Psychometric properties of the National Eye Institute Visual Function Questionnaire (NEI-VFQ 25) in a Norwegian population of patients with neovascular age-related macular degeneration compared to a control population

publishedVersio

Psychometric performance of the PAncreatic CAncer disease impact (PACADI) score.

publishedVersio

Patient-reported outcome measures in the management of neovascular age related macular degeneration: a 1-year prospective study

publishedVersio

Survival, Complications and Patient Reported Outcomes after Pancreatic Surgery

publishedVersio

Fremtredende aspekter ved sykepleie til kreftsyke barn i møte med døden : en narrativ tilnærming

Formål. Hovedhensikten med studien var å avdekke fremtredende aspekter ved sykepleie med utgangspunkt i det som skjer i klinisk praksis. Studien omhandlet sykepleierens omsorg for det kreftsyke barnet i møte med døden. Teoretisk forankring. Benners fenomenologiske perspektiv på erfarne sykepleieres kliniske praksis dannet ideologisk bakgrunn for studien. Hendersons sykepleiedefinisjon utgjorde sammen med teoretiske beskrivelser av stedfortredelse og Kirkevolds modell for kompetanse den sykepleiefaglige forankringen. Metode. Datamaterialet besto av fem fortellinger fra seks informanter, som omfattet sykepleieres beskrivelser fra klinisk praksis. Disse ble supplert med forskerens observasjoner i andre sammenhenger, delvis med andre sykepleiere, i forskningsfeltet. Fenomenologisk analyse av fortellingene ble utført. Resultater. De tre hovedtemaene som fremgikk av fortellingene som betydningsfulle, var ulike kunnskapstyper, sykepleierens målrettethet og den rollen sykepleieren hadde i relasjon til barna og deres familier. I tillegg fremsto tre meninger som var gjensidig avhengig av hverandre for måloppnåelse: Et harmonisk forløp for barna og deres familier, et håndterlig forhold til vonde realiteter, og en fredelig livsavslutning. Sykepleierens funksjon fremsto i fortellingene som todelt, der omsorg, relasjonelle og psykososiale forhold dominerte i forhold til medisinske, tekniske og prosedyreorienterte handlinger. Kompetansen på begge områder syntes høy. Konklusjon. Fleksibilitet i organiseringen som tillater og støtter oppfølging av barna og deres familier, synes å være en viktig forutsetning for helhetlig omsorg. Kraften i sykepleierens kompetanse og relasjon til de kreftsyke barna og deres familier utgjorde en målrettet, hjelpende funksjon i forhold til grunnleggende behov, der sykepleierens rolle som fagperson var viktig

Hvilken betydning har introduksjon av VIPS praksismodell for personsentrert omsorg og for arbeidsmiljø?

Hvilken betydning har introduksjon av VIPS-praksismodell for personsentrert omsorg og for arbeidsmiljø? Bakgrunn VIPS-praksismodell og fagmøter ble innført på 9 sykehjem i en kommune. Denne modellen omhandler den enkeltes verdi, perspektiv, individualisering og sosial støtte. Hensikten Hensikten med studien er å undersøke om VIPS praksismodell (VPM) har betydning for ansattes praktisering av personsentrert omsorg (PSO) og for arbeidsmiljø. Metode Studien ble organisert som en anonymt besvart repetert tverrsnittsstudie. To validerte spørreskjemaer om psykososialt arbeidsmiljø og personsentrert omsorg ble utfylt av ansatte før og etter innføring av VPM. Frekvensanalyse og uavhengig t-test ble benyttet for å undersøke endring mellom de to tidspunktene (ppublishedVersio

Knowledge and Awareness of Non-Technical Skills Over the Course of an Educational Program in Nursing - A Repeated Cross-Sectional Study

Background: Non-technical skills (NTS) play an important role in preventing adverse events during hospitalization. Knowledge, awareness and mastery of NTS becomes important key factors in preventing errors. Current status of students and supervisor’s knowledge and awareness of NTS are needed in order to construct an educational plan for improvement. Purpose: To examine knowledge and awareness of NTS over the course of continuing education of nurse anaesthetists, emergency care nurses, critical care nurses, and operating room nurses. Methods: A descriptive, repetitive cross-sectional design with a questionnaire was used to evaluate knowledge and awareness in students and their supervisors about NTS at two different time points during the educational program. Cross tabulations were used in comparisons across specialties and between students and supervisors, frequencies to identify the levels of self-reported knowledge/ importance/focus in clinical practice/ impact on adverse events. Results: The results showed that there was a numeric difference between the reported knowledge/focus in clinical practice on the one hand and importance/ impact on adverse events on the other, and that this gap was reduced after 12 months of education with special focus on NTS. There was no difference across specialties. Supervisors had higher focus on NTS in clinical practice and on the impact on adverse events, than students at both measurements. Conclusion: These data suggest that NTS may have important potential for improvement if included into learning programs both in education and clinical practice. Integration of NTS in various learning activities seems to strengthen students’ competence about NTS.publishedVersio

Minimal clinically important improvement/difference (MCII/MCID) and patient acceptable symptom state (PASS): what do these concepts mean?

An increasing focus has over recent years been directed to the use of categorical endpoints to define response, i.e. to define cut‐points for important improvement and/or acceptable clinical state. The levels of Minimal Clinically Important Improvement (MCII) are typically defined according to the patients perception of what is an important improvement. It can be defined as the smallest change in measurement that signifies an important improvement. MCII signifies an improvement of relevance in a clinical trial, or the minimal meaningful change at an individual level. The Minimal Clinically Important Difference (MCID) may reflect either an improvement or a worsening. Patient Acceptable Symptom State (PASS) has been defined as the highest level of symptom beyond which patients consider themselves well. Cut‐points for MCII and PASS are usually identified through two different statistical approaches. The 75th percentage approach identifies the cut‐point corresponding to the 75 percentile of the scores for improvement in patients who report an important improvement by the anchoring question. Applying receiver operating characteristic (ROC) curves allows for choosing the threshold that is the best compromise between sensitivity and specificity for each outcome criterion