Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2014

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr overvåker i dag bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gaupe i Norge bl.a. gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). Årlig gjøres en beregning av antall familiegrupper før jakt ut fra alle do-kumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper (spor, synsobservasjoner og døde unger). Overvåking av gaupe i Norge er basert på en betydelig lokal medvirkning. Registre-ringene blir i all hovedsak gjort av lokalt personell på snøføre og rapportert inn til Statens na-turoppsyn (SNO), hvor rovviltansvarlige i SNO foretar feltkontroller. Beregningene av antall fa-miliegrupper gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har utarbeidet nye felles skandinaviske retningslinjer for overvåking av gaupe som er gjort gjeldende fra og med vinteren 2013/2014. Ettersom overvå-kingsmetodikken for å beregne antall familiegrupper er endret i forbindelse med samordningen med Sverige, så er ikke tallene for 2014 direkte sammenlignbare med tidligere års data. Dette medfører større usikkerhet i tolkningen av bestandsendringen som observeres i 2014 sammen-lignet med tidligere år. I 2014 er det estimert 53,5 familiegrupper på landsbasis, som tilsvarer en bestand på litt i over-kant av 300 dyr i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2014 og før reproduk-sjonssesongen. For femte år på rad er det en reduksjon i antall familiegrupper av gaupe på landsbasis. Siden bestandstoppen i 2009 og frem til i år har antall familiegrupper blitt redusert med 7–14 % årlig. For andre året på rad ligger gaupebestanden under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe fastsatt av Stortinget i 2004. Med totalt 53,5 påviste familiegrupper før jakt i 2014 ligger man nå 18 % under det vedtatte målet om hvor stor bestanden av gaupe skal være på landsbasis. Den største nedgangen ser vi i Nord-Norge i region 7 (Nordland) og region 8 (Troms og Finn-mark) hvor det er påvist hhv. 6 og 4,5 færre familiegrupper før jakta i 2014 sammenlignet med før jakta i 2013. Region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) er den regionen som også i 2014 ligger høyest over det regionale bestandsmålet. Med unntak av region 4 (Østfold, Oslo og Akershus), region 5 (Hedmark) og region 7 (Nordland) ligger alle forvaltningsregionene med vedtatte bestandsmål på eller over målet når man beregner gjennomsnittlig antall familie-grupper siste tre år. Gaupe, Lynx lynx, antall familiegrupper, nasjonalt overvåkingsprogram, bestandsutvikling Eurasian lynx, monitoring, population trendsNorsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2019

Tovmo, M. & Mattisson, J. 2019. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2019. NINA Rapport 1722. Norsk institutt for naturforskning I 2019 ble det påvist 61 dokumenterte eller antatte ynglinger av jerv i Norge. Dette er en øking i antall ynglinger på 5 % (3 flere ynglinger) i forhold til i fjor. Det nasjonale bestandsestimatet basert på antall ynglinger de tre siste årene viser at det i år er en bestand på rundt 332 voksendyr i Norge, noe som er en liten oppgang sammenlignet med 2018. Utviklingen av antall ynglinger i de ulike rovviltregionene viser at det er rovviltregionene 3 (Oppland), 5 (Hedmark) og 8 (Troms og Finnmark) som har den største endringen i antall ynglinger sammenlignet med fjoråret. I regionene 3 og 8 er det en oppgang på hhv. fire og tre ynglinger sammenlignet med i fjor mens det er en nedgang på tre ynglinger i region 5. Antall ynglinger i region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) og 7 (Nordland) var uforandret sammenlignet med i fjor. Alle rovviltregionene med fastsatt nasjonalt bestandsmål for regionen ligger på eller over bestandsmålet i forhold til gjennomsnittlig antall ynglinger av jerv de tre siste årene.Tovmo, M. & Mattisson, J. 2018. Monitoring of active wolverine dens in Norway in 2019. NINA Report 1722. Norwegian Institute for Nature Research A total of 61 wolverine reproductions were found in Norway in 2019. This is an increase of 3 reproductions (5%) compared to the previous year. The population estimate, based on the number of reproductions over the last three years, indicates a population around 332 adult animals.This is higher than in 2018. The most pronounced changes in the number of reproductions, compared to last year, were found in region 3 (Oppland), 5 (Hedmark) and 8 (Troms and Finnmark). Region 3 and 8 had an increase of four and three reproductions respectively compared to the previous year while region 5 had a decrease of three reproductions. Region 7 (Nordland) and 6 (Møre og Romsdal and Trøndelag) registered the same number of reproductions as last year. All carnivore regions with national population goals for wolverine reproductions have reached or exceeded these goals

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2016

Brøseth, H. & Tovmo, M. 2016. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2016. – NINA Rapport 1291. 20 s. I år ble det påvist 50 dokumenterte eller antatte ynglinger av jerv i Norge. Dette er en reduksjon i antall ynglinger på 23 % (15 færre ynglinger) i forhold til i fjor. Det nasjonale bestandsestimatet basert på antall ynglinger i de tre siste år viser at det i år er en bestand på rundt 350 voksendyr i Norge, noe som er omtrent på samme nivå som i 2014 og 2015. Utviklingen av antall ynglinger i de ulike rovviltregionene viser at det er region 5 (Hedmark) som har den største endringen i antall ynglinger sammenlignet med fjoråret. I denne regionen er det en nedgang på fem ynglinger sammenlignet med i fjor. I regionene 3, 7 og 8 (Oppland, Nordland, Troms og Finnmark) er det registrert en nedgang på 3 ynglinger sammenlignet med i fjor, mens region 6 har en nedgang på en yngling i forhold til fjoråret. Alle rovviltregionene med fastsatt nasjonalt bestandsmål for regionen ligger over bestandsmålet i forhold til gjennomsnittlig antall ynglinger av jerv de tre siste årene.Brøseth, H. & Tovmo, M. 2016. Monitoring of active wolverine dens in Norway in 2016. – NINA Report 1291. 20 pp. A total of 50 wolverine reproductions were found in Norway in 2016. This is a decrease of 15 reproductions (23 %) compared to the previous year. The population estimate, based on the number of reproductions over the last three years, indicates a population around 350 adult animals. This is on the same level as 2014 and 2015. The most pronounced changes in the number of reproductions, compared to last year, were found in region 5. This region had a decrease of five reproductions compared to the previous year. Region 3, 7 and 8 (Oppland, Nordland, Troms og Finnmark) had a decrease of three reproductions compared to the previous year, while region 6 had one reproduction less compared to the previous year. All carnivore regions with national population level goals for wolverine reproductions have reached or exceeded these goals.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2023

Tovmo, M. & Brøseth, H. 2023. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2023. NINA Rapport 2338. Norsk institutt for naturforskning. I 2023 ble det påvist 64 dokumenterte eller antatte ynglinger av jerv i Norge. Dette er en økning på 19 ynglinger (42 %) i forhold til i fjor. Det nasjonale bestandsestimatet basert på antall ynglinger de tre siste årene anslår nå bestanden til å være på omkring 350 voksendyr i Norge (usikkerhetsintervall: 291–456), som er på samme nivå som i 2022. Utviklingen av antall ynglinger i de ulike rovviltregionene viser en oppgang i de fleste regionene sammenlignet med fjoråret. Størst økning ble det registrert i region 6, med en økning på 7 ynglinger. I regionene 3, 5 og 8 ble det registrert en økning på hhv. 4, 5 og 3 ynglinger sammenlignet med 2022. I regionene 1 og 7 ble var det ingen endring i antall registrerte ynglinger. Alle rovviltregionene med fastsatt nasjonalt bestandsmål ligger på eller over bestandsmålet i forhold til gjennomsnittlig antall ynglinger av jerv de tre siste årene.Tovmo, M. & Brøseth, H. 2023. Monitoring of active wolverine dens in Norway in 2023. NINA Report 2338. Norwegian Institute for Nature Research. A total of 64 wolverine reproductions was found in Norway in 2023. This is an increase of 19 reproductions (42 %) compared to the previous year. The population estimate, based on the number of reproductions over the last three years, indicates a population of around 350 adult individuals (uncertainty interval: 291–456), which is the same as 2022. Trends in the number of reproductions within the different management units show an increase in almost all regions. Region 6 showed the largest increase, with an increase of 7 reproductions. Regions 3, 5 and 8 showed and increase of 4, 5 and 3 reproductions respectively. No change in number of reproduction where registered in region 1 and 7. All carnivore regions with national population goals for wolverine reproductions have reached or exceeded these goals, based on the average number of reproductions over the last three years

Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2012

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr overvåker i dag bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gaupe i Norge bl.a. gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). Årlig gjøres en beregning av antall familiegrupper før jakt ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper (spor, synsobservasjoner og døde unger). Overvåking av gaupe i Norge er basert på en betydelig lokal medvirkning. Registreringene blir i all hovedsak gjort av lokalt personell på snøføre og rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO), hvor rovviltansvarlige i SNO foretar feltkontroller. Beregningene av antall familiegrupper gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia. I denne rapporten presenterer vi en oversikt over antall familiegrupper og bestandsstørrelse for gaupe i Norge før jakt i 2012. Overvåkingsresultatene i 2012 vurderes opp i mot tilsvarende bestandsdata for gaupe i perioden 1996–2011. I 2012 er det estimert 65–69 familiegrupper på landsbasis, som tilsvarer en bestand på 384– 408 dyr i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2012 og før reproduksjonssesongen. For tredje år på rad er det nå registrert en nedgang i antall familiegrupper av gaupe på landsbasis. Reduksjonen i antall familiegrupper før jakt er i størrelsesorden 7 % sammenlignet med fjoråret i Norge. Det nasjonale bestandsmålet fastsatt av Stortinget i 2004 på 65 årlige ynglinger av gaupe er nådd i inneværende sesong med totalt 69 påviste familiegrupper før jakt i 2012. Gaupebestanden ligger nå omkring 6 % over det nasjonale bestandsmålet. Den største nedgangen ser vi i region 5 (Hedmark) og region 6 (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag) hvor det er påvist hhv. 4,5 og 4 færre familiegrupper før jakta i 2012 sammenlignet med før jakta i 2011. Region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) er den regionen som i 2012 ligger høyest over det regionale bestandsmålet. Med unntak av region 5 (Hedmark) og region 7 (Nordland) ligger alle forvaltningsregionene med vedtatte bestandsmål på eller over målet når man beregner gjennomsnittlig antall familiegrupper siste tre år. Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det nå utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid. Basert på antall familiegrupper påvist før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr (≥ 1 år) og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det vil være omkring 70 (75 % CI = 60–82) familiegrupper før jakt på landsbasis i 2013. Dette tyder på at antall familiegrupper før jakt til neste år vil ligge på nivå med det man hadde før jakt i år.The national monitoring program for large carnivores monitors the Norwegian lynx population primarily through the survey of family groups (adult female lynx with dependent kittens). Each year the program estimates the number of family groups that are present based on confirmed observations of family groups (t racks in snow, observations and dead kittens). The survey of tracks is mainly done by local people on snow, but all observed groups are reported to the State Nature Inspectorate (SNO) for confirmation. The number of family groups is estimated using a set of distance rules that are derived from radio-telemetry data on home range size and movement rates collected from lynx in Scandinavia. In this report we present results for Norway in the winter of 2011–2012, before the annual hunt began. Population development is based on annual results since 1996. In 2012 there are estimated 65–69 family groups, which correspond to a total population size of 384–408 lynx in Norway. This is the estimate of population size prior to the hunting- and reproductive season in 2012. On a national level there is, for the third year in a row, a decrease in the number of family groups reported prior to the hunting season. There is a 7 % decrease in the number of family groups compared to previous year in Norway. The management goal of 65 family groups set by the parliament in 2004 has been reached, with a total of 69 family groups prior to hunting in 2012. The population is now 6 % above the management goal. The decrease is highest in region 5 (Hedmark) and region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag), with a decrease of 4,5 and 4 family groups respectively. Region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud and Vestfold) is highest above the regional management goal. All management regions have achieved their region al management goal, except region 5 (Hedmark) and region 7 (Nordland). Based on a prognosis model we predict a more or less stable population from 69 family groups this year to 70 family groups (75 % CI = 60–82) before hunting starts in 2013.Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Fallvilt 2019

Fallvilt er døde dyr som er felt under jakt, påkjørt eller har dødd av naturlige årsaker. Alle fallvilt av store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv og ulv) skal sendes til Rovdata, hvor de blir mottatt og undersøkt. Ved politisaker eller mistanke om ulovligheter blir obduksjon utført ved Veterinærinstituttet

Gauperegistrering i utvalgte fylker 2010

Tovmo, M. & Brøseth, H. 2010. Gauperegistrering i utvalgte fylker 2010. - NINA Rapport 590. 25 s. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt overvåker i dag bestandsstørrelse og be-standsutvikling hos gaupe i Norge gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). I tillegg er det i deler av landet opprettet et fast nettverk av takseringslinjer som gjennomføres hver vinter før gaupejakta starter. Utviklingen i gaupebestanden kan følges over tid gjennom eventuelle endringer i sporkryssingsfrekvens på linjene (”gaupeindeks”). Takse-ringslinjer er lagt ut i Nordland sør for Saltfjellet, Nord-Trøndelag, Hedmark, Telemark, Buske-rud, Oslo og Akershus. Denne rapporten gir en oversikt for resultatene fra takseringslinjer gått vinteren 2009/10, og gir i tillegg en oversikt over endringer i sporkryssingsfrekvens i områder der linjer er gått tidligere år. Minimum antall familiegrupper av gaupe i Norge oppsummeres i en egen rapport fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt (NINA Rapport 587). Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av tak-seringen. Statens naturoppsyn (SNO) er ansvarlig for kontroll av alle spor fra familiegrupper av gaupe innmeldt av takseringspersonell. Spor etter ulv blir kontrollert av personell fra Høgskolen i Hedmark i samarbeid med SNO. SNO har også ansvar for innlegging av data i Rovbasen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er ansvarlig for bearbeiding av data og rapportering. De enkelte fylkeslag/lokallag av NJFF har plassert ut 3-4 takseringslinjer (~3 km lange) per kvadratmil av tilgjengelig gaupehabitat i fylket. Linjene er plassert der man ut fra erfaring lokalt forventer det er størst sjanse for å finne gaupespor. Dette vil ofte si bratte dalsider der gaupene har lett for å legge dagleie, lokale rådyrkonsentrasjoner o.a. Linjetakseringene gjennomføres en gang hver vinter under gode sporingsforhold i perioden 1. november til 31. januar. Til sammen er det plassert ut 1945 takseringslinjer på ca 3 km hver i de syv fylkene. Dette gir en god dekning av linjer, med en gjennomsnittlig tetthet på 3,8 linjer per 100 km2 med skog-kledde områder. NJFF sentralt, regionalt og lokalt, har gjort et omfattende arbeid i organisering og gjennomføring av registreringen. Vinteren 2009/10 ble 63 % av takseringslinjene gått i re-gistreringsperioden (før 1. februar). Andelen linjer gått varierte fra 28 % i Oslo og Akershus til 80 % i Nordland. Det ble funnet spor av gaupe i alle fylker. Gaupeindeksen viste en signifikant nedgang i antall linjer med kryssende gaupespor fra vinteren 2008/2009 til 2009/2010 i Nord-Trøndelag. For de andre fylkene ble det ikke påvist signifikante endringer. Spor av ulv ble funnet i Hedmark og Buskerud, og alle innmeldte spor av ulv i Hedmark var innenfor tidligere kjente ulverevir. Spor av jerv ble funnet i Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark. Gaupe, Lynx lynx, gauperegistrering, Norge, nasjonalt overvåkingsprogram, bestandsutvikling, Eurasian lynx, Lynx lynx, monitoring, Norway, index line

Bestandsovervåking av gaupe i 2015

-Miljødirektoratet och Naturvårdsverket har utarbetat nya gemensamma skandinaviska riktlinjer för inventering av lodjur som gäller sedan vintern 2013/2014. Antal och beståndsutveckling i lodjurspopulationen i Skandinavien inventeras i första hand genom inventering av familjegrupper (hondjur med årsungar). Varje år beräknas antalet familjegrupper utifrån de observationer av familjegrupper (spår, synobservationer och döda ungar) som dokumenterats och bedömts som säkra under inventeringssäsongen. Lodjursinventeringen baseras på en betydande lokal medverkan. Spår och spårtecken upptäcks ofta av lokalbefolkningen som rapporterar observationer till fältpersonalen från Statens naturoppsyn (SNO) i Norge och Länsstyrelsen i Sverige, som är de myndigheter som har i uppdrag att genomföra fältkontroller. Beräkningar av antalet familjegrupper görs antingen med hjälp av så kallade avståndskriterier som baseras på förflyttningsavstånd och storleken på hemområden som observerats hos radiomärkta lodjur i Skandinavien, alternativt genom särskiljning i fält. Under inventeringssäsongen 2014/2015 uppskattades antalet familjegrupper av lodjur i Skandinavien till 232,5 (233 familjegrupper, men 1 av dessa återfanns nära riksgränsen mot Finland och delas därför med Finland). Detta är en ökning på 37 familjegrupper i jämförelse med 2013/2014. 60,5 familjegrupper återfanns i Norge och 172 i Sverige. Baserat på antalet familjegrupper beräknas den norska delen av populationen omfatta lite över 350 lodjur (95 % CI = 297 – 415). De 172 dokumenterade familjegrupperna i Sverige motsvarar en population på ungefär 1020 lodjur (95 % CI = 808 – 1239). De 232,5 familjegrupperna i Skandinavien motsvarar en population omkring 1380 lodjur. Lodjur, Lynx lynx, antal familjegrupper, inventering, populationsutveckling, Skandinavien, Eurasian lynx, Lynx lynx, monitoring, population trends, ScandinaviaRovdata och Viltskadecenter Publikasjonen kan siteres fritt ved kildeangivelse