avdekket at produsenten og importøren ikke hadde full oversikt over produksjonslinjene og hvilke produkter som var forurenset. Det ble også avdekket at P. aeruginosa var blitt påvist i produkter under den interne kvalitetskontrollen i september 2021, uten at produktene var blitt stanset. Den 14. april tilbakekalte den engelske produsenten Vernacare produktene fra markedet både i Norge og internasjonalt. Per 14. juni 2022 omfattet utbruddet 388 tilfeller i 40 sykehus. Gjennomsnittsalder var 68 år og median alder 70 år (interkvartilområde 59- 79 år). Flertallet (63 %) av tilfellene var menn, og seks sykehus rapporterte Pseudomonas som sterkt medvirkende årsak til død hos totalt 8 tilfeller. Til sammen hadde 15 % av tilfellene ST3875 i blodkultur, 21 % i luftveier, 38 % i urin, 19 % i sår og 7 % i andre prøvematerialer, noe som tydet på flere mulige inngangsporter for bakterien. Antall nye tilfeller falt raskt etter at kilden var identifisert, og bruk av produktet ble stoppet i sykehus