Even low level of physical activity is associated with reduced mortality among people with metabolic syndrome, a population based study (the HUNT 2 study, Norway)

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Low levels of physical activity may increase the risk of developing metabolic syndrome, a cluster of metabolic factors that are associated with the risk of premature death. It has been suggested that physical activity may reduce the impact of factors associated with metabolic syndrome, but it is not known whether physical activity may reduce mortality in people with metabolic syndrome.</p> <p>Methods</p> <p>In a prospective study of 50,339 people, 13,449 had metabolic syndrome at baseline and were followed up for ten years to assess cause-specific mortality. The population was divided into two age groups: those younger than 65 years of age and those older than age 65. Information on their physical activity levels was collected at baseline.</p> <p>Results</p> <p>Metabolic syndrome was associated with higher mortality from all causes (hazard ratio (HR) 1.35, 95% confidence interval (95% CI) 1.20 to 1.52) and from cardiovascular causes (HR 1.78, 95% CI 1.39 to 2.29) in people younger than 65 years old than among other populations. In older people, there was no overall association of metabolic syndrome with mortality. People with metabolic syndrome who reported high levels of physical activity at baseline were at a reduced risk of death from all causes compared to those who reported no physical activity, both in the younger age group (HR 0.52, 95% CI 0.37 to 0.73) and in the older age group (HR 0.59, 95% CI 0.47 to 0.74).</p> <p>Conclusion</p> <p>Among people with metabolic syndrome, physical activity was associated with reduced mortality from all causes and from cardiovascular causes. Compared to inactivity, even low levels of physical activity were associated with reduced mortality.</p

Merkevaren TAFJORD - Merkebevissthet for neste generasjons forbrukere

I denne bacheloroppgaven ønsker vi å utforske problemstillingen “Hvordan kan TAFJORD skape merkebevissthet til unge i alderen 18-25?”. For å skape et fundament både teoretisk og metodisk har vi opprettet 4 forskningsspørsmål som vil fungere som en pekepinn gjennom oppgaven. Disse forskningsspørsmålene baserer seg på merkebevissthet, Age of Acquisition, Brand Mantra og valg av sosiale medieplattform respektivt. I oppgaven er det ønskelig å se på hvilke av de ovennevnte faktorer som påvirker kommende generasjons forbrukere når det kommer til merkebevissthet til bedriften TAFJORD. I bacheloroppgaven er det benyttet et kvantitativt forskningsdesign for å svare på problemstilling og forskningsspørsmål. Som metode ble det benyttet med bekvemmelighetsutvalg, en spørreundersøkelse gjennom Nettskjema.no. Undersøkelsen fikk 177 respondenter, hvorav 156 var valide. For å behandle dataene ble det benyttet SPSS Statistics som analyseverktøy og Excel for å presentere funnene visuelt. Her er det i hovedsak lagt vekt på korrelasjon, validitet og reliabilitet for å gi oss presise og utfyllende svar. Funnene fra oppgaven forteller oss at i aldersgruppen 18-25 år er ervervelsesalder og enkelte sosiale medier som Facebook, Instagram og LinkedIn blant de dominerende kildene til merkebevissthet. I oppgaven ønsker vi å underbygge funnene med anerkjent og etablert teori. Som nevnt baserer forskningsdesignet seg på å undersøke hva som skaper merkebevissthet til TAFJORD. I den forbindelse er det redegjort for Kellers anerkjente CBBE modell, med fordypning innenfor Brand Recall og Brand Recognition. Videre ble forklaringsvariabler som Age of Acquisition forklart, med forankring i artikkelen “Age of Acquisition and the Recognition of brand names: On the importance of being early”. Kellers arbeid innenfor Brand Mantra, samt generell teori knyttet mot digital markedsføring og sosiale medier som virkemiddel for å skape merkebevissthet blir også redegjort for

A Prospective Population Study of Resting Heart Rate and Peak Oxygen Uptake (the HUNT Study, Norway)

<div><h3>Objectives</h3><p>We assessed the prospective association of resting heart rate (RHR) at baseline with peak oxygen uptake (VO_2peak) 23 years later, and evaluated whether physical activity (PA) could modify this association.</p> <h3>Background</h3><p>Both RHR and VO_2peak are strong and independent predictors of cardiovascular morbidity and mortality. However, the association of RHR with VO_2peak and modifying effect of PA have not been prospectively assessed in population studies.</p> <h3>Methods</h3><p>In 807 men and 810 women free from cardiovascular disease both at baseline (1984–86) and follow-up 23 years later, RHR was recorded at both occasions, and VO_2peak was measured by ergospirometry at follow-up. We used Generalized Linear Models to assess the association of baseline RHR with VO_2peak, and to study combined effects of RHR and self-reported PA on later VO_2peak.</p> <h3>Results</h3><p>There was an inverse association of RHR at baseline with VO_2peak (p<0.01). Men and women with baseline RHR greater than 80 bpm had 4.6 mL·kg⁻¹·min⁻¹ (95% confidence interval [CI], 2.8 to 6.3) and 1.4 mL·kg⁻¹·min⁻¹ (95% CI, −0.4 to 3.1) lower VO_2peak at follow-up compared with men and women with RHR below 60 bpm at baseline. We found a linear association of change in RHR with VO_2peak (p = 0.03), suggesting that a decrease in RHR over time is likely to be beneficial for cardiovascular fitness. Participants with low RHR and high PA at baseline had higher VO_2peak than inactive people with relatively high RHR. However, among participants with relatively high RHR and high PA at baseline, VO_2peak was similar to inactive people with relatively low RHR.</p> <h3>Conclusion</h3><p>RHR is an important predictor of VO_2peak, and serial assessments of RHR may provide useful and inexpensive information on cardiovascular fitness. The results suggest that high levels of PA may compensate for the lower VO_2peak associated with a high RHR.</p> </div

Difference in VO_2peak (measured at follow-up, 23 years later) across categories of resting heart rate (measured at baseline) with <60 beats per minute as reference (A: Men, B: Women).

<p>Adjusted for age, weight change, physical activity index (inactive, low, medium and high), smoking status (never, current and former), education (<10, 10–12 and ≥13 years) and alcohol status-frequency last two weeks (0, 1–4, and ≥5 times). The circles represent adjusted difference, and bars represent 95% confidence intervals. VO_2peak, peak oxygen uptake; RHR, resting heart rate; bpm, beats per minute.</p

Adjusted differences in VO_2peak (mL·kg⁻¹·min⁻¹) from HUNT 3 in combined categories of resting heart rate and physical activity (PA) from HUNT 1.

<p>Abbreviations: VO_2peak, peak oxygen uptake; bpm, beats per minute.</p>a<p>Adjusted for age, weight change, smoking status (never, former, current), education (<10, 10–12, >12 years), alcohol-frequency last two weeks (0, 1–4, ≥5 times).</p

Descriptive Statistics for Men and Women: Nord-Trøndelag Health Study (HUNT)^a.

<p>Abbreviations: HR, heart rate; bpm, beats per minute; BMI, body mass index (calculated as weight in kilograms divided by height in meters squared); VO_2peak, peak oxygen uptake during a treadmill test; PAI, physical activity index.</p>a<p>Data are expressed as mean (standard deviation), unless otherwise indicated.</p>b<p><i>P</i><0.001.</p

Adjusted differences in VO_2peak (mL·kg⁻¹·min⁻¹) from HUNT 3 according to resting heart rate in HUNT 1 and HUNT 3.

<p>Abbreviations: VO_2peak, peak oxygen uptake; bpm, beats per minute; CI, confidence interval.</p><p>Adjusted for age, weight change, smoking status (never, former, current), physical activity index (inactive, low, medium, high) education (<10, 10–12, >12 years), alcohol-frequency last two weeks (0, 1–4, ≥5 times).</p

Sikring av veger mot steinskred : Grunnlag for veiledning

Rapporten inngår i en serie rapporter fra FoU-prosjektet “Klima og transport”, etatsprosjekt 2007-2010.Rapporten inngår i en serie rapporter fra FoU-prosjektet “Klima og transport”, etatsprosjekt 2007-2010. Hensikten med prosjektet er å forbedre rutiner og regelverk for planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet som svar på endrede klimaforhold. Rapporten er et høringsutkast til en veiledning om sikring av veger mot steinsprang og steinskred. Hensikten med veilederen er å gi ansatte i Statens vegvesen og andre et faglig grunnlag for vurdering av steinskredfare og valg av sikringstiltak. Rapporten inneholder en beskrivelse av fremgangsmåte ved skredfarevurderinger, bruk av steinsprangsimuleringer og beskrivelse av aktuelle sikringsmetoder

Sikring av veger mot steinskred : Grunnlag for veiledning

Rapporten inngår i en serie rapporter fra FoU-prosjektet “Klima og transport”, etatsprosjekt 2007-2010. Hensikten med prosjektet er å forbedre rutiner og regelverk for planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet som svar på endrede klimaforhold. Rapporten er et høringsutkast til en veiledning om sikring av veger mot steinsprang og steinskred. Hensikten med veilederen er å gi ansatte i Statens vegvesen og andre et faglig grunnlag for vurdering av steinskredfare og valg av sikringstiltak. Rapporten inneholder en beskrivelse av fremgangsmåte ved skredfarevurderinger, bruk av steinsprangsimuleringer og beskrivelse av aktuelle sikringsmetoder