Et demokrati i krise? : en studie av den politiske deltakelsens vilkår, omfang og karakter

Abstract

Sammendrag Funnene i denne oppgaven kan kort oppsummeres i følgende punkter: 1. Både det politiske og det sosiale deltakelsesnivået i Norge er høyt sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne seg med. De analysene som er foretatt her gir heller ikke grunn til å konkludere med at deltakelsen er av en kumulativ karakter. Det ser snarere ut til å være slik at den politiske deltakelsen er forholdsvis bredt fordelt. Andelen som er tilfredse med demokratiets virkemåte er imidlertid på et historisk lavt nivå. Det viser seg likevel at de som er mindre tilfredse er mer tilbøyelige til å delta, men ikke ved å stemme. 2. Sammenhengen mellom sosial kapital ( operasjonalisert som medlemskap og deltakelse i frivillge organisasjoner samt sosial tillit)og politisk deltakelse er ikke så sterk som forventet. I tillegg viser det seg at disse variablene i noen tilfeller har effekter med motsatt fortegn. Medlemskap i frivillige organisasjoner ser ut til å ha gjennomgående positive effekter på flere former for politisk deltakelse, men noen tilsvarende effekt av sosial tillit er ikke til stede. 3. Befolkningens oppfatninger om borgerrollen lar seg gruppere langs to dimensjoner, som i denne oppgaven har blitt karakterisert som en kommunitær og en liberal borgeroppfatning. Det viser seg også at konsekvensen av disse for den politiske deltakelsen er klare og sterke. Mens oppslutning om det kommunitære borgeridealet har positive effekter på samtlige av de aktivitetsformene som er inkludert her, har det liberale idealet kun en positiv effekt på stemmegivning. 4. Andelen som er identifiserer seg med et bestemt politisk parti er fortsatt synkende, hvilket er en tendens vi deler med de fleste andre vestlige demokratier. Jeg argumenterer for at de politiske konsekvensene av sosial kapital ikke lever opp til de forventningene som kan stilles mot det, eksempelvis med utgangspunkt i Robert D Putnams Making Democracy Work (1992). Det er først og fremst medlemskap og deltakelse som er av betydning for den faktiske deltakelsen. Dette sammen med det faktum at korrelasjonen mellom sosial tillit og medlemskap samt deltakelse er beskjeden, bidrar også til å så tvil om det er slik at disse fenomenene er spesielt sterkt knyttet sammen