The role of valuation and bargaining in optimising transboundary watercourse treaty regimes

In the face of water scarcity, growing water demands, population increase, ecosystem degradation, climate change, and so on transboundary watercourse states inevitably have to make difficult decisions on how finite quantities of water are distributed. Such waters, and their associated ecosystem services, offer multiple benefits. Valuation and bargaining can play a key role in the sharing of these ecosystems services and their associated benefits across sovereign borders. Ecosystem services in transboundary watercourses essentially constitute a portfolio of assets. Whilst challenging, their commodification, which creates property rights, supports trading. Such trading offers a means by which to resolve conflicts over competing uses and allows states to optimise their ‘portfolios’. However, despite this potential, adoption of appropriate treaty frameworks that might facilitate a market-based approach to the discovery and allocation of water-related ecosystem services at the transboundary level remains both a challenge, and a topic worthy of further study. Drawing upon concepts in law and economics, this paper therefore seeks to advance the study of how treaty frameworks might be developed in a way that supports such a market-based approach to ecosystem services and transboundary waters

Giftproduserende blågrønnalger i Akersvatnet. Resultater fra undersøkelser i 1986 for Vestfold interkommunale vannverk (VIV)

De limnologiske forhold i Akersvatnet i 1986 er behandlet. Stagnasjonsperiodene var preget av oksygenforbruk. Blågrønnalger hadde dominerende betydning i planktonet i juli og september. Tre arter av Microcystis ble påvist. En giftproduserende stamme av M. aeruginosa fikk masseutvikling. Toksininnholdet i råvann og behandlet vann ble undersøkt. Etter rensingen var det fortsatt Microcystis-celler og fritt toksin i påviselige mengder tilstede i rentvannet

Giftproduserende blågrønnalger i Vestfold. Resultater av undersøkelser i 1985

Syv eutrofe innsjølokaliteter ble undersøkt. Blågrønnalger var et dominerende innslag i planktonet. Det ble identifisert sytten arter, av disse syv med mulig toksinproduserende stammer. Vannblomst i noe omfang ble bare påvist i Akersvatnet. Microcystis aeruginosa var sterkt toksisk gjennom vegetasjonsperioden. Toksinet er karakterisert og betegnes AKERSTOX. Renseanlegget for reservevannforsyningen var ikke effektivt i å fjerne blågrønnalgen

Giftige alger i drikkevannsforsyninger - noen holdepunkter om praktiske tiltak

To vannforsyninger med blågrønnalgeproblemer er vurdert. Råvannskildene (Gjersjøen, Akershus og Vansjø, Østfold) viser oppblomstringer med Oscillatoria som har toksiske stammer. Norske vannverk vil gjennomgående være ineffektive i beskyttelse mot toksinene det gjelder. I et innledende forsøk med en kolonne med aktivkull ble det oppnådd en begrenset reduksjon i innhold av toksiner. Varsling om toksinfare blir drøfte

Miljøgiftundersøkelse i Drammenselva 1997-1998. Tungmetaller og organiske mikroforurensninger i fisk, moser og muslinger

Nivåene av utvalgte tungmetaller og organiske mikroforurensninger i fisk, moser og muslinger fra Drammenselva har blitt bestemt. Materialet ble innsamlet i perioden 1997-1998. Kvikksølvkonsentrasjonene i storørret av Vikersund-stammen har blitt redusert siden 1991 (5-35%, mest for stor fisk). Beregninger basert på konsentrasjoner i fettfinner viser at nivåene i muskelfilet for en fisk på 2,5 kg i gjennomsnitt har sunket fra omlag 0,59 til 0,45 mg Hg/kg. Det finnes fortsatt høye nivåer i storvokste individer (2,4 mg Hg/kg i fisk på 6 kg) I øvre Drammenselv (Bergsjø, Åmot-Hokksund) har kvikksølvnivåene i abbor og gjedde blitt redusert med omlag 80-90% i løpet av perioden 1969-1998. Nivåene i slik fisk herfra er nå i hovedsak uproblematiske (<0,5 mg Hg/kg). I elve-stasjonær ørret fra området Åmot-Geithus var også konsentrasjonene lave (<0,5 mg Hg/kg). I nedre Drammenselv (Hokksund-Drammen) ble det for abbor påvist en reduksjon i kvikksølvnivåene på omlag 30-40% fra 1969 til 1998, men konsentrasjonene i fisk herfra er generelt fortsatt noe høy. For abbor fra området Mjøndalen-Drammen ble det funnet konsentrasjoner større enn 1 mg Hg/kg i nær 50% av fisken som var større enn 250 g/27 cm. I to individer fra elve-avsnittet Langesøya-Drammen fant vi nivåer på 5-6 mg Hg/kg, noe som er oppsiktsvekkende høyt. Nivåene av klororganiske miljøgifter (PCB og DDT) økte i fisk og muslinger nedover elva, men nivåene var forholdsvis lave. Den samme tendensen ble funnet for PAH i muslinger og utvalgte tungmetaller i moser

Contestation to the European Union on nuclear non-proliferation

This article analyses the contestation of the European Union’s (EU) nuclear non-proliferation policy. Contestation is as a social practice by which third actors express in discursive or practical terms their disapproval of certain norms and the actions that match them. In this way, norms are challenged, reinterpreted and transformed; and as a consequence, the validity of the norms is weakened or reinforced. There are reasons to believe that, as it is happening in other areas of EU foreign policy, the Union’s role in the global nuclear non-proliferation regime is becoming increasingly controversial. The article argues that the contestation to the EU’s nuclear non-proliferation policy is the result of its actions and positions in both in multilateral (i.e. The Non-Proliferation Treaty Review Conference), and bilateral (i.e. EU-India relations) settings.info:eu-repo/semantics/publishedVersio