Knowledge, Technology Transfer and the Third Mission of Universities : A mixed method approach investigating innovation ecosystems, collaboration projects and technology transfer offices

Sammendrag Målet med med denne avhandlingen er å kunne gi mer og bedre innsikt i den kunnskap- og teknologioverføring som skjer i universiteter og andre offentlige forskningsinstitusjoner innenfor innovasjonsøkosystemer. Bakgrunnen for dette er at offentlig finansiering i forskning i stor grad er politisert, og at universitetene forventes i økende grad å tilbakeføre verdi fra forskning til samfunnet. Dette blir omtalt som det tredje samfunnsoppdraget i tillegg til de to andre, forskning og undervisning. Universiteter over hele verden har tilgang til et kunnskapsoverføringskontor (KTO) eller til et mer spesialisert teknologioverføringskontor (TTO) for å hjelpe dem med å utføre det tredje samfunnsoppdraget. Disse kontorene kan organiseres enten internt eller eksternt. Tradisjonelt har innovasjon og kommersialisering basert på forskning blitt sett på som en lineær prosess drevet av økonomisk vekst i samfunnet eller av økonomiske motivasjoner hos de enkelte forskere. Disse lineære prosessene gjenspeiles også i statlige finansieringsordninger samt i universitetenes strategier og støttefunksjoner. I det siste er det imidlertid påpekt i forskningslitteraturen at universitetenes tredje samfunnsoppdrag synes å være i en overgang fra en mer økonomisk begrunnet aktivitet til en aktivitet nærmere fundert i bærekraft og generelle forbedringer i samfunnet. Denne overgangen er delvis begrunnet med de mange globale utfordringene vi opplever i dag, som klimaendringer, en aldrende befolkning, epidemier og miljøtrusler. I avhandlingen er forholdet mellom kunnskap og teknologioverføring fra universiteter, industrifinansierte forskningsprosjekter, etablering av innovasjons- og kommersialiseringsprosjekter og involvering av TTO-aktører undersøkt. Videre er dette forholdet sett i lys av aktørenes rolle i innovasjonsøkosystemet. Forskningen har vært tverrfaglig og spenner over fagområdene innovasjonsstudier og økonomisk geografi. PhD kandidaten arbeider selv i en TTO og med oppgaver innenfor kunnskap og teknologioverføring. Et underkapittel i avhandlingen er derfor viet refleksjoner over hvordan dette kan påvirke forskningen i både positiv og kanskje også i mer negativ retning. Hovedfunnene i avhandlingen kan kort oppsummeres som følger: Universiteter, TTOer og eksterne samarbeidspartnere tilhører naturlig ulike typer økosystemer, henholdsvis innenfor innovasjon, kunnskap og ulike næringer eller verdikjeder. Disse økoystemene har ulike sett av verdier og logikker. Når aktører fra flere økosystemer samarbeider i prosjekter, må de krysse grensene til andre økosystemer enn sitt eget. Dette skaper både konflikt og læring. Med et søkelys på prosjekter innenfor det tredje samfunnsoppdraget til universiteter gir denne avhandlingen derfor en innsikt i både mekanismer for samarbeid, om hvordan kunnskap og teknologioverføring faktisk foregår mellom aktørene, samt at dynamikk mellom de ulike økosystemene utforskes i både tid og rom. Motivasjonen for å gå i gang med et innovasjons og kommersialisering prosjekt ser ut til å å være mer basert på et sosialt engasjement enn økonomiske motiver. Dette gjelder ikke bare for forskere, men er også uttrykt fra andre involverte aktører, som instituttledere, TTO ansatte samt eksterne samarbeidspartnere i prosjektene. Det er antatt at disse funnene på mange måter gjenspeiler den endringen man i dag generelt ser for det tredje samfunnsoppdraget, mot mer sosiale og bærekraftig aktiviteter, og dermed også en del av en tredje generasjons innovasjonspolitikk. Universiteter, sammen med andre forskningsorganisasjoner og statlige finansieringsinstitusjoner, synes imidlertid fortsatt å agere etter prinsippene i andre generasjons innovasjonspolitikk og muligens til og med fra første generasjon. Med andre ord, de vurderer fortsatt innovasjon og kommersialisering som lineære prosesser (første generasjons innovasjonspolitikk) og favoriserer økonomiske belønninger (andre generasjons innovasjonspolitikk). Dette medfører også at TTOene sine oppgaver ofte begrenses til det kommersielle med et motiv om mest mulig økonomisk gevinst. Spørsmålet reises om universitetets overgang mot en tredje generasjons innovasjonspolitikk ikke også bør gjenspeiles i en endring i roller og oppgaver til de tilhørende TTOene Oppgaven avsluttes med noen råd til beslutningstakere og de som arbeider innenfor feltet kunnskap og teknologioverføring. Råd gis først til dem som arbeider med policy om å påse at den prosessen som i dag pågår rundt organiseringen av kunnskaps- og teknologioverføringsprosesser i Norge, bedre reflekterer den tredje generasjonspolitikken. Som en følge av dette bør kunnskaps- og teknologioverføring betraktes mer som et samfunnsoppdrag enn som en ren økonomisk aktivitet og dermed også reflekteres i finansieringsordningene til TTOene. Det må også da vurderes å utrede om ikke rollen og oppgavene til TTOene bør være mer i tråd med de bredere definerte KTOene. Den spesielle kompetansen TTOer har på immaterielle rettigheter og forretningsmodellering for innovative forskningsideer, må imidlertid opprettholdes og videreutvikles. Til slutt i avhandlingen uttrykkes et håp om at (norske) TTOer både kan omfavne og utnytte de endringer og muligheter som nå synes å komme og ikke holde seg til "business as usual".Abstract The overall research objective of this thesis is to provide insights into the field of knowledge and technology transfer in relation to public research organisations in innovation ecosystems Public funding and investments in research impact have become highly politicised, and universities are increasingly expected to provide value from their research activities to society through a third mission in addition to research and education. Universities worldwide have set up or have access to a knowledge transfer office (KTO) or to a more specialised technology transfer office (TTO) to help them to execute their third mission activities. These offices can be organised either internally or externally. Traditionally, innovation and commercialisation based on research has been viewed as a linear process that is driven by economic growth in society, as well as by the monetary-related motivations of individual researchers. This is also reflected in governmental funding instruments and university supportive structures for third mission activities. However, recent, the literature has revealed that the third mission of universities is now in transition from a monetary-driven policy structure towards a more socially engaged and sustainability-driven mission. This transition is partly driven by the many global challenges we are facing today, such as climate change, an aging population, and diseases and environmental threats. In this thesis the relationship between knowledge and technology transfer from universities, industry-funded research projects, the establishment of innovation and commercialisation projects, and the involvement of TTO actors have been at the core of the research. The research has been interdisciplinary, spanning the fields of innovation studies and economic geography. One section is devoted to describing the authors position as a professional within the field of knowledge and technology transfer including reflections upon how this might have influenced the research. The main findings from the research for this thesis can be briefly summarised as follows: Universities, TTOs, and external collaborative partners are embedded in different types of ecosystems with different logics of actions, like innovation, knowledge, and business ecosystems. When collaborating through third mission activities, the actors span the boundaries of these ecosystems. This crossing creates both conflict and learning. Through the focus on third mission links, this thesis gives valuable insights into the mechanisms for collaboration, knowledge and technology transfer as well as dynamics among the various ecosystems in both time and space. The nature of and motivations for third mission activities seem to reflect social engagement more than economic rewards. This is the case not only for researchers but also for other involved actors, such as department leaders and TTO executives, as well as external collaborative partners. It is argued that these findings in many ways reflect the transition of third mission activities from more monetary-driven and commercial-oriented second-generation innovation policy actions towards more diverse and mission-oriented third-generation innovation policy actions. When supporting innovation and commercialisation activities based on research, universities seem, along with other research organisations and government funding institutions, still left behind in the second generation of innovation policy and possibly even in the first generation. In other words, they are still considering innovation and commercialisation as linear processes and are favouring economic rewards. They are also considering the role of TTOs as taking part of commercial activities alone. The third mission of universities are, however, in a transition towards the third generation of innovation policy. The question remains as to whether this should correspondingly be reflected in a change in the roles and missions of TTOs. The thesis ends with some offers of advice to policymakers and practitioners within the field of knowledge and technology transfer. Some advice towards Norwegian policymakers is given to push the process of transitioning research-based knowledge and technology transfer processes to reflect the third innovation generation policy in a better way. Following this, knowledge and technology transfer should be considered more as a social mission than as an economic activity and consequently, the mission should be reflected in the funding schemes of TTOs. Finally, consideration should be given to initiating a shift in the perception of the roles and tasks for the TTOs in Norway towards the more broadly defined KTOs. The special competencies TTOs have on intellectual property rights and business model development for innovative research ideas, must however be maintained and further developed. Finally, a hope is expressed that (Norwegian) TTOs can embrace and exploit the coming opportunities and will not stick to ‘business as usual’.Doktorgradsavhandlin

Blind Deconvolution of Ultrasonic Signals Using High-Order Spectral Analysis and Wavelets

Defect detection by ultrasonic method is limited by the pulse width. Resolution can be improved through a deconvolution process with a priori information of the pulse or by its estimation. In this paper a regularization of the Wiener filter using wavelet shrinkage is presented for the estimation of the reflectivity function. The final result shows an improved signal to noise ratio with better axial resolution.Comment: 8 pages, CIARP 2005, LNCS 377

Dynamic simulation of batch freezing tunnels for fish using Modelica

AbstractFish products are frozen to preserve quality and extend shelf-life. However, freezing processes in the industry are typically very energy demanding and seldom optimized with regard to energy usage. During freezing, the operating conditions for the refrigeration cycle, as well as the driving temperature difference over the product changes significantly from start to finish. A complete transient model including a refrigeration plant, an air blast freezing tunnel and food products has been built, based on the Modelica programming language. The product model is discretized into uniform layers, described with equations for temperature dependent properties such as thermal conductivity and heat capacity. Normally, fan power represents about 25 – 30% of the total refrigeration requirement, but at the end of the freezing process, heat from the fans can represent up to 95-99% of the refrigeration load. The results from this model indicates that a 33% reduction in total power consumption, with a penalty of 14% longer freezing time is possible with better operation of the fan. In general, this model can be a useful tool for visualization of energy saving measures. It combines a product model with a refrigeration system, demonstrating the effect of process modification on both single components and overall process performance

Bruk av kommunikasjonsverktøy i Microsoft Norge: En casestudie

En studie av hvordan Microsoft Norge bruker sine kommunikasjonsverktøy: Live Meeting, Communicator, Groove, Sharepoint og e-post. Sammenliknet med undersøkelser gjort i andre Norske bedrifter av deres bruk av kommunikasjonsverktøy

Montana Kaimin, October 23, 2008

Student newspaper of the University of Montana, Missoula.https://scholarworks.umt.edu/studentnewspaper/6217/thumbnail.jp

The embedding of universities in innovation ecosystems: The case of marine research at the University of Bergen

While historically the core missions of universities have been research and teaching, it has become increasingly recognised that universities have become significant sources of knowledge and capabilities. This third mission is cementing the role of universities as suppliers of qualified labour and generators of knowledge and technologies that promote innovation in a variety of innovation ecosystems. The main goal of the paper is to illustrate an approach that captures the various contributions of universities to their innovation ecosystems. Often territorially bounded, such links provide insights into the characteristics and geography of the various linkage for a university. With the case of the University of Bergen and its role within the marine innovation ecosystem of Western Norway, this ‘ecosystem fingerprint’, can be seen as a useful means to clarify the third mission of universities through the linkages and interdependencies with various actors. The authors demonstrate that a university can act both as a global pipeline provider and take active part in the local buzz, providing this concept with new empirical insight. The authors conclude that the university is highly embedded in both the marine innovation ecosystem and the knowledge ecosystem, but with linkages extended to interconnected business ecosystems.publishedVersio

Understanding peer support: a qualitative interview study of doctors one year after seeking support

Background Doctors’ health is of importance for the quality and development of health care and to doctors themselves. As doctors are hesitant to seek medical treatment, peer support services, with an alleged lower threshold for seeking help, is provided in many countries. Peer support services may be the first place to which doctors turn when they search for support and advice relating to their own health and private or professional well-being. This paper explores how doctors perceive the peer support service and how it can meet their needs. Materials and methods Twelve doctors were interviewed a year after attending a peer support service which is accessible to all doctors in Norway. The qualitative, semi-structured interviews took place by on-line video meetings or over the phone (due to the COVID-19 pandemic) during 2020 and were audiotaped. Analysis was data-driven, and systematic text condensation was used as strategy for the qualitative analysis. The empirical material was further interpreted with the use of theories of organizational culture by Edgar Schein. Results The doctors sought peer support due to a range of different needs including both occupational and personal challenges. They attended peer support to engage in dialogue with a fellow doctor outside of the workplace, some were in search of a combination of dialogue and mental health care. The doctors wanted peer support to have a different quality from that of a regular doctor/patient appointment. The doctors expressed they needed and got psychological safety and an open conversation in a flexible and informal setting. Some of these qualities are related to the formal structure of the service, whereas others are based on the way the service is practised. Conclusions Peer support seems to provide psychological safety through its flexible, informal, and confidential characteristics. The service thus offers doctors in need of support a valued and suitable space that is clearly distinct from a doctor/patient relationship. The doctors’ needs are met to a high extent by the peer-support service, through such conditions that the doctors experience as beneficial.publishedVersio

Development and testing of load flexibility KPIs in the ZEN definition

This paper discusses the flexibility KPIs proposed in the context of the Zero Emission Neighborhood (ZEN) definition for characterizing how a building or neighborhood exchanges energy with the surrounding energy system and presents preliminary results of testing them on single, archetype buildings. The KPIs are calculated as the deviation of a flexible load from a baseline, typical load. The results depend on the flexibility sources activated, as well as the flexibility drivers and flexibility goals deployed for the activation. It is shown how the mechanism of flexibility works and how the KPIs can be graphically represented, with emphasis on space heating. Numeric values of the KPIs are given in ranges, given their intrinsic case to case variability and the limited experience so far accumulated with testing them. This stated, it is shown that activating flexibility can bring reductions in ΔCost (in the range of 0% to 20%), in ΔEnergy Stress and ΔPeak power (in the range 20% to 50%) even if this is accompanied by a modest increase in ΔEnergy (in the range 0% to +5%) due to some energy losses.publishedVersio

Preliminary toolkit for goals and KPIs

PI-SEC er et norsk forskningsprosjekt som påløper i tidsrommet april 2016 til mars 2019. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. PI-SEC står for "Planning Instruments for Smart Energy Communities", og prosjektet har som mål å utvikle effektive planleggingsinstrumenter for integrering av energispørsmål på områdenivå. Prosjektet vil øke kunnskapen rundt hvilke parametere som er viktige for byer med fokus på smart og bærekraftig energi, samt hvordan disse kan kobles med planlegging, drift og monitorering av nye og eksisterende områder. Forskningspartnerne er NTNU og SINTEF Byggforsk, i samarbeid med Bergen og Oslo kommune og partnerne Standard Norge, FutureBuilt og Norwegian Green Building Council. Bydelene Ådland i Bergen og Furuset i Oslo er pilotområder i prosjektet. Prosjektet er delt inn i to arbeidspakker (WP), hvor WP1 tar utgangspunkt i utviklingsprosjekter ( bottom-up ), mens WP2 tar utgangspunkt i kommuneplanlegging ( top-down ). Det er videre 4 aktiviteter i hver av arbeidspakkene (tasks). Denne rapporten avslutter Task 1.2. Rapporten redegjør for et sett verktøy som skal testes ut i Task 1.3. Dette arbeidet har hatt fokus på en indikatorbasert verktøykasse som kan dekke behov påvist i Task 1.1 og Task 2.1. Målet er at verktøykassen vil være nyttig for områder med fokus på energieffektiv og smart byutvikling, gjennom at disse, på en enklere måte, kan velge samt følge opp gode mål og nøkkelindikatorer. Basert på relevante indikatorer (KPIer) samlet fra litteraturen ble en sluttliste på over 21 hovedindikatorer generert gjennom en strukturert utvelgelsesprosess. Indikatorer er fordelt på underkategorier og sektorer. Målene som er definert av de involverte byene og pilotområdene har blitt samlet og strukturert. Målene er kategorisert i fem hovedkategorier: 1. CO 2 reduksjon 2. Økt bruk av fornybar energi 3. Økt energieffektivitet 4. Økt bruk av lokale energikilder 5. Grønn mobilitet Rapporten redegjør for metodikk for valg og utvikling av egnede mål og indikatorer og hvordan disse verktøyene kan tilpasses pilotområdene Furuset og Zero Village Bergen. Metodikken baserer seg på Multi Attributt Beslutningstaking (MADM), for å gjøre objektive valg basert på all tilgjengelig informasjon. Gjennom den utviklede prosessen er det utarbeidet en foreløpig verktøykasse med 21 hovedindikatorer delt i underkategorier og sektorer. For å forenkle bruken av indikatorene og knytte dem til måloppnåelse, er det foreslått et indikatorbasert planleggingsverktøy for områder. Verktøyets hovedformål er å knytte spesifikke tiltak til grad av måloppnåelse via beregning av tiltakenes påvirkning på valgte indikatorer. Rapporten går også i gjennom andre verktøy som kan være relevante for bærekraftig byutvikling i pilotområdene i kapittel, samt redegjør for det juridiske rammeverket som ligger til grunn for ulike måledata. En rapport tilknyttet Task 2.2 er utviklet av NTNU parallelt med denne rapporten. I task 2.2 så presenteres et planleggingshjul. Hjulet illustrerer mulige verktøy som kan bidra til at energiplanlegging integreres i kommunal planlegging. I tillegg til planleggingshjulet så presenteres en rekke planleggingsverktøy brukt i internasjonale Smart City eksempler. Disse verktøyene kan bistå planleggingsprosessen, og vil bli testet i task 2. 3, sammen med anbefalingene fra denne rapporten.publishedVersio