Dialogue in asymmetrical power relations - Modern safety regulation?

The purpose of this paper is to explore power, sensemaking and identity construction within a regulatory regime in the petroleum industry that emphasises dialogue and trust as a desired and prioritised mode of working. Based on a qualitative study, the analysis documents that dialogue becomes an arena for sensemaking among unequals, and that the regulator employs the process of identity construction as a means to promote regulatory compliance.acceptedVersio

Dialogue in asymmetrical power relations - Modern safety regulation?

The purpose of this paper is to explore power, sensemaking and identity construction within a regulatory regime in the petroleum industry that emphasises dialogue and trust as a desired and prioritised mode of working. Based on a qualitative study, the analysis documents that dialogue becomes an arena for sensemaking among unequals, and that the regulator employs the process of identity construction as a means to promote regulatory compliance.acceptedVersio

“Smile away”: Endringer i emosjonelt arbeid blant kabinansatte

I The Managed Heart. Commercialization of Human Feeling (1983), introduserte Arlie R. Hochschild begrepet emosjonelt arbeid i en casestudie blant kabinansatte. Hun argumenterte for at dette var kjønnet, underkjent arbeid, og at når følelser blir transformert til en vare i et kommersielt marked og underlagt styring fra ledelsen, kunne ansatte bli fremmedgjort fra en del av selvet. Basert på data fra flyselskapet SAS, analyserer jeg endringer i kabinarbeid. Analysen illustrerer hvordan emosjonelt arbeid handler om ulike aspekter i ulike historiske og kulturelle sammenhenger. På 1970-tallet var dette et godt betalt, feminisert og glamorøst yrke for unge kvinner. Med økt mangfold i arbeidsstokken og blant passasjerene fulgte kampen for profesjonalisering og oppgjør mot globale stereotypier. I dag er handlingsrommet for å utøve emosjonelt arbeid endret, og kabinarbeidet er intensivert, devaluert og prekarisert

BOUNDLESS WORK : Emotional Labour and Emotional Exhaustion in Interactive Service Work

dr.polit.dr.polit

Ambivalenser i frontlinjearbeid1

Ambivalens i emosjonelt arbeid i skjæringspunktet mellom standardisering og selvledelse er tema for denne artikkelen. Dette er sentralt for å forstå det moderne arbeidslivet, men har fått for lite fokus i litteraturen om emosjonelt arbeid og emosjoner i organisasjoner. Ambivalens er et gjennomgående trekk i beretningene fra utvalget av bankansatte, og flere typer ambivalenser ble identifisert. Et fåtall av fortellingene handlet om de oppløftende kundemøtene, mens mange inneholdt beskrivelser av hendelser som ble opplevd som ubehagelige eller krenkende. Diskursen om den vanskelige kunden kan fortolkes som en mestringsstrategi i en situasjon med organisatorisk skapte ambivalenser som det blir opp til den enkelte å løse

Paradoxes of power: Dialogue as a regulatory strategy in the Norwegian oil and gas industry

This paper explores how the Petroleum Safety Authority Norway applied dialogue as a key feature in the regulatory strategy and practice over a ten-year period from 2009 to 2019. The analysis, drawing on theories on regulation and sensemaking, explores power relations and identity construction in encounters between the regulator and regulatees. The data material comprises texts from web-sites, documents, investigation reports and focus group interviews. We conclude that the dialogue is embedded with paradoxes, infused with power, yet functions as a potent policy instrument. The power base of the regulatory authorities partly depends on enterprises’ and the industry’s need for a good reputation. We expand the theoretical framework by highlighting paradoxes of power and introducing the concepts of ‘sensesharing’ and ‘conditional sensegiving’

Paradoxes of power: Dialogue as a regulatory strategy in the Norwegian oil and gas industry

This paper explores how the Petroleum Safety Authority Norway applied dialogue as a key feature in the regulatory strategy and practice over a ten-year period from 2009 to 2019. The analysis, drawing on theories on regulation and sensemaking, explores power relations and identity construction in encounters between the regulator and regulatees. The data material comprises texts from web-sites, documents, investigation reports and focus group interviews. We conclude that the dialogue is embedded with paradoxes, infused with power, yet functions as a potent policy instrument. The power base of the regulatory authorities partly depends on enterprises’ and the industry’s need for a good reputation. We expand the theoretical framework by highlighting paradoxes of power and introducing the concepts of ‘sensesharing’ and ‘conditional sensegiving’

Paradoxes of power: Dialogue as a regulatory strategy in the Norwegian oil and gas industry

This paper explores how the Petroleum Safety Authority Norway applied dialogue as a key feature in the regulatory strategy and practice over a ten-year period from 2009 to 2019. The analysis, drawing on theories on regulation and sensemaking, explores power relations and identity construction in encounters between the regulator and regulatees. The data material comprises texts from web-sites, documents, investigation reports and focus group interviews. We conclude that the dialogue is embedded with paradoxes, infused with power, yet functions as a potent policy instrument. The power base of the regulatory authorities partly depends on enterprises’ and the industry’s need for a good reputation. We expand the theoretical framework by highlighting paradoxes of power and introducing the concepts of ‘sensesharing’ and ‘conditional sensegiving’.publishedVersio

Fremmed i NAV : arbeidslinja i praksis

I denne artikkelen presenterer vi en institusjonell etnografi av NAVs oppfølging av arbeidsledige. Basert på en dokumentanalyse og dybdeintervjuer med arbeidsledig ungdom og NAV-ansatte, utforsker vi hvordan målingen av arbeidsevne er organisert i praksis, og hvilke konsekvenser denne organiseringen får for de arbeidslediges hverdag. Analysen viser hvordan prinsippet om at de som står lengst unna arbeidslivet skal få mest gjør at de svakeste brukergruppene blir underlagt mest måling og kontroll, og at formelle krav til dokumentasjon ofte kan komme i veien for oppfølgingen. Ved å vise spenningene mellom arbeidslinjas idealer og menneskers erfaring av hvordan disse realiseres i praksis, gir artikkelen en ny forståelse av NAV og den institusjonelle konstruksjonen av arbeidsledighet

Fremmed i NAV

I denne artikkelen presenterer vi en institusjonell etnografi av NAVs oppfølging av arbeidsledige. Basert på en dokumentanalyse og dybdeintervjuer med arbeidsledig ungdom og NAV-ansatte, utforsker vi hvordan målingen av arbeidsevne er organisert i praksis, og hvilke konsekvenser denne organiseringen får for de arbeidslediges hverdag. Analysen viser hvordan prinsippet om at de som står lengst unna arbeidslivet skal få mest gjør at de svakeste brukergruppene blir underlagt mest måling og kontroll, og at formelle krav til dokumentasjon ofte kan komme i veien for oppfølgingen. Ved å vise spenningene mellom arbeidslinjas idealer og menneskers erfaring av hvordan disse realiseres i praksis, gir artikkelen en ny forståelse av NAV og den institusjonelle konstruksjonen av arbeidsledighet