FRØ i SØR: Utvikling og kompetanse-bygging i engfrøavlen i Aust-Agder. Rapport fra fjerde prosjektår 2015 / Sluttrapport

-Rapporten viser aktivitet og faglige resultater i prosjektet ‘FRØ i SØR’ i 201

Økologisk frøavl av engsvingel

Både ved økologisk og konvensjonell dyrking er engsvingel, nest etter timotei, det viktigste fôrgraset i Norge. I 2016 ble det godkjent rundt 43 tonn økologisk engsvingelfrø. Regelverket for økologisk landbruk krever at det skal brukes økologisk dyrka såvare så sant dette kan skaffes. I Norge har vi økologisk frøavl av engsvingelsortene Fure, Norild og SW Minto. Fure brukes i lavlandet i hele Sør-Norge, spesielt på Vestlandet. Norild er hovedsort for Nord-Norge, Trøndelag, fjellbygdene og innlandsstrøka på Østlandet. SW Minto (godkjent 2008) er en svensk sort (Svalöf Weibull AB) som er mye lik Fure, men med tendens til bedre overvintring og varighet enn Fure, spesielt i Sør-Norge. Frøavlen må foregå på bruk uten floghavre

Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2020–2021

publishedVersio

Evaluation of pre-harvest desiccation strategies in red clover (Trifolium pratense L.) and white clover (Trifolium repens L.) seed crops

Desiccation with diquat about one week before seed harvest has been common practise in Norwegian clover seed production. However, after withdrawal of diquat in 2020, clover seed growers no longer have desiccators available. In 2019 and 2020, six field trials in red clover and two field trials in white clover were carried out to evaluate alternative chemical products at different rates and at two different spraying dates, either early at 50% mature seed heads and / or late at 65% mature seed heads. Products included, either for one or two years, was Spotlight Plus (carfentrazonethyl), Beloukha (pelargonic acid), Glypper (glyphosate), Gozai (Pyraflufen-ethyl), Harmonix LeafActive (acetic acid), Harmonix FoliaPlus (pelargonic acid), Flurostar (fluroxypyr) and Saltex (sodium chloride) and liquid urea-based fertilizers. In addition, swathing was examined as an alternative in two red clover trials in 2020. While none of the tested chemicals were superior to diquat, the most promising alternatives were Harmonix FoliaPlus and Harmonix LeafActive in red clover or Harmonix FoliaPlus in white clover. Although usually less effective than these products, Beloukha also had an acceptable desiccation effect, especially when sprayed early and late. Swathing before harvest, using finger bar cutters, was an effective drying method under favourable weather conditions.publishedVersio

Konvensjonell og økologisk engfrøavl i Mellom-Sverige. Rapport fra studietur 11-12.juni 2009

Tjue-åtte norske frøavlere, forskere og konsulenter gjennomførte i dagene 11-12.juni 2009 en fagtur til Mellom- Sverige. Besøk hos seks konvensjonelle og økologiske frødyrkere stod på programmet. Spesielt den økologiske frøavlen stod sterkt i området, og vi fikk se øko-frøenger av engsvingel, strandsvingel, timotei, kvitkløver og rødkløver. Til tross for fraværet av plantevernmidler var det imponerende lite ugras å se. Mange av de økologiske grasfrøengene var imidlertid lyse på fargen og led av nitrogenmangel. Dette skyldtes dårlig gjødselvirkning av de organiske gjødselmidlene på grunn av lite nedbør på forsommeren. Av konvensjonell dyrking fikk vi se frøenger av raisvingel, rødkløver, rødsvingel, kvitkløver og engsvingel. Både den økologiske og konvensjonelle frøavlen foregikk på store, flate sletter som var godt egnet for effektiv og rasjonell frøproduksjon. Alt i alt en interessant og lærerik tur hvor vi fikk se mange flotte frøenger. I denne rapporten er dyrkingsteknikken hos frøavlerne vi besøkte, samt andre inntrykk fra turen, nærmere beskrevet.publishedVersio

Utvikling av tester for å skille frøpartier med ulik spirekraft av Lea rødkløver og Grindstad timotei

Froets levetid er i hoy grad korrelert med froets livskraft (seed vigour), dvs. evnen til a spire raskt og enhetlig i felt under ulike vekstforhold. Ved a utvikle tester som vurderer ulike fropartiers livskraft kan en danne seg et bilde pa de ulike fropartienes levetid pa lager. Som del av det brukerstyrteprosjektet ’SAFE-SEED: Safe supply of climatically adapted forage seed through reduced storage losses’ ble det ved Bioforsk Ost Landvik i 2007 utviklet livskrafttester for a skille fropartier av Grindstad timotei og Lea rodklover. Testene som ble provd ut var forsert aldringstest (eng: Accelerated Ageing, AA-test), Polyetylenglykol (PEG)- test og spireindekstest. I timotei var bade forsert aldringstest, hvor froet ble oppvarmet til 45 oC i 56 timer for spireanalyse (opptelling av spirer etter 7 og 10 dager), og en forenkla spireindekstest med opptelling av nye spirer (>2 mm) etter 3 og 5 dager egnede tester for a skille ”gode” og ”darlige” timoteipartier fra hverandre. I rodklover var en forsert aldringstest, med oppvarming av rodkloverfro i 24 timer ved 45 oC og 100 % relativ luftfuktighet, den beste behandlingen for a skille ”gode” og ”darlige” fropartier.publishedVersio

Tidspunkt for nedsviing med MCPA før frøhøsting av Litago hvitkøver

publishedVersio

Arbeidsforbruk, frøavling og frøkvalitet ved ulike metoder for utvasking av frø fra svartsurbær (Aronia melanocarpa)

Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.Arbeidsforbruk, frøavling og frøkvalitet ved ulike metoder for utvasking av frø fra svartsurbær (Aronia melanocarpa)publishedVersio

Tidspunkt for nedsviing med MCPA før frøhøsting av Litago hvitkøver

publishedVersio