Kulturlandskapet på hyllegarden Skageflå i Geiranger i Stranda kommune. Del 1. Skjøtselsplan for tidlegare innmarksareal

Mange av hyllegardane langs Storfjorden i Møre og Romsdal har vorte innlemma i det nyoppretta Verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap. Gardane vart fråflytta i begynninga av førre hundreår og er nå i ferd med å gro att. Skageflå er den største og mest kjende av desse gardane. Denne planen gir tilrådingar om tiltak som skal bidra til å halde det tidlegare innmarksarealet på hyllegarden Skageflå ope.publishedVersio

Kulturlandskapet på hyllegarden Skageflå i Geiranger i Stranda kommune. Del 2: Utmarkslandskapet, bruksutnytting, kulturminne og biologiske verdiar

Mange av dei fråflytta hyllegardane langs Storfjorden i Møre og Romsdal har vorte innlemma i det nyoppretta Verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap. Skageflå er den største og mest kjende av desse gardane og hadde eit omfattande brukslandskap som strekte seg heilt frå fjorden og opp til høgfjellet. Det vart registrert 15 restar etter sikre bygningar i brukslandskapet utanom innmarka og det har høyrt tre sætrar til garden. Det vart ikkje registrert kulturmarker med høg biologisk verdi i utmarkslandskapet og det vart ikkje registrert spesielt sjeldsynte planteatrar.publishedVersio

Skjøtselsplan for Håjen i Ørtfjellet i Rana kommune, Nordland fylke. Oppfølging av tradisjonell slåttemark som utvalgt naturtype

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling fikk NIBIO på Tjøtta i 2018 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for slåttemarka på Håjen i Ørtfjellet i Rana kommune. Slåttemarkslokaliteten består av fire delområder og ble vurdert å ha regional verdi, verdi B. Skjøtselsplanprosessen har bestått i avgrensning av verdifull slåttemarksareal og registrering av artsmangfold og tilstand. Det ble hentet inn informasjon om tidligere og nåværende bruk. Skjøtselsplanen er utarbeidet i tett samarbeid med grunneier/bruker for å avklare kapasitet til å gjenomføre restaurering og skjøtsel, og flaskehalser i forbindelse med driften.publishedVersio

Konsekvensutredning for deltema naturmiljø og biologisk mangfold i forbindelse med foreslått utvidelse av havneanlegg på Strendene Nord i alstashaug kommune

Bioforsk Nord Tjøtta har utredet konsekvensene for deltema naturmiljø i forbindelse med Aqua Rock Company AS sine planer for utbygging av Strendene Nord i Alstahaug kommune. Naturmangfoldet i utredingsområdet er beskrevet og forekomst av verdifulle naturtyper og rødlista arter har blitt gjennomgått. På bakgrunn av dette har området som berøres av utbyggingsplanene fått fastsatt en verdi for biologisk mangfold. Videre er omfang av det planlagte tiltaket vurdert og konsekvens beregnet gjennom å sammenholde verdi og omfang for det foreslåtte tiltaket. Tiltaket er vurdert til å ha stor negativ konsekvens (---) for deltema naturmiljø

Sårbarhetsvurdering i Møysalen verneområder. Innfallsporter via Forkledalen og Lonkanfjorden

Det er to viktige innfallsporter til Møysalen nasjonalpark og Møysalen landskapsvernområde. Begge disse er vurdert og sammenlignet i denne sårbarhetsanalysen. Den mest brukte går fra vest via Lonkanfjorden, inkludert båtskyss inn fjorden. Denne strekningen går delvis på gammel gruvevei. Til fots starter egentlig stien fra Felten og følger Lonkanfjorden inn i Norddalen. Den vurderte strekningen slutter der oppstigingen til Memuruskardet tar til, ettersom det foreligger planer for klopplegging og omlegging av sti opp skardet. Innfallsport fra sør via Forkledalen starter ved parkering langs E10 i Ingelsfjordeidet og går opp til toppen av Memuruskardet der den møter sti opp fra Norddalen. Begge innfallsportene er delt opp i to strekninger i sårbarhetsvurderingen.publishedVersio

Policy Measures for Extensive Farming Systems in Southwest Norway

The open landscapes produced over centuries by farming in southwest Norway are threatened by agricultural abandonment, raising public concern for maintenance of the species rich and valuable coastal grasslands. A study in two municipalities revealed that semi-natural grasslands, traditionally grazed in spring and fall and mowed in-between, are most affected. Two linear programming models, one for part time sheep farms and one for larger mixed dairy and meat farms, were developed to study measures for stimulating production, in particular effects on grazing and land utilization of altering support between leys, farm pasture, and grazing animals. Yields and fertilization level in the models were set in accordance with farm account studies. Sheep numbers and grazing can be expanded by hiring more labour and by increased fertilization if profitability is improved. On mixed dairy farms with a milk quota, increased support for grazing might promote a transfer to steers, currently quite uncommon. Prolonging the spring and fall grazing periods should also be considered to improve management of such grasslands, but may increase gastrointestinal nematode problems in the wet coastal climate, and involve less outfield grazing. The analysis demonstrates that idle pasture resources can be utilized by supporting grazing, however, a mixed support system seems appropriate whereas too strong or unilateral support for grazing may lead to increased feed purchases. The balancing of measures targeting grazing animals, leys, and farm pastures can be improved

Skjøtselsplan for kystlynghei på Nordstøya, Harstad kommune i Sør-Troms

Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Nordstøya i Harstad kommune basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier og de som har beitedyr i området. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten. Vedlegg 3 og 4 går kort gjennom bosetningshistorie og tidligere arealbruk i området og den nordlige landsdelen ellers, med hovedvekt på utnyttelse av røsslyng til fôr.publishedVersio

Coastal heathland vegetation is surprisingly resistant to experimental drought across successional stages and latitude

In the last decade, several major dwarf-shrub dieback events have occurred in northern European coastal heathlands. These dieback events occur after extended periods with sub-zero temperatures under snow-free conditions and clear skies, suggesting that coastal heathlands have low resistance to winter drought. As climate projections forecast increased drought frequency, intensity, and duration, coastal heathlands are likely to experience more such diebacks in the future. There are, however, few empirical studies of drought impacts and responses on plant communities in humid oceanic ecosystems. We established a drought experiment with two distinct levels of intensified drought to identify responses and thresholds of drought resistance in coastal heathland vegetation. We repeated the experiment in two regions, separated by five degrees latitude, to represent different bioclimatic conditions within the coastal heathlands' wide latitudinal range in Europe. As coastal heathlands are semi-natural habitats managed by prescribed fire, and we repeated the experiment across three post-fire successional phases within each region. Plant community structure, annual primary production, and primary and secondary growth of the dominant dwarf-shrub Calluna vulgaris varied between climate regions. To our surprise, these wide-ranging vegetation- and plant-level response variables were largely unaffected by the drought treatments. Consequently, our results suggest that northern, coastal heathland vegetation is relatively resistant to substantial intensification in drought. This experiment represents the world's wettest (2200 mm year−1) and northernmost (65°8'N) drought experiment to date, thus filling important knowledge gaps on ecological drought responses in high-precipitation and high-latitude ecosystems across multiple phases of plant community succession.publishedVersio

Skjøtselsplan for kystlynghei. Store Buøya, Alstahaug kommune, Nordland

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Store Buøya, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger baserer seg på naturtypekartlegging fra 2013. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, rydding, og lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland og beitebrukere

Forslag til skjøtselsplan for heilskapleg kulturlandskap - Sunndalen i Jostedalsbreen nasjonalpark, Vestland fylke

Forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Sunndalen og ved Sunndalssetra i Jostedalsbreen Nasjonalpark er utarbeidd på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre i 2021-2022. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele mfl. 2017) og ein Spesiell Del for Sunndalen. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan er og kva den inneheld. Det er skildra kulturavhengige naturtypar som er vanlege i fjellet, og kva slag omsyn ein må ta i høve til kulturminne når restaurerings- og skjøtselstiltak skal setjast i gang. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane i Sunndalen og ved Sunndalssetra meir spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane og definert bevaringsmål, skildra skjøtselsbehov og gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Det er også skildra tiltak langs buføringsvegen som skal gjere den tryggare å ferdast etter, og som skal sikre utsikta. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre.Forslag til skjøtselsplan for heilskapleg kulturlandskap - Sunndalen i Jostedalsbreen nasjonalpark, Vestland fylkepublishedVersio