TILPASSET OPPLÆRING en studie fra Zambia

Hensikten med denne oppgaven var å undersøke hvordan opplæringen ble tilpasset på en skole i Zambia, og oppgavens problemstilling er derfor «Hvordan blir opplæringen tilpasset ved en skole i Zambia?». Dette ville jeg undersøke fordi jeg er av den oppfatning at tilpasset opplæring bør være til stede for at elevene skal få utbytte av undervisningen. Jeg var også interessert i å se hvordan tilpasset opplæring ble praktisert i et fremmed land med et helt annet skolesystem enn i Norge. Metoden som ble benyttet i denne oppgaven var observasjon og uformelle samtaler. Jeg observerte en lærer som underviste klassen sin innenfor det ordinære klasserommet, samt en ekstraundervisningstime for mindre ressurssterke elever. I oppgaven er det benyttet teori om hva tilpasset opplæring innebærer, metoder for å etablere et godt læringsmiljø, den nærmeste utviklingssonen, differensiering, samt teori om mestringsforventning, for å besvare problemstillingen. I oppgaven kommer jeg fram til at skolens nye ekstraundervisningsprogram er et godt bidrag til tilpasset undervisning for blant annet mindre ressurssterke elever. Elevene får delta i en mindre klasse, hvor undervisningen i større grad blir tilrettelagt deres forutsetninger enn hva den blir innenfor den ordinære undervisningen. Opplæringen tilpasses også til en viss grad innenfor det ordinære klasserommet, dette gjennom pedagogisk differensiering og deltakelse for alle i form av blant annet variasjon, repetisjon og ekstraoppgaver

Digital arbeidsrettet rehabilitering: En kvalitativ survey blant rehabiliteringsklinikker i Norge — basert på erfaringer etter korona

Undersøkelsen ble gjennomført i juni 2020 etter full eller delvis nedstenging fra 12. mars. Klinikker som hadde utviklet et digitalt oppfølgingstilbud startet opp igjen med tilpasset drift tidligere enn de som ikke hadde slikt tilbud. Digitale virkemidlet var videokonsultasjoner eller telefonsamtaler, enten som erstatning for eller supplement til fysisk oppmøte ved klinikken. Videomøte ble brukt i en-til-en konsultasjoner og i gruppe. Videomøte og telefonsamtale ble i større grad enn før pandemien brukt som kartlegging i forkant av fysisk rehabiliteringsopphold, for oppfølging av deltakeren samt i trekantsamtaler med eksterne aktører. Erfaringer blant ansatte var generelt positive mens det var blandede tilbakemeldinger fra deltakere. Relasjonsbygging, tillit og allianse var elementer som kunne være utfordrende faktorer digitalt, spesielt for sårbare brukergrupper.Rehabiliteringssenteret Ai

Digital arbeidsrettet rehabilitering: En kvalitativ survey blant rehabiliteringsklinikker i Norge — basert på erfaringer etter korona

Undersøkelsen ble gjennomført i juni 2020 etter full eller delvis nedstenging fra 12. mars. Klinikker som hadde utviklet et digitalt oppfølgingstilbud startet opp igjen med tilpasset drift tidligere enn de som ikke hadde slikt tilbud. Digitale virkemidlet var videokonsultasjoner eller telefonsamtaler, enten som erstatning for eller supplement til fysisk oppmøte ved klinikken. Videomøte ble brukt i en-til-en konsultasjoner og i gruppe. Videomøte og telefonsamtale ble i større grad enn før pandemien brukt som kartlegging i forkant av fysisk rehabiliteringsopphold, for oppfølging av deltakeren samt i trekantsamtaler med eksterne aktører. Erfaringer blant ansatte var generelt positive mens det var blandede tilbakemeldinger fra deltakere. Relasjonsbygging, tillit og allianse var elementer som kunne være utfordrende faktorer digitalt, spesielt for sårbare brukergrupper

Evaluering av regionale miljøprogram i jordbruket

-Rapporten legg fram ei evaluering av regionalt miljøprogram (RMP) i jord-bruket, gjort på oppdrag frå Statens Landbruksforvaltning av Norsk senter for bygdeforskning og Telemarksforskning-Bø i perioden 29.10.07 til 01.02.08. Det er blitt gjennomført fleire ulike datainnsamlingar: Spørjeskjema til alle Fylkesmennenes landbruksavdelingar med i hovudsak opne spørsmål, spørjeskjema til landets kommunar v/landbrukskontora, intervju og fokus-grupper i fire utvalte fylke. I tillegg har vi studert kvart enkelt fylke sitt planverk for RMP-arbeidet. Evalueringa er gjort etter at RMP-ordninga har verka i to år, og resultata må vurderast i eit slikt perspektiv. Rapporten gjev ei samla oppsummering av evalueringa sine undertema målretting, forvaltingseffektivitet, med-verknad/informasjon, og rullering og vidareføring. Vi set også funn og tematikk frå RMP-evalueringa inn i ein litt større samanheng ved å trekkje inn erfaringar med miljøverkemiddel i jordbruket generelt både i Noreg og andre land. Til sist kjem vi med ei eiga tilråding om konkrete tiltak knytt til RMP-arbeidet framover