Spis ikke, med mindre helsa eller miljøet blir bedre! Om utviklingen i norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat

I denne artikkelen drøfter vi hvordan norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg gjennom årene. Allerede da genteknologi ble etablert som et eget forskningsfelt og utviklingsområde på 1980-tallet, viste den norske opinionen stor skepsis. Den norske lovgivningen tidlig på 1990-tallet utmerket seg også som den mest restriktive i Europa. Dette bildet endret seg ikke mye i løpet av 1990-tallet, mens opinionen i mange europeiske land i disse årene kom mer på linje med den norske. I hele denne perioden var både forbrukeropinionen og lovgivningen i USA langt mer aksepterende enn i Europa, noe som ga seg utslag i en handelskonflikt som toppet seg med EU sitt moratorium for utsetting av genmodifiserte planter i 1999. I denne artikkelen stiller vi spørsmålet om norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg de siste årene. Artikkelen viser at mellom 2002 og 2007 er det en voksende gruppe av forbrukere som ser ut til å akseptere genmodifiserte matvarer hvis det fører til en helse- eller miljøgevinst (mindre sprøytemidler). Men til tross for dette så er nordmenn fremdeles skeptiske til genmodifisert mat. Det kan tolkes slik at genmodifisert mat ikke har ført til den nytten som ansees nødvendig for å ta den risikoen det innebærer å gjøre et betydelig skifte i matseddel. Matpatriotisme og en kulturell konservatisme når det gjelder skifte i matvaner bidrar også til å forklare den dominerende vente-og-se-holdningen.© 2009 the author

Hvor slagkraftige er vi? En studie av kvalitet ved slagenheten ved Sykehuset Østfold HF

Bakgrunn: Hvert år rammes ca. 15.000 personer i Norge av akutt hjerneslag. Det er vår tredje hyppigste dødsårsak og den mest vanlige årsaken til varig funksjonshemming hos voksne. Det er godt dokumentert at rask diagnostikk, riktig akuttbehandling, behandling i slagenhet, utredning og behandling av risikofaktorer og tidlig rehabilitering er avgjørende for hver enkelt pasients mulighet for å overleve og gjenvinne et godt funksjonsnivå og en god livskvalitet. Alle sykehus som behandler pasienter med akutt hjerneslag bør ha en behandlingskjede som er organisert i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet, 2010). Det er utarbeidet nasjonale kvalitetsindikatorer og en egen tiltakspakke for hjerneslag som ledd i pasientsikkerhetskampanjen "i trygge hender". Formål: Jeg ønsket i denne studien å vurdere kvaliteten på håndteringen av pasienter med akutt hjerneslag ved Sykehuset Østfold, for å identifisere mulige avvik og tiltak som kan eller bør iverksettes for å bedre kvaliteten på behandlingen av pasienter med akutt hjerneslag i Østfold. Materiale og metode: Gjennomgang av elektronisk pasientjournal på 104 pasienter utskrevet med hoveddiagnose hjerneinfarkt og hjerneblødning i perioden 01.09. - 30.11.12. Jeg har registrert 23 variabler og vurdert disse opp mot kravene i de nasjonale retningslinjer, de nasjonale kvalitetsindikatorer og prosessindikatorene i pasientsikkerhetskampanjen "i trygge hender".Resultater: Studien viste at kvaliteten ved slagenheten ved Sykehuset Østfold HF var svært god på en rekke av de målte variablene, men det ble også avdekket flere avvik som krevde rask iverksetting av forbedringstiltak.Flere konkrete forbedringstiltak er allerede iverksatt, og andre er påbegynt.Det blir viktig å følge opp resultatene med nye målinger framover, for å evaluere effekten av de tiltakene vi har gjort, og gjøre eventuelle justeringer. Det nye nasjonale slagregisteret vil gjøre fremtidige målinger lettere tilgjengelig

Spis ikke, med mindre helsa eller miljøet blir bedre! Om utviklingen i norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat

-I denne artikkelen drøfter vi hvordan norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg gjennom årene. Allerede da genteknologi ble etablert som et eget forskningsfelt og utviklingsområde på 1980-tallet, viste den norske opinionen stor skepsis. Den norske lovgivningen tidlig på 1990-tallet utmerket seg også som den mest restriktive i Europa. Dette bildet endret seg ikke mye i løpet av 1990-tallet, mens opinionen i mange europeiske land i disse årene kom mer på linje med den norske. I hele denne perioden var både forbrukeropinionen og lovgivningen i USA langt mer aksepterende enn i Europa, noe som ga seg utslag i en handelskonflikt som toppet seg med EU sitt moratorium for utsetting av genmodifiserte planter i 1999. I denne artikkelen stiller vi spørsmålet om norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg de siste årene. Artikkelen viser at mellom 2002 og 2007 er det en voksende gruppe av forbrukere som ser ut til å akseptere genmodifiserte matvarer hvis det fører til en helse- eller miljøgevinst (mindre sprøytemidler). Men til tross for dette så er nordmenn fremdeles skeptiske til genmodifisert mat. Det kan tolkes slik at genmodifisert mat ikke har ført til den nytten som ansees nødvendig for å ta den risikoen det innebærer å gjøre et betydelig skifte i matseddel. Matpatriotisme og en kulturell konservatisme når det gjelder skifte i matvaner bidrar også til å forklare den dominerende vente-og-se-holdningen

Spis ikke, med mindre helsa eller miljøet blir bedre! Om utviklingen i norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat

I denne artikkelen drøfter vi hvordan norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg gjennom årene. Allerede da genteknologi ble etablert som et eget forskningsfelt og utviklingsområde på 1980-tallet, viste den norske opinionen stor skepsis. Den norske lovgivningen tidlig på 1990-tallet utmerket seg også som den mest restriktive i Europa. Dette bildet endret seg ikke mye i løpet av 1990-tallet, mens opinionen i mange europeiske land i disse årene kom mer på linje med den norske. I hele denne perioden var både forbrukeropinionen og lovgivningen i USA langt mer aksepterende enn i Europa, noe som ga seg utslag i en handelskonflikt som toppet seg med EU sitt moratorium for utsetting av genmodifiserte planter i 1999. I denne artikkelen stiller vi spørsmålet om norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg de siste årene. Artikkelen viser at mellom 2002 og 2007 er det en voksende gruppe av forbrukere som ser ut til å akseptere genmodifiserte matvarer hvis det fører til en helse- eller miljøgevinst (mindre sprøytemidler). Men til tross for dette så er nordmenn fremdeles skeptiske til genmodifisert mat. Det kan tolkes slik at genmodifisert mat ikke har ført til den nytten som ansees nødvendig for å ta den risikoen det innebærer å gjøre et betydelig skifte i matseddel. Matpatriotisme og en kulturell konservatisme når det gjelder skifte i matvaner bidrar også til å forklare den dominerende vente-og-se-holdningen

Matrix metalloproteinase 7 is associated with symptomatic lesions and adverse events in patients with carotid atherosclerosis.

BACKGROUND: Atherosclerosis is a major cause of cerebrovascular disease. Matrix metalloproteinases (MMPs) play an important role in matrix degradation within the atherosclerotic lesion leading to plaque destabilization and ischemic stroke. We hypothesized that MMP-7 could be involved in this process. METHODS: Plasma levels of MMP-7 were measured in 182 consecutive patients with moderate (50-69%) or severe (≥70%) internal carotid artery stenosis, and in 23 healthy controls. The mRNA levels of MMP-7 were measured in atherosclerotic carotid plaques with different symptomatology, and based on its localization to macrophages, the in vitro regulation of MMP-7 in primary monocytes was examined. RESULTS: Our major findings were (i) Patients with carotid atherosclerosis had markedly increased plasma levels of MMP-7 compared to healthy controls, with particularly high levels in patients with recent symptoms (i.e., within the last 2 months). (ii) A similar pattern was found within carotid plaques with markedly higher mRNA levels of MMP-7 than in non-atherosclerotic vessels. Particularly high protein levels of MMP-7 levels were found in those with the most recent symptoms. (iii) Immunhistochemistry showed that MMP-7 was localized to macrophages, and in vitro studies in primary monocytes showed that the inflammatory cytokine tumor necrosis factor-α in combination with hypoxia and oxidized LDL markedly increased MMP-7 expression. (iv) During the follow-up of patients with carotid atherosclerosis, high plasma levels of MMP-7 were independently associated with total mortality. CONCLUSION: Our findings suggest that MMP-7 could contribute to plaque instability in carotid atherosclerosis, potentially involving macrophage-related mechanisms

Baseline variables in patient groups according to symptomatology (n = 182).

<p>Clinical symptoms include stroke, TIA or amaurosis fugax ipsilateral to the stenotic internal carotid artery. BMI, body mass index. Numbers are given as percentage (numbers), *mean (SD), or **median (min–max). Cholesterol, HDL, LDL and Triglycerides levels were obtained in respectively 122, 110, 109, and 118 patients.</p

Association between plasma levels of MMP-7 and adverse outcome in patients with carotid atherosclerosis.

<p>Panel <b>A</b> shows Kaplan–Meier curve with the cumulative incidence of all-cause mortality during the entire study (mean follow-up 3.5 years) according to dichotomized MMP-7 levels (Cut-off median: 1.96 ng/mL). Panel <b>B</b> shows multi-variable analyses of predictors of all-cause mortality (direct entry). CRP and MMP-7 show expressed per SD change.</p

Immunostaining of MMP-7 within atherosclerotic and non-atherosclerotic vessels.

<p>Immuhistochemistry of MMP-7 in carotid atherosclerotic plaques (n = 8, symptoms within the recent 2 months) shows strong immunostaining. Representative images obtained with 100× <b>A</b> and 400× magnification (highlighted, with arrows on positive cells). Panel <b>B</b> shows no or weak immunostaining of MMP-7 in non-atherosclerotic carotid artery obtained from autopsies (n = 5). Panel <b>C</b> shows double immunofluorescent staining of MMP-7 (green fluorescence), CD68 (macrophages, red fluorescence) and nucleus (DAPI, blue fluorescence) from carotid atherosclerotic plaques (n = 4). The lower right panel is a merge of the three pictures.</p

The regulation of MMP-7 expression in primary monocytes.

<p>Panel <b>A</b> shows the effect of oxLDL (20 µg/ml), TNFα (5 ng/ml) or a combination thereof, panel <b>B</b> shows the effect of hypoxia with or without co-stimulation with oxLDL (20 mg/ml), TNFα (5 ng/ml) or a combination thereof. The cells were cultured for 48 hours before experimental starts and cell pellets were harvested 18 hours thereafter. mRNA levels of MMP-7 were quantified by real-time RT-PCR in relation to the expression of the endogenous control gene β-actin. Data are mean±SEM (n = 6) and are given in relation to cells that received vehicle (Ctr) or were cultured in normoxic condition. *p<0.05 versus Ctr (panel <b>A</b>). ***p<0.001 versus all other conditions (panel <b>B</b>).</p