Habitat selection of free-ranging cattle in productive coniferous forests of south-eastern Norway

publishedVersio

Microhabitat selection of free-ranging beef cattle in south-boreal forest

publishedVersio

Beiteatferd, habitatseleksjon og produktivitet hos storfe på utmarksbeite

Politiske målsetninger om økt storfekjøttproduksjon i Innlandet gjør at storfebeiting i utmarker forventet å øke, og da særlig andelen av spesialiserte, internasjonale kjøttferaser. Storfeer avlet til å yte maksimalt på uniformt, flatt grasland. I skogen er habitatet mye mer variertog beiteressursene forekommer flekkvis og i lavere konsentrasjoner. Vi har studertbeiteatferd, habitatvalg og tilvekst til ammekyr i to studieområder i Sørøst-Norge, det enemed en dyretetthet langt under og det andre godt over beitekapasiteten. Vi brukte GPShalsbånd med innebygde aktivitetsmålere som overvåket dyrenes bevegelse hvert 5. eller10. minutt gjennom beitesesongen. Dessuten ble flere kyr og kalver veid ved slipp og vedsanking. Kyrne brukte omtrent en tredjedel av døgnet til beiting, men tilpasset beitetidentil daglengde og årstid. I områder med fattige habitatstyper forflyttet dyrene seg over størrearealer. Gamle setervoller var mest foretrukket, fulgt av hogstflater som var yngre ennfemten år. I området med høy dyretetthet foretrakk dyrene også noen habitattyper avmindre beitekvalitet. Under hvile foretrakk kyrne flate, grasrike plasser under trær.Tilveksten var størst i området med lav dyretetthet, og i det andre området fant vi en størreandel kyr som gikk ned i vekt i løpet av beitesesongen. Ekstensive raser viste høyest tilveksti området med lav dyretetthet. Lakterende kyr hadde lavere tilvekst, brukte mindre områderog brukte mer tid til beiting enn sin-kyr. Vi konkluderer med at internasjonale storferaserkan egne seg godt for de heterogene forhold i barskogen gitt at dyretettheten ikkeoverskrider beitekapasiteten. Forskning bør rettes mot positive og negative effekter sombeiting kan gi for det biologiske mangfoldet og andre økosystemtjenester i skogen, slik somskogbruket, jaktbart vilt og turisme

Grazing behaviour and weight performance of free-ranging cattle in the boreal forest

En økende interesse for norsk storfekjøttproduksjon basert på utenlandske kjøttferaser har ført til en økning i antall ammekyr på beite i utmarka. Mine hovedmål var å undersøke beiteadferd og vektutvikling hos disse dyrene på beiter i ekstensive beiter i den boreale skogen i Sørøst- Norge. Jeg studerte ammekyr utstyrt GPS-halsbånd med innebygd aktivitet sensor i to almenningsskoger, hvor dyretettheten var beregnet som høy og lav. Jeg fant at kyrene brukte ca. 1/3 av sitt daglige tidsbudsjett på å beite, noe som kan sammenlignes med beitetiden i andre heterogene miljøer. Kyrene tilpasset sitt daglige tidsbudsjett til daglengde og økte daglige beitetid gjennom beitesesongen. Størrelsen på hjemmeområdene ble funnet positivt korrelert med andelen vegetasjonstyper klassifisert som dårlige beiteområder i dyrets hjemmeområdet. Kyr uten diende kalv i området med lav dyretetthet brukte særlig store hjemmeområder. Kyrne viste høyeste preferanse for grasrike habitater, som hogstflater og de mer spredte setervollene både under beiting og hvile. De foretrakk unge hogstflater (yngre enn15 år gamle) og preferansen for disse var sterkest når kyrne beitet sammenlignet med under hvile og forflytning. Videre fant jeg at habitat seleksjon varierte mellom studieområdene. Kyr i området med høy dyretetthet brukte størst andel lavproduktive habitater og områder lokalisert i større avstand fra veger. Generelt fant jeg høyere tilvekst hos ammekyr uten diende kalv enn hos kyr med diende kalv. Jeg fant tilvekst hos ammekyr positivt korrelert med lengden på beiteperioden og negativt korrelert med individuelle avvik fra gjennomsnittsvekt for rasen ved beiteslipp. Jeg kunne ikke finne noen sammenheng mellom tilvekst hos ammekyr og de ytre miljøfaktorer som størrelse på hjemmeområde og andelen av hjemmeområdet dekket av de foretrukne beite habitater, setervoller og hogstflater yngre enn 15 år. Kyr og kalver som beitet i området med lav dyretetthet hadde høyere tilvekst enn de i området med høg dyretetthet. Vårfødte oksekalver oppnådde høyst tilvekst etterfulgt av vårfødte og høstfødte kvigekalver. I området med lav dyretetthet hadde ammekyr og kalver av de tidlig slaktemodne rasene høyere tilvekst enn de seint voksende rasene. I denne avhandlingen har jeg vist at det er fullt mulig å utnytte den borealskogen i Sørøst-Norge som beiter for kjøttfe av internasjonale raser Jeg antar at dette i hovedsak er et resultat av den beiteressursen som utgjøres av store hogstflater dannet gjennom moderne skogbruksdrift. Det er imidlertid verdt å påpeke at tilpasning av dyretettheten til den estimerte fôrproduksjonen for beiteområdet er av stor betydning for dyras tilvekst og velferd i beiteperioden

Habitat selection of free-ranging cattle in productive coniferous forests of south-eastern Norway

publishedVersio

Weight gain of free-ranging beef cattle grazing in the boreal forest of south-eastern Norway

Young forest stands and clearcuts in the boreal forest created by modern forestry practices along with meadows of abandoned summer farms may contribute as feeding areas for beef cattle. The patchy distribution and varying quality and diversity of forage on such unimproved lands may affect cattle productivity. Weight gain of 336 beef cows and 270 calves free-ranging during three summer grazing seasons was monitored in boreal forests of south-eastern Norway, stocked at either high (0.16 cows ha-1) and low (0.04 cows ha-1) stocking densities. We used linear mixed effect models for assessing intrinsic correlates of weight gain in cows and calves in the two areas. Habitat use and home range size of a subsample of 53 cows were monitored by using GPS collars programmed to log locations at 5 min. intervals during the grazing season. Additional extrinsic correlates of weight gain for the subsampled cows using a linear mixed model were also tested. Average weight gain of beef cows grazing at the low stocking density was positive among cows of early maturing breeds (represented by Hereford) gaining 24 ± 2.8 kg ( ± SE), while cows of late maturing breeds (mainly represented by Charolais) had an average weight loss of 9 ± 8.4 kg. The average weight gain was negative for beef cows of both early (Herefords) and late maturing breeds (mainly represented by Charolais but also Limousin and Simmental) at the high stocking density. Within both breed groups, there was a negative relationship between breed-specific average weight of cows at turnout and weight gain during the grazing period, while a prolonged grazing period was slightly positively related to weight gain. There was no re-lationship between weight gain and home range size and proportion of grazing habitat for the 53 cows fitted with GPS collars. Higher weight gains in calves of the low compared to the high stocking density area was found. However, there was no breed effect of weight gain in calves. Across study areas, spring-born suckler calves gained more weight than autumn-born calves (92 ± 1.7 kg vs. 65 ± 4.4 kg). Also, there were higher weight gains for spring-born bull-calves than spring-born heifers (100 ± 2.4 kg vs. 94 ± 2.2 kg). Overall, the results indicate that it is possible to achieve acceptable weight gains for cattle grazing coniferous forest by finding breeds suitable for these extensive areas and stocking at moderate densities

Grazing behavior, habitat selection and productivity of free-ranging beef cattle in the boreal forest

Politiske målsetninger om økt storfekjøttproduksjon i Innlandet gjør at storfebeiting i utmark er forventet å øke, og da særlig andelen av spesialiserte, internasjonale kjøttferaser. Storfe er avlet til å yte maksimalt på uniformt, flatt grasland. I skogen er habitatet mye mer variert og beiteressursene forekommer flekkvis og i lavere konsentrasjoner. Vi har studert beiteatferd, habitatvalg og tilvekst til ammekyr i to studieområder i Sørøst-Norge, det ene med en dyretetthet langt under og det andre godt over beitekapasiteten. Vi brukte GPShalsbånd med innebygde aktivitetsmålere som overvåket dyrenes bevegelse hvert 5. eller 10. minutt gjennom beitesesongen. Dessuten ble flere kyr og kalver veid ved slipp og ved sanking. Kyrne brukte omtrent en tredjedel av døgnet til beiting, men tilpasset beitetiden til daglengde og årstid. I områder med fattige habitatstyper forflyttet dyrene seg over større arealer. Gamle setervoller var mest foretrukket, fulgt av hogstflater som var yngre enn femten år. I området med høy dyretetthet foretrakk dyrene også noen habitattyper av mindre beitekvalitet. Under hvile foretrakk kyrne flate, grasrike plasser under trær. Tilveksten var størst i området med lav dyretetthet, og i det andre området fant vi en større andel kyr som gikk ned i vekt i løpet av beitesesongen. Ekstensive raser viste høyest tilvekst i området med lav dyretetthet. Lakterende kyr hadde lavere tilvekst, brukte mindre områder og brukte mer tid til beiting enn sin-kyr. Vi konkluderer med at internasjonale storferaser kan egne seg godt for de heterogene forhold i barskogen gitt at dyretettheten ikke overskrider beitekapasiteten. Forskning bør rettes mot positive og negative effekter som beiting kan gi for det biologiske mangfoldet og andre økosystemtjenester i skogen, slik som skogbruket, jaktbart vilt og turisme.English: Political objectives of increased beef cattle production in Innlandet county will lead to an increased use of unproductive areas for cattle grazing, especially by specialized international beef cattle breeds. Cattle were bred to perform optimally on homogeneous, flat grasslands. In the forest, the habitat is highly heterogeneous, and grazing resources are patchily distributed and at lower concentrations. We have studied grazing behaviour, habitat selection and body growth of beef cattle in two study areas of southeast Norway. One area had a stocking density far below and the other well above the estimated grazing capacity. We used GPS-collars with activity sensors to monitor cattle movements every five or ten minutes throughout the summer grazing season. In addition, many cows and calves were weighted at release and homing. The cows used about one third of their time for grazing, but they adapted grazing time to the seasonally changing day length. In areas with a higher proportion of poor habitat, cattle had larger home ranges. Old summer farm meadows were the most preferred habitat type, followed by young forest stands younger than fifteen years. In the area of high stocking density, the animals additionally preferred habitat types of poorer grazing quality. For resting, the cattle preferred flat, grassy sites with canopy cover. Gain in body weight was highest for cows in the low stocking density area, while a higher proportion of cows at high stocking density lost weight during the grazing season. Earlymaturing breeds had highest increase in body weight in the area of low stocking density. Lactating cows had lower body weight gain, used smaller home ranges and spent more time grazing than dry cows. We conclude that international cattle breeds are suitable for beef production in the heterogenous environment of boreal forest pastures, given that the stocking density does not exceed the grazing capacity of the area. Further research should focus on positive and negative effects that grazing can have on biodiversity and other ecosystem services of the boreal forest, such as forestry, game harvest and tourism

Beiteatferd, habitatseleksjon og produktivitet hos storfe på utmarksbeite

Politiske målsetninger om økt storfekjøttproduksjon i Innlandet gjør at storfebeiting i utmark er forventet å øke, og da særlig andelen av spesialiserte, internasjonale kjøttferaser. Storfe er avlet til å yte maksimalt på uniformt, flatt grasland. I skogen er habitatet mye mer variert og beiteressursene forekommer flekkvis og i lavere konsentrasjoner. Vi har studert beiteatferd, habitatvalg og tilvekst til ammekyr i to studieområder i Sørøst-Norge, det ene med en dyretetthet langt under og det andre godt over beitekapasiteten. Vi brukte GPShalsbånd med innebygde aktivitetsmålere som overvåket dyrenes bevegelse hvert 5. eller 10. minutt gjennom beitesesongen. Dessuten ble flere kyr og kalver veid ved slipp og ved sanking. Kyrne brukte omtrent en tredjedel av døgnet til beiting, men tilpasset beitetiden til daglengde og årstid. I områder med fattige habitatstyper forflyttet dyrene seg over større arealer. Gamle setervoller var mest foretrukket, fulgt av hogstflater som var yngre enn femten år. I området med høy dyretetthet foretrakk dyrene også noen habitattyper av mindre beitekvalitet. Under hvile foretrakk kyrne flate, grasrike plasser under trær. Tilveksten var størst i området med lav dyretetthet, og i det andre området fant vi en større andel kyr som gikk ned i vekt i løpet av beitesesongen. Ekstensive raser viste høyest tilvekst i området med lav dyretetthet. Lakterende kyr hadde lavere tilvekst, brukte mindre områder og brukte mer tid til beiting enn sin-kyr. Vi konkluderer med at internasjonale storferaser kan egne seg godt for de heterogene forhold i barskogen gitt at dyretettheten ikke overskrider beitekapasiteten. Forskning bør rettes mot positive og negative effekter som beiting kan gi for det biologiske mangfoldet og andre økosystemtjenester i skogen, slik som skogbruket, jaktbart vilt og turisme