Tolv år etter høgskolereformen – en statusrapport om FOU i statlige høgskoler

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NIFU STEP utarbeidet en rapport om ulike sider ved FOU-virksomheten ved statlige høgskoler; stillingsstruktur, FOU-profil, tidsbruk, deltakelse i oppdrags- og programforskning, publiseringsaktivitet, forskningssamarbeid, internasjonal kontakt og forskningsvilkår. I tillegg er Universitetet i Stavanger inkludert i undersøkelsen. Basert på en spørreskjemaundersøkelse belyser rapporten utviklingen over tid og sammenligner med tilsvarende data fra en tidligere undersøkelse ved universiteter og vitenskapelige høgskoler

Scandinavian Higher Education Governance – Pursuing Similar Goals through Different Organizational Arrangements

Under embargo until: 2022-02-03The differences and similarities among the three Scandinavian countries, Denmark, Norway, and Sweden have been discussed by social scientists on several occasions. Focusing on higher education (HE) governance systems, this paper raises three questions. (1) What are the differences and similarities among the three countries? (2) How can the similarities and differences be explained? (3) Are the similarities strong enough to justify the common label of a Scandinavian model of HE governance? The three HE governance systems are briefly described and compared. They are then analyzed as, respectively, outcomes of partisan politics or politico-administrative regimes. The paper argues that similarities such as publicness, massive investments, and emphasis on access are best explained in terms of partisan politics, while the variation in governance arrangements can best be explained by path dependencies following choices made at critical junctures within similar politicoadministrative regimes.acceptedVersio

Høyskolesektorens rolle i utdannings- og forskningssystemet i Vest-Europa

Foreliggende rapport gir en kortfattet oversikt over høyskolesektorens rolle i utdannings- og forskningssystemet i Vest-Europa med vekt på enkelte land som har en tilsvarende høyskolesektor som i Norge: Finland, Tyskland, Sveits, Nederland, Belgia, Portugal og Irland

Høgskolen Stord/Haugesund – fusjon, fisjon eller status quo?

I denne rapporten har vi vurdert ulike alternativer og valgmuligheter for Høgskolen Stord/Haugesund i et 10-15 års perspektiv. Vi har lagt vekt på å diskutere de mange dilemmaer og utfordringer HSH står overfor i det videre arbeidet med å avklare om høgskolen bør inngå i fusjonsforhandlinger med andre institusjoner eller om HSH bør fortsette som selvstendig institusjon

Stipendiater og doktorgradsgjennomføring

I 2009 publiserte NIFU STEP rapporten Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen, som blant annet ga en oversikt over hvor stor del av stipendiatene i perioden 1981-2003 som hadde fullført studiet og hvor lang tid de brukte fra oppstart til disputas. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NIFU utarbeidet en oppdatert versjon av Rapport 40/2009. Nye tall for doktorgradsstipendiater viser en markert bedring i gjennomføringsgrad og gjennomføringstid. I tillegg til å dokumentere endringer i gjennomstrømning de siste 20 årene diskuterer rapporten årsakene til at stadig flere fullfører doktorgradsstudiet

Seksjon 3 - Oversikt over publikasjoner 1994-2000

Oversikt over publikasjoner 1994-200

Allocating time resources for research between academic staff: The case of Norwegian university colleges

The purpose of this article is to explore how time resources for research are allocated among academic staff members in institutions where research qualifications differ much between individuals. Norwegian university colleges are used as a case. These resources, which can be regarded as scarce goods, are of two kinds: the share of working hours that can be used for research, and definitive periods during which one is free to dedicate work hours to research. Of the many factors to consider when allocating scarce resources between individuals, the article distinguishes between the following: a) type of good; b) decision-making levels; c) size of the good; d) circle of recipients; e) allocation principles; f) allocation criteria; and g) allocation procedures. The article concludes that the allocation of time resources for research among individual staff members is to a large extent made up of compromises between different allocation principles, allocation criteria and allocation procedures, and can be understood only in reference to the historical and social context of each institution and its various departments. L’affectation des ressources temporelles pour la recherche entre membres du personnel enseignant : le cas des instituts universitaires norvégiens Cet article analyse la méthode d’affectation des ressources temporelles entre les différents chercheurs dans les établissements où ceux-ci ont des degrés de qualification différents. Ce rapport est illustré par l’étude de cas des instituts universitaires norvégiens. Ces ressources temporelles, que l’on peut considérer comme des ressources rares, sont de deux types : elles peuvent tout aussi bien désigner la répartition des heures de travail utilisables pour la recherche que des périodes déterminées durant lesquelles l’individu est libre de consacrer son temps à la recherche. De tous les facteurs dont il faut tenir compte, lorsqu’il s’agit de répartir des ressources rares entre plusieurs individus, l’article distingue les différents aspects du processus de décision : a) le type de bien ; b) les niveaux de prise de décision ; c) la taille du bien ; d) le groupe de destinataires ; e) les principes d’affectation ; f) les critères d’affectation ; et g) les procédures d’affectation. L’article parvient à la conclusion que l’affectation des ressources temporelles pour la recherche au sein d’une équipe est, dans une large mesure, faite de compromis entre différents principes, critères et procédures, et ne peut être comprise qu’à la lumière du contexte historique et social d’un établissement et des départements qui le composent.