Bløtbunnsfaunaen på stasjonene i nærområdet til Aluscan (0.5-1 km²) var fattig og forurensningspreget. Det kan skyldes oksygenmangel, som kan føre til kraftig utarming av faunaen. De høye konsentrasjonene av forurensningskomponenter, særlig kobber, kan også påvirke faunaen. Den fysiske beskaffenheten av sedimentet, med kompakt sammenkittet overflate av aluminiumholdige partikler, er et ugunstig levemiljø for mange arter. På stasjonene lenger unna, på de større dyp i fjordbassenget, var faunaen normal. Fjordsedimentene. Utslippene har forårsaket en økning i konsentrasjonene av aluminium, kobber, sink og krom. Forurensningen var sterkest i nærområdet til Aluscan, men også ute i fjordens dypbasseng var det en økning av sink og særlig kobber. Også tidligere (før 1989), var det en markert kobberforurensning av fjordbunnen utenfor Rausand gruver. Den er nå forverret, og representerer tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) i nærområdet (0.5-1 km²), og tilstandsklasse III-IV (markert til sterkt forurenset) på bunnen av det tilgrensende fjordbassenget (areal ca. 6-10 km²). De orienterende analysene av PCB i sedimentene viste tilstandsklasse IV på stasjonene nærmest Aluscan og tilstandsklasse III i fjordbassenget 1.5 km unna. Hardbunnsamfunn. Aluminiumoksyd og stor partikkelforurensning fra land har medført dårlige substratforhold for fastsittende alger og dyr på stasjonene i nærområdet til Aluscan. Utslippene av ammoniakk kan også ha påvirket hardbunnsorganismene. Nærområdet ved Aluscan er tydelig næringssaltbelastet, noe som trolig skyldes utslipp av ammoniakk og fosfin. Store forekomster av grønnalger indikerer dette. Effektene var begrenset til selve industriområdet, dvs. innen 500 m avstand fra Aluscan. Et brudd på utslippsledningen kan ha ført til at dyputslippet ikke har fungert tilfredsstillende til å redusere eutrofivirkninger. Næringssalter kan ha vært tilgjenglig for alger helt opp i fjæra i perioder med svak lagdeling av vannmassene
