Får vi nok personell til omsorgstjenestene? Sammendrag av Evalueringen av Kompetanseløftet 2015

I 2007 lyste Helsedirektoratet ut et oppdrag med å evaluere iverksettingen av Kompetanseløftet 2015 i den første delen av planens virkningstid fram til 2010. Oppdraget gikk til NIFU og NIBR i fellesskap. Underveis i prosjektet er det publisert en rekke delrapporter. Denne siste rapporten fra prosjektet tar sikte på å gi et kortfattet sammendrag og en samlet analyse av de viktigste resultatene fra evalueringen

The role of young users in determining long term care expenditure in Norway

<i>Aims</i>: In Norway, it is the responsibility of the country's 429 municipalities to provide long term care (LTC) services to their residents. Recent years have seen a sharp rise in the number of LTC users under the age of 65. This paper aims to explore the effect of this rise on LTC expenditure. <i>Methods</i>: Panel data models are used on data from municipalities from 1986 to 2011. An instrumental variable approach is also utilised to account for possible endogeneity related to the number of young users. <i>Results</i>: The number of young users appears to have a strong effect on LTC expenditure. There is also evidence of municipalities exercising discretion in defining eligibility criteria for young users in order to limit expenditure. Conclusions: The rise in the number of young LTC users presents a long-term challenge to the sustainability of LTC financing. The current budgeting system does not appear to fully compensate municipalities for expenditure on young LTC users. This may put strain on the financing of services for older users

Coordinating health care: lessons from Norway

OBJECTIVE: What influences the coordination of care between general practitioners and hospitals? In this paper, general practitioner satisfaction with hospital—GP interaction is revealed, and related to several background variables. METHOD: A questionnaire was sent to all general practitioners in Norway (3388), asking their opinion on the interaction and coordination of health care in their district. A second questionnaire was sent to all the somatic hospitals in Norway (59) regarding formal routines and structures. The results were analysed using ordinary least squares regression. RESULTS: General practitioners tend to be less satisfied with the coordination of care when their primary hospital is large and cost-effective with a high share of elderly patients. Together with the degree to which the general practitioner is involved in arenas where hospital physicians and general practitioners interact, these factors turned out to be good predictors of general practitioner satisfaction. IMPLICATION: To improve coordination between general practitioners and specialists, one should focus upon the structural traits within the hospitals in different regions as well as creating common arenas where the physicians can interact

The Causal Effect of Community Hospitals on General Hospital Admissions. Evaluation of a Natural Experiment Using Register Data

Background: To reduce overall healthcare costs, several countries have attempted to shift services from specialist to primary care. This was also the main strategy of the Coordination Reform introduced in Norway in 2012. An important part of the reform was the introduction of Municipal Acute Wards (MAWs), a type of community hospital aimed at reducing admissions to general hospitals. The main objective of this paper is to investigate whether the implementation of MAWs had a causal effect on hospital admissions. Methods: Monthly admission rates in total and by age groups for patients admitted with acute or elective conditions at internal medicine or surgical departments were analyzed using panel data regression techniques. We identified causal effects by exploiting the sequential roll out of the MAWs within fixed effect analyses. Our data covered all municipalities from start of 2010 until the end of 2017. Results: The sequential implementation of the MAWs started during the summer of 2012. By the beginning of 2016 close to all municipalities had an operative MAW. The introduction of MAWs significantly reduced acute hospital admissions. The effect was strongest for patients ≥80 years admitted acutely to internal medicine departments. The effects were even stronger if the MAW had a physician on site 24/7 or was located close to a local emergency center. Conclusion: Our findings suggest that this type of intermediate care unit is a viable option to alleviate the burden on hospitals by reducing acute secondary care admission volumes

Et demokrati i krise? : en studie av den politiske deltakelsens vilkår, omfang og karakter

Sammendrag Funnene i denne oppgaven kan kort oppsummeres i følgende punkter: 1. Både det politiske og det sosiale deltakelsesnivået i Norge er høyt sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne seg med. De analysene som er foretatt her gir heller ikke grunn til å konkludere med at deltakelsen er av en kumulativ karakter. Det ser snarere ut til å være slik at den politiske deltakelsen er forholdsvis bredt fordelt. Andelen som er tilfredse med demokratiets virkemåte er imidlertid på et historisk lavt nivå. Det viser seg likevel at de som er mindre tilfredse er mer tilbøyelige til å delta, men ikke ved å stemme. 2. Sammenhengen mellom sosial kapital ( operasjonalisert som medlemskap og deltakelse i frivillge organisasjoner samt sosial tillit)og politisk deltakelse er ikke så sterk som forventet. I tillegg viser det seg at disse variablene i noen tilfeller har effekter med motsatt fortegn. Medlemskap i frivillige organisasjoner ser ut til å ha gjennomgående positive effekter på flere former for politisk deltakelse, men noen tilsvarende effekt av sosial tillit er ikke til stede. 3. Befolkningens oppfatninger om borgerrollen lar seg gruppere langs to dimensjoner, som i denne oppgaven har blitt karakterisert som en kommunitær og en liberal borgeroppfatning. Det viser seg også at konsekvensen av disse for den politiske deltakelsen er klare og sterke. Mens oppslutning om det kommunitære borgeridealet har positive effekter på samtlige av de aktivitetsformene som er inkludert her, har det liberale idealet kun en positiv effekt på stemmegivning. 4. Andelen som er identifiserer seg med et bestemt politisk parti er fortsatt synkende, hvilket er en tendens vi deler med de fleste andre vestlige demokratier. Jeg argumenterer for at de politiske konsekvensene av sosial kapital ikke lever opp til de forventningene som kan stilles mot det, eksempelvis med utgangspunkt i Robert D Putnams Making Democracy Work (1992). Det er først og fremst medlemskap og deltakelse som er av betydning for den faktiske deltakelsen. Dette sammen med det faktum at korrelasjonen mellom sosial tillit og medlemskap samt deltakelse er beskjeden, bidrar også til å så tvil om det er slik at disse fenomenene er spesielt sterkt knyttet sammen

Målkonflikter og styringsdilemmaer : Utviklingen i Sykehuset Innlandet etter etableringen

Høsten 2003 inngikk Sykehuset Innlandet en avtale med Institutt for helseledelse og helseøkonomi om delvis finansiering av et doktorgradsprosjekt. Dette doktorgradsprosjektet er nå i ferd med å bli ferdigstilt, og har ledet til flere publikasjoner. Denne rapporten viser hvordan Sykehuset Innlandet plasserer seg i forhold til øvrige sykehus i landet på en rekke forskjellige kriterier. Rapporten er ikke en evaluering av Sykehuset Innlandet og det arbeidet ledelsen ved sykehuset har lagt ned. I rapporten vises utviklingen i Innlandet på flere viktige variabler, men det er viktig å understreke at det har gått altfor kort tid til at det er mulig å si hva som ligger bak tallene. Det er derfor ikke forsvarlig å benytte resultatene som presenteres her som en indikator på hvorvidt den nye organisasjonen har oppnådd sine mål eller ikke. De vil imidlertid kunne utgjøre et utgangspunkt for en diskusjon om disse forholdene

The politics of local hospital reform: a case study of hospital reorganization following the 2002 Norwegian hospital reform

Abstract Background The Norwegian hospital reform of 2002 was an attempt to make restructuring of hospitals easier by removing politicians from the decision-making processes. To facilitate changes seen as necessary but politically difficult, the central state took over ownership of the hospitals and stripped the county politicians of what had been their main responsibility for decades. This meant that decisions regarding hospital structure and organization were now being taken by professional administrators and not by politically elected representatives. The question raised here is whether this has had any effect on the speed of restructuring of the hospital sector. Method The empirical part is a case study of the restructuring process in Innlandet Hospital Trust (IHT), which was one of the largest enterprise established after the hospital reform and where the vision for restructuring was clearly set. Different sources of qualitative data are used in the analysis. These include interviews with key actors, observational data and document studies. Results The analysis demonstrates how the new professional leaders at first acted in accordance with the intentions of the hospital reform, but soon chose to avoid the more ambitious plans for restructuring the hospital structure and in fact reintroduced local politics into the decision-making process. The analysis further illustrates how local networks and engagement of political representatives from all levels of government complicated the decision-making process surrounding local structural reforms. Local political representatives teamed up with other actors and created powerful networks. At the same time, national politicians had incentives to involve themselves in the processes as supporters of the status quo. Conclusion Because of the incentives that faced political actors and the controversial nature of major hospital reforms, the removal of local politicians and the centralization of ownership did not necessarily facilitate reforms in the hospital structure. Keeping politics at an arm's length may simply be unrealistic and further complicate the politics of local hospital reforms.</p

Vertskommunesamarbeid i norske kommuner

Last ned gratis I 2007 ble det innlemmet en ny bestemmelse i kommuneloven §28a-k, om at flere kommuner kan gå sammen om å løse lovpålagte oppgaver, og at disse kommunene kan overføre myndighet til en annen kommune for å løse disse oppgavene. Dette samarbeidet kan være enten administrativt (kommunelovens §28b) eller med en felles folkevalgt nemnd (kommuneloven §28c). Høsten 2009 gjennomførte NIBR en undersøkelse av omfanget av vertskommunesamarbeid blant norske kommuner. I dette notatet blir resultatene av denne undesøkelse presentert. Tilknyttet prosjekt Kartlegging av bruken av vertskommunemodeller som samarbeidsfor