Kvantifisering av kilder til PAH-forurensning i indre del av Ranfjorden

Årsliste 2006NIVA har på oppdrag for Fylkesmannen i Nordland og Rana kommune utført undersøkelser for å kvantifisere tilførslene av PAH fra ulike kilder til indre del av Ranfjorden, og videre vurdere hvorvidt tilførslene kan forklare kostholdsrådet i fjorden. Prosjektet er et ledd i SFTs pålegg om utarbeidelse av fylkesvise tiltaksplaner (fase 2) for forurensede bunnsedimenter. Av de undersøkte kildene sørger MIP-hovedkloakk, Koksverkkanalen og Mobekken for de største tilførslene av PAH til fjorden, hhv. 65, 27 og 9 kg/år. Bidraget fra sedimentene i grunnområdene (vanndyp 250 µg/kg v.v) hvor Mattilsynet vurderer om tiltak er nødvendig. Kildene som synes å ha størst betydning for kostholdsrådet i fjorden er MIP-hovedkloakk, Koksverkkanalen og sedimentene lokalt utenfor kaianleggene.Fylkesmannen i Nordland

Miljøovervåking, strømundersøkelser, sedimentkartlegging og vurdering av sedimenttildekking - Fase 2 kartlegging ved U-864 høsten 2006

Årsliste 2006Kystdirektoratet tildelte sommeren 2006 Geoconsult AS oppdraget med de videre undersøkelsene ved U864-vraket utenfor Fedje. Som underleverandør ble NIVA tildelt oppgaven med å gjennomføre miljøovervåkning, kartlegging av kvikksølvforurensing i sedimentene, utarbeide overvåkningsplaner og vurdere tildekking av forurensede sedimenter. Formålet med disse undersøkelsene var å etablere et faktagrunnlag som kunne brukes til å avgjøre de videre tiltakene med sikte på å fjerne forurensningsfaren fra det marine miljøet i området vest for Fedje. Rapporten beskriver resultatene fra kartlegging av kvikksølvkonsentrasjonen i overflatesedimentene nær vraket, miljøovervåkningen, samt strømmålinger, forslag til langsiktig miljøovervåkning og resultater fra etterkontroll av vraket 5 uker etter endt mudring. Undersøkelsene for å avgrense det forurensede området viste at arealet som er markert til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse III – V) rundt vraket av U-864 er ca. 30.000 m2 stort. Leiremassene i bunn av mudringshullet og nær kjølen på akterseksjonen er lite til ubetydelig forurenset (Tilstandsklasse I). I forbindelse med de gjennomførte arbeidene på sjøbunnen ble det foretatt miljøovervåkning ved hjelp av vannprøvetaking, turbiditetsmålere og sedimentfeller. Resultatene viste at det spesielt under sugemudringsperioden foregikk en spredning av partikler mot øst, nord og nordvest. Vannmassene hadde ikke konstant forhøyede kvikksølvkonsentrasjoner under mudringsoperasjonen, noe som kan indikere at det forekommer episodiske hendelser med oppvirvling av forurensede masser. Partiklene som akkumulerte i sedimentfellene var sterkt til meget sterkt kvikksølvforurenset. Disse resultatene viser at det er vanskelig å gjennomføre arbeid ved vraket uten at det forekommer en viss spredning av kvikksølv. Strømretningen i bunnvannet var stabil med en nordvestlig retning. Ved bunnen var gjennomsnittshastigheten ca. 0.1 m/s, mens den ca. 40 meter over sjøbunnen var ca. 0.3 m/s. Maksimum observert strømhastighet i bunnvannet var 0.87 m/s, mens maksimum observert strømhastighet 40 meter over sjøbunnen var 1.6 m/s. Det anbefales å dekke til de sedimentene som er mest forurenset, mens mudring må begrenses til det som er nødvendig for å komme til vraket for inspeksjon og eventuelt uthenting av kvikksølvbeholdere fra vraket. Dekklaget bør bestå av et ca. 50 cm tykt lag med olivinsand og et øvre ca. 20 cm tykt gruslag (partikler > 10 mm) for beskyttelse mot erosjon.Geoconsul

Miljøovervåking, strømundersøkelser, sedimentkartlegging og vurdering av sedimenttildekking - Fase 2 kartlegging ved U-864 høsten 2006

Årsliste 2006Kystdirektoratet tildelte sommeren 2006 Geoconsult AS oppdraget med de videre undersøkelsene ved U864-vraket utenfor Fedje. Som underleverandør ble NIVA tildelt oppgaven med å gjennomføre miljøovervåkning, kartlegging av kvikksølvforurensing i sedimentene, utarbeide overvåkningsplaner og vurdere tildekking av forurensede sedimenter. Formålet med disse undersøkelsene var å etablere et faktagrunnlag som kunne brukes til å avgjøre de videre tiltakene med sikte på å fjerne forurensningsfaren fra det marine miljøet i området vest for Fedje. Rapporten beskriver resultatene fra kartlegging av kvikksølvkonsentrasjonen i overflatesedimentene nær vraket, miljøovervåkningen, samt strømmålinger, forslag til langsiktig miljøovervåkning og resultater fra etterkontroll av vraket 5 uker etter endt mudring. Undersøkelsene for å avgrense det forurensede området viste at arealet som er markert til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse III – V) rundt vraket av U-864 er ca. 30.000 m2 stort. Leiremassene i bunn av mudringshullet og nær kjølen på akterseksjonen er lite til ubetydelig forurenset (Tilstandsklasse I). I forbindelse med de gjennomførte arbeidene på sjøbunnen ble det foretatt miljøovervåkning ved hjelp av vannprøvetaking, turbiditetsmålere og sedimentfeller. Resultatene viste at det spesielt under sugemudringsperioden foregikk en spredning av partikler mot øst, nord og nordvest. Vannmassene hadde ikke konstant forhøyede kvikksølvkonsentrasjoner under mudringsoperasjonen, noe som kan indikere at det forekommer episodiske hendelser med oppvirvling av forurensede masser. Partiklene som akkumulerte i sedimentfellene var sterkt til meget sterkt kvikksølvforurenset. Disse resultatene viser at det er vanskelig å gjennomføre arbeid ved vraket uten at det forekommer en viss spredning av kvikksølv. Strømretningen i bunnvannet var stabil med en nordvestlig retning. Ved bunnen var gjennomsnittshastigheten ca. 0.1 m/s, mens den ca. 40 meter over sjøbunnen var ca. 0.3 m/s. Maksimum observert strømhastighet i bunnvannet var 0.87 m/s, mens maksimum observert strømhastighet 40 meter over sjøbunnen var 1.6 m/s. Det anbefales å dekke til de sedimentene som er mest forurenset, mens mudring må begrenses til det som er nødvendig for å komme til vraket for inspeksjon og eventuelt uthenting av kvikksølvbeholdere fra vraket. Dekklaget bør bestå av et ca. 50 cm tykt lag med olivinsand og et øvre ca. 20 cm tykt gruslag (partikler > 10 mm) for beskyttelse mot erosjon.Geoconsul

GlaciStore: understanding Late Cenozoic glaciation and basin processes for the development of secure large scale offshore CO2 storage (North Sea).

The sedimentary strata of the North Sea Basin (NSB) record the glacial and interglacial history of environmental change in the Northern Hemisphere, and are a proposed location for the engineered storage of carbon dioxide (CO2) captured from power plant and industrial sources to reduce greenhouse gas emissions. These aspects interact in the geomechanical and fluid flow domain, as ice sheet dynamics change the properties of potential seal and reservoir rocks that are the prospective geological storage strata for much of Europe’s captured CO2. The central part of the NSB preserves a unique history of the depositional record spanning at least the last 3 Ma, which also forms the overburden and uppermost seal to the underlying CO2 reservoirs. There is good evidence that these ice sheets created strong feedback loops that subsequently affected the evolution of the Quaternary climate system through complex ocean-atmosphere-cryosphere linkages

Datarapport: Innledende undersøkelser for deponering av steinmasser i Saudafjorden

Fylkesmannen i Rogaland ga Saudefaldene AS i forbindelse med kraftverksutbygging tillatelse til deponering av 1,1 mill m3 steinmasser i et 100.000 m2 stort areal på ca. 115 meters dyp i Saudafjorden. I denne forbindelse ble det stilt noen vilkår til deponeringen. NIVA fikk derfor i oppdrag av Saudefaldene AS å utforme et overvåkningsprogram som dekket de kravene som ble stilt. Den foreliggende rapporten beskriver resultatene fra de innledende undersøkelsene i forkant av den planlagte steindeponeringen. Det ble høsten 2005 besluttet å ikke benytte deponeringsløsningen i sjø. I forstudien inngikk undersøkelser av strømforhold, hydrografi, miljøgiftkonsentrasjonen i vannmassene og mengden partikler i vannmassene (turbiditet). I Vannmassene fra 40–80 meters dyp varierte strømhastigheten mellom 8 og 3 cm/s, med en gjennomsnittshastighet ca 3 cm/s. I intervallet fra ca. 120 meter til 80 meters vanndyp varierte strømhastigheten mellom 0,5 og 4,5 cm/s, med en gjennomsnittshastighet på ca. 1 cm/s. Bunnvannet hadde en mer stabil strømhastighet enn de overliggende vannmassene. Den dominerende strømretningen skiftet fra en sydvestlig retning i første halvdel av måleperioden, til en nordøstlig retning i andre halvdel. Hydrografiundersøkelsene viste at vannmassene kunne deles inn i 3 lag (brakkvann (0-10 m), intermediære vannmasser (10-50 m) og bunnvann 50-120 m). Den gjennomsnittlige turbiditeten i bunnvannet i det aktuelle deponiområdet var på 2,2 NTU. I bunnvannet ble det også registrert en rekke turbiditetstopper som det ikke har vært mulig å forklare. Vannprøvene var markert til moderat forurenset med hensyn på sink, sterkt til meget sterkt forurenset med hensyn på bly og moderat til lite forurenset med hensyn på kadmium. PAH-konsentrasjonen i vannmassene var for de fleste komponentene under deteksjonsgrensen

Kartlegging av miljøtilstand i fjordområdet ved Rausand, Sunndalsfjorden i 2003. Undersøkelser utført for Aluvest AS

Bløtbunnsfaunaen på stasjonene i nærområdet til Aluscan (0.5-1 km²) var fattig og forurensningspreget. Det kan skyldes oksygenmangel, som kan føre til kraftig utarming av faunaen. De høye konsentrasjonene av forurensningskomponenter, særlig kobber, kan også påvirke faunaen. Den fysiske beskaffenheten av sedimentet, med kompakt sammenkittet overflate av aluminiumholdige partikler, er et ugunstig levemiljø for mange arter. På stasjonene lenger unna, på de større dyp i fjordbassenget, var faunaen normal. Fjordsedimentene. Utslippene har forårsaket en økning i konsentrasjonene av aluminium, kobber, sink og krom. Forurensningen var sterkest i nærområdet til Aluscan, men også ute i fjordens dypbasseng var det en økning av sink og særlig kobber. Også tidligere (før 1989), var det en markert kobberforurensning av fjordbunnen utenfor Rausand gruver. Den er nå forverret, og representerer tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) i nærområdet (0.5-1 km²), og tilstandsklasse III-IV (markert til sterkt forurenset) på bunnen av det tilgrensende fjordbassenget (areal ca. 6-10 km²). De orienterende analysene av PCB i sedimentene viste tilstandsklasse IV på stasjonene nærmest Aluscan og tilstandsklasse III i fjordbassenget 1.5 km unna. Hardbunnsamfunn. Aluminiumoksyd og stor partikkelforurensning fra land har medført dårlige substratforhold for fastsittende alger og dyr på stasjonene i nærområdet til Aluscan. Utslippene av ammoniakk kan også ha påvirket hardbunnsorganismene. Nærområdet ved Aluscan er tydelig næringssaltbelastet, noe som trolig skyldes utslipp av ammoniakk og fosfin. Store forekomster av grønnalger indikerer dette. Effektene var begrenset til selve industriområdet, dvs. innen 500 m avstand fra Aluscan. Et brudd på utslippsledningen kan ha ført til at dyputslippet ikke har fungert tilfredsstillende til å redusere eutrofivirkninger. Næringssalter kan ha vært tilgjenglig for alger helt opp i fjæra i perioder med svak lagdeling av vannmassene

Environmental impacts of water based drilling mud - a pilot study

A pilot test on waterbased drilling mud has been performed at NIVAs Marine Research Station at Solbergstrand. 15 cores with different thickness of drill cuttings were incubated for a period of 25 days, during which O2 consumption and nutrient fluxes (NO3 and SiO2) were determined and microgradients studied using microelectrodes and a DGT (Diffusive Gradients in Thin-films) -probe. The results showed peak consumption of O2 2-15 days after addition of the cuttings. Maximum O2 consumption was about three times higher than untreated control sediments. A general correlation was found between thickness of the cuttings layer and consumption of O2 and NO3. Release of silicate, however, decreased in cores with layers exceeding 3-5 mm. The microelectrode showed no H2S in the core investigated, but compared to untreated control sediments, the cuttings had reduced oxygen penetration from 5 to 3 mm depth and lowered redox potentials in the anoxic layer from ca 200 to ca 80 mV. The DGT-gradients indicated upwards diffusion of iron (Fe), lead (Pb) and barium (Ba). Fe was retained in the sediment by oxidation and precipitation at the lower boundary of the oxic layer. No evidence was found for any release of metals from the cuttings added. The recommendation for the EXPAC project was that in order to avoid severe effects of hydrogen sulphide toxicity and smothering, it is recommended not to use doses exceeding 3 mm layer thickness

Modellering av miljøgifttreansport i Vågen, Bergen havn. Delrapport til tiltaksplan forurensede sedimenter Bergen havn Fase 2

Årsliste 2005I forbindelse med tiltaksplan for opprydding av forurensede sedimeter i Bergen havn, ble det utføret modellering og måling av vann– og partikkletransporten i Vågen, Bergen havn. I tillegg ble det analysert miljøgifter i nysedimentert materiale og vann. Disse undersøkelsene danner grunnlaget for beregning av hvor mye miljøgifter som transporteres fra Vågen og ut i Byfjorden. Modelleringene viser at vindstyrken har stor betydning for resuspensjon og transport av partikler i Vågen. Ved svak vind og bare tidevannspåvirkning fås en viss resuspensjon av finpartikler (silt) på de mest utsatte områdene, men denne resuspensjonen er lokal og spredingen er liten. For de grovere partiklene (fin sand og grovere) kreves vindhastigheter opp mot 15 m/s for å få en betydelig resuspensjon og transport. Forurensede partikler som avsettes på eller på utsiden av terskelen vil ved tidevannsstømmer eroderes og enten transporteres ut av Vågen eller inn i akkumulasjonsbassenget på innsiden av terskelen. Retningen vil avhenge av retningen til den dominerende bunnstrømmen. Nysedimentert materiale i Vågens indre del er markert til meget sterkt forurenset og gjenspeiler det som tidligere er observert i overflatesedimentene. I Vågens ytre del hadde nysedimentert materiale lavere miljøgiftkonsentrasjoner enn i indre del (ubetydelig til markert forurenset). Til tross for de høye miljøgiftkonsentrasjonene i sedimentene, ble det ikke påvist forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner i vannmassene. Under forutseting av at det er lite vind inn Vågen og relativt svake strømmer (<5-8 cm/s, vannstrømt) viser beregninger at det per døgn spres 0,09-0,1 g PCB7, 178-282 g bly, 137-193 g kobber og 2,7-2,8 g kvikksølv fra Vågen til de utenforliggende områdene i Byforden. Denne fluksen kan i perioder øke betydelig (med en faktor på 100) som følge av erosjon av forurensede sedimenterFylkesmannen i Hordalan

PAH i passiv prøvetakere i sjøområdene utenfor Hydro Aluminium Sunndal AS

Årsliste 2004I forbindelse med etablering av ny teknologi ved Hydro Aluminium Sunndal AS har NIVA utført målinger av PAH sjøområdene. Målingene ble gjort med SPMDer (Semi Permeable Membrane Devices). Programmet omfattet til sammen 14 måleperioder á 1-2 mnd fra august 01 til november 03. Konsentrasjonene av løst PAH i sjøen utenfor Hydro Sunndal synes høye i forhold til havneområder generelt, men langt lavere enn det som er funnet utenfor tilsvarende industri andre steder. Gravearbeidene på land og i sjø våren 2002 førte ikke til påviselig økning i løst PAH i vannmassene i sjøen utenfor, men muligens en forsinket kortvarig økning i PAH i vanninntaket til Akvaforsk. Omlegging av produksjonen fra Søderberg til Prebake høsten 02 og våren 03 ga redusert PAH i vannmassene like ved bedriftens utslipp til sjøen sommeren 03. Øvrige målinger tyder også på at den totale PAH-belastningen i indre del av Sunndalsfjorden har gått ned i løpet av 2003. Målingene viste en systematisk avstandsgradient i PAH-profil vestover fra bedriftens utløp og en dominans av lette PAH-forbindelser fra april 03.Hydro Aluminium Sunndal A

Risikovurderinger av PAH-kilder i nærområdet til Elkem i Kristiansand

Årsliste 2005Det er gjennomført en risikovurdering knyttet til PAH-kilder i nærmrådet til Elkem i Kristiansand. Den helt dominerende kilden til spredning av PAH fra Elkems nærområde til området utenfor er direkteutslippet fra bedriften til sjøområdet. Med dagens utslippssituasjon utgjør transporten av PAH knyttet til utlekking og oppvirvling av forurensede bunnsedimenter kun noen få prosenter sammenlignet med direkteutslippet fra produksjonen ved bedriften. Selv med ny utslippskonsesjon fra 2006, vil primærutslippet være den dominerende kilden. Utlekking av PAH fra de meget sterkt forurensede sedimentene i nærområdet til Elkem har liten betydning for miljøsituasjonen i indre del av Kristiansandsfjorden som sådan. Det skyldes at direkteutslippet dominerer, nærområdet til Elkem er lite i forhold til resten av det forurensede området og at PAH er sterkt bundet til partikler. PAH fra sedimentene akkumulerer i bunnlevende organismer. Toksisitetstestene som ble benyttet, viste særlig giftighet bare av sedimentene innerst i bukta nærmere hovedkaia til bedriften. Sedimentene har dog en kvalitet som medfører at organismer opplever dem som ugunstige å leve i. Vurderingene basert på stedsspesifikke målinger har vist at risikoen de PAH-forurensede sedimentene representerer, er størrelsesordner lavere enn det de ”almengyldige” konstantene SFTs risikoveileder gir. Planer for eventuelle tiltak for å begrense påvirkning fra de forurensede sedimentene må bygge på miljømål for nærområdet og for indre del av Kristiansandsfjorden som helhet. I den sammenheng må kost-/nytte-betraktninger gjennomføres.Elkem ASA