Integrated Water Resources Management: STRIVER Efforts to Assess the Current Status and Future Possibilities in Four River Basins

The contemporary concept of Integrated Water Resources Management (IWRM) was primarily conceived for the purpose of promoting sustainable water management. There are many elements included in modern IWRM perceptions, e.g., natural resource utilization planning combined with at strategy to balance between social, economic and environmental objectives based on an overall sustainability concept. However, the concept behind IWRM is not new. The historical development of the concept of Integrated Water Resources Management (IWRM) can be found in Rahaman and Varis (2005).Peer Reviewe

Barrierer og muligheter for opprustning ag utvidelse av vannkraftanlegg

: Prosjektet søker å belyse spørsmålet: Hvorfor blir ikke opprustings- og utvidelsespotensialet i norske vannkraftanlegg realisert i større grad? Bakgrunnen er klimautfordringene og Regjeringens mål om 30 TWh ny årsproduksjon fra fornybare energikilder eller endret energibruk innen 2016. Opprustings- og utvidelsesprosjekter (O/U) knyttet til eksisterende kraftverk anses som et fra vassdragmiljøsynspunkt skånsomt bidrag til ny fornybar kraftproduksjon. 11 kraftselskaper har gjennom en idédugnad i desember 2006 gitt innspill. Konsulentene og en kontaktguppe med deltakere fra NVE og EBL har bearbeidet innspillene videre. Rapport og anbefalingene om tiltak er NIVA/konsulentenes ansvar. Det er tatt utgangspunkt i tiltak som kan få ned forberedelseskostnadene for investor/energiselskap. Tiltak knyttet til kraftpris er ikke aktuelle. Økonomiske støtteordninger anses effektive, men er ikke utredet. Kostnadsreduserende tiltak som på rimelig kort sikt kan få fram flere O/U-prosjekter er vurdert og prioritert i tre grupper. Tiltak prioritert i gruppe 1 er: § Bedring av vannkraftens omdømme generelt gjennom å utvikle og gjennomføre en mediestrategi · Samordning av Vanndirektivet, Samlet Plan og vilkårsrevisjoner og/eller konsesjonsbehandling · Likebehandling av vannkraftsaker uavhengig av prosjektstørrelse · Effektivisering av regelverk gjennom mer fleksible krav til konsekvensutredninger, større differensiering av saksbehandling og styrking av kapasiteten i saksbehandlingen · Opprettelse av to samarbeidsfora med de sentrale aktørene i vannkraftsaker; ett generelt for prosjektuavhengige problemstillinger og ett for konkrete forhåndsvurderinger for å øke forutsigbarhet og redusere risiko ved at konsekvensutredninger, kommuners holdning, miljøkonsekvenser/motstand og saksbehandlingstid drøftes i forkant av søknad · Økonomiske støtteordninger. Utvidelser av eksisterende kraftverk bør også omfattes av foreslått støtteordning · Dokumentasjon av effekter av gjennomførte O/U-prosjekter Tiltak prioritert i gruppe 2 og 3: Endringer i skattesystemet, oppdatering av kostnadsgrunnlag, standardavtaler for erstatninger, integrering av O/U i vedlikholdsstrategier, publikasjon om beslutningsprosesser, tiltak for å unngå at O/U-prosjekter utløser vilkårsrevisjon eller skjønn, og endring av lover og forskrifter. Det foreslås en videreføring i form av et seminar i OEDs regi med sentrale aktører innen vannkraftforvaltningen for bl.a. å drøfte de anbefalte tiltakene

Integrated Water Resources Management – Capacity Building in Myanmar

Som en gjenvisitt etter et besøk av Myanmars miljø- og skogminister U Win Tun 9. – 12. oktober 2012 ble det arrangert en workshop i Nay Pyi Taw den 29. – 30. januar 2013. Workshopen var et samarbeid mellom Myanmars miljø- og skogdepartement, Ministry of Environmental Conservation and Forestry (MOECAF), og Miljøverndepartementet (MD). Støtte til arrangementet og påfølgende arbeidet ble gitt fra Utenriksdepartementet (UD) via MD. På bakgrunn av workshopen og senere møter i Nay Pyi Taw mellom MOECAF og NIVA er det utarbeidet et programforslag for institusjonssamarbeid om vannforvaltning mellom Myanmar og Norge.As a return visit, after the official visit of Minister U Win Tun 9. – 12. October 2012, Ministry of Environmental Conservation and Forestry (MOECAF) in Myanmar, a workshop was arranged in Nay Pyi Taw on 29. – 30. January 2013; “Workshop on Norway-Myanmar Forestry and Environmental Cooperation” jointly organized by MOECAF, Myanmar and Ministry of the Environment (MOE), Norway. Support for the arrangement was given from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs (MOF) through MOE. Based on this Workshop, and follow up activities between MOECAF and Norwegian Institute for Water Research (NIVA) a Programme Proposal for Integrated Water Resources management – Institutional Building and Training is prepared. The programme is sent to MOF as a separate application.Miljøverndepartementet (MD

Tverrfaglig miljøforskning – en kunnskapsstatus

Tverrfaglighet blir stadig mer etterspurt, spesielt stilt overfor de komplekse miljø- og klimautfordringene. For å ivareta sitt ansvar for tverrfaglig miljøforskning har CIENS tatt initiativet til å utarbeide foreliggende kunnskapsstatus. I klassifiseringen av ulike former for faglig samarbeid skjelnes det gjerne mellom tverrfaglighet (utvikling av felles begreper og metoder), flerfaglighet (parallelle grep på samme problem), og kryssfaglighet (lån fra andre fag). En nyere term er transfaglighet som dreier seg om tverrfaglig kunnskapsutvikling i samarbeid med samfunnsaktører utenfor forskningen. En sentral driver for tverrfaglig forskning på miljøfeltet er behovet for nye problemløsninger, både akademisk og praktisk-politisk. Tverrfaglighet innebærer kunnskapsintegrasjon som ser samfunnsmessige årsaker i sammenheng med selve miljø- og klimakonsekvensene. Viktige forutsetninger er felles problemforståelse, faglig mangfold, fleksibel finansiering, felles møteplasser og forskningsinfrastruktur. En sentral barriere mot tverrfaglig miljøforskning er manglende institusjonell kapasitet. Uten fastere rammer er det vanskelig å bygge opp tverrfaglig miljøforskningskompetanse og en forskningskultur som kan satse langsiktig på samarbeid på tvers av natur- og samfunnsvitenskapene. I Norge er det for tiden stor oppmerksomhet mot tverrfaglig miljøforskning og dens insentiver, finansiering, vurderingskriterier og publiseringsmuligheter. Fra dette retoriske gjennomslaget trengs imidlertid mer kunnskap om hvordan tverrfaglighet i norsk miljøforskning faktisk blir definert, organisert og praktisert. Ikke minst for å teste populære antakelser om forskningsmessig innovasjon og policyrelevans bør norsk tverrfaglig miljøforskning studeres nærmere.publishedVersio