NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:2. Arkeologisk undersøkelse, Gjemnes, Møre og Romsdal

I forbindelse med tilskudd til drenering av landbruksareal på gnr. 48/2 på Bergsøy i Gjemnes kommune, Møre og Romsdal fylke, foretok NTNU Vitenskapsmuseet sommeren 2017 arkeologiske utgravinger av to lokaliteter, lokalitet 1 (Askeladden ID 35620) og lokalitet 2 (Askeladden ID 214024). Begge lokalitetene lå på mark som ble brukt som beitemark, men som før hadde vært oppdyrket. Lokalitet 1 hadde mest spor fra senmesolittisk aktivitet, men hadde også spor fra andre perioder. Det ble her funnet 2610 funn, hvorav alle var fra eldre steinalder. Lokalitet 2 hadde mest spor fra neolittisk tid og vikingtid, og herfra ble det gjort 384 funn. Det ble målt inn 27 strukturer på begge lokalitetene, der de alle fleste var grøfter, men det var også et par rydningsrøyser, en vikingtids kokegrop og en neolittisk kokegrop/avfallsgrop. På lokalitet 1 fantes det et senmesolittisk kulturlag med en grop som kan tolkes som en tuft, men uten karakteristika som veggvoller, grøfter, stolpehull etc. som kan støtte en slik tolkning. På lokalitet 2 fantes det dype dyrkningslag, der de eldste ser ut til å stamme fra merovingertid/vikingtid. Det ble sendt inn 17 prøver til datering der tidsspennet gikk fra senmesolittikum til vikingtid, som støttet opp de fleste antagelsene om datering som var gjort i felt, ved hjelp av strandlinjedatering og gjenstandsdatering. Den menneskelige aktiviteten på lokalitetene har begynt når områdene kom opp fra havet, og har vært mer og mindre aktivt fram til i dag. Det kan virke som husdyrhold kan ha kommet inn i senneolittikum, og den moderne gården kan ha kommet til i sen merovingertid/tidlig vikingtid

Psykososiale tiltak ved store ulykker og katastrofer

In September 2004, the Directorate for Health and Social Affairs commissioned the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services to do a systematic review of the effects of psychosocial interventions after crises, accidents and disasters. We assembled an external expert panel consisting of five persons to assist the systematic review work. It was decided to focus exclusively on interventions after large accidents (transport or industrial accidents) and disasters. We carried out systematic searches in international research databases, study selection according to set criteria, study quality assessments with the use of checklists, and summaries on standardised data collection forms. Results from the included studies were summarised in text only. Fourteen studies were included in the report: six randomised controlled trials, six controlled before-and-after studies, and two cohort studies. Four RCTs investigated the effects of psychological debriefing (PD) after large traumatic events. Two of these reported reductions in psychological distress after PD, but none of the studies were sufficiently methodologically robust to produce reliable effect estimates. The remaining ten studies included various other therapeutic modalities, from specific interventions like “Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) and “Experimental Mastery Technique” to more general group psychotherapy. No or marginal differences in psychological distress between the intervention and control groups were observed. A major trend seemed to be that several types of psychosocial interventions may be beneficial. However, the potential effects of these interventions remain uncertain due to poor study quality, low number of studies, small samples and heterogeneity