Straffeprosessuelle metoder rettet mot elektroniske bevis

Elektroniske bevis er viktige for forfølgning av kriminalitet. Fremgangsmåtene for å sikre dem innebærer jevnlig inngrep i borgernes rettssfære og retten til privat liv, jf. EMK artikkel 8. De må da ha hjemmel i lov, jf. legalitetsprinsippet i norsk rett og lovkravet i EMK artikkel 8.2. Straffeprosessuelle bestemmelser oppstiller vilkår for bruk av metodene (inngangskriterier), angir hvem som har kompetanse til å tillate bruken, og gir regler om kontroll. I tillegg beskriver de hva metodene går ut på

AI-based Law Enforcement Online: The Impact of the European Artificial Intelligence Act (AIA)

The article addresses provisions of the AIA affecting law enforcement authorities (‘LEA’), particularly the implications on crime prevention and investigation online. The analysis demonstrates that online, LE officers have fewer means for meaningful presence and intervention against crime than in the physical domain. This calls for a nuanced approach in the regulation of LEAs’ use of AI, to ensure that the AIA does not impede LE online. The proposal by IMCO/LIBE of the European Parliament, for a blanket prohibition against predictive policing thus seems too sweeping. The analysis further criticises that the restriction on LE use of biometric identification systems in publicly accessible spaces is not applicable to publicly accessible spaces online. It concludes that the provisions relevant to LE need improvement to ensure legal certainty and that needs for effective LE online are catered for

Enforcing legal protection against online violation of privacy

A main point of this paper is that the illegal material represents an ongoing violation of the child’s right to private life, as laid down in the European Convention of Human Rights (‘the ECHR’) Article 8 ‘right to respect for private life’.1 It gives cause to question whether the State has an obligation to implement filters on the Internet in order to secure the child’s right to private life, as per the positive obligation emanating from Article 8.1 in conjunction with Article 1

AI-based Law Enforcement Online: The Impact of the European Artificial Intelligence Act (AIA)

The article addresses provisions of the AIA affecting law enforcement authorities (‘LEA’), particularly the implications on crime prevention and investigation online. The analysis demonstrates that online, LE officers have fewer means for meaningful presence and intervention against crime than in the physical domain. This calls for a nuanced approach in the regulation of LEAs’ use of AI, to ensure that the AIA does not impede LE online. The proposal by IMCO/LIBE of the European Parliament, for a blanket prohibition against predictive policing thus seems too sweeping. The analysis further criticises that the restriction on LE use of biometric identification systems in publicly accessible spaces is not applicable to publicly accessible spaces online. It concludes that the provisions relevant to LE need improvement to ensure legal certainty and that needs for effective LE online are catered for

Automatisert inndragning

Kan politiet sette opp et filter på internett og inndra alle barnepornobilder som fanges opp av filteret? Dette er et av spørsmålene som behandles i Inger Marie Sundes doktoravhandling. Avhandlingen analyserer gjeldende rett for inndragning av datafiler. Hovedspørsmålet er om reglene åpner for filtrering av ulovlig innhold på internett. Dette er praktisk for eksempel for datafiler med overgrepsbilder av barn (også kalt ”barnepornografi”) og datafiler med skadelig dataprogram som ”datavirus”, ”orm” og ”trojaner”. Inndragning er en strafferettslig reaksjon som både kan idømmes alene og ved siden av straff som fengsel og bot. Straffeloven gir adgang til å inndra ”ting”. Inndragning innebærer at tingen fratas lovbryteren med varig virkning. Inndragning kan rettes både mot fysiske og immaterielle objekter som narkotika, pengesedler, datautstyr, rett til fast eiendom og pengekrav. Avhandlingen konsentrerer seg om to hovedtema. Først drøftes om datafiler som er tatt i beslag av politiet kan inndras. I praksis er det tale om datafiler som er lagret på beslaglagt datautstyr m.v.. Spørsmålet er altså om politiet kan inndra barnepornobilder m.v., som de finner på en PC som er beslaglagt hos en mistenkt. Behandlingen involverer en bredere drøftelse av de strafferettslige begrepene ”ting” og ”gjenstand” i forhold til informasjonsteknologi. Videre vurderes betydningen av teknologinøytralitet som reelt hensyn ved fortolkning av straffeloven. Konklusjonen er at inndragningsreglene gir adgang til å inndra datafilene. Inndragningsbeslutningen kan spesifisere de filer som omfattes ved henvisning til filenes unike tekniske identitet (sjekksummen). Det andre hovedtemaet er om inndragningsbeslutningen kan anses å omfatte identiske datafiler som er andre steder enn i beslaget, typisk på internett. Dersom et barnepornografisk bilde er besluttet inndratt, kan man da også inndra kopier av dette bildet som er spredt på internett? Det oppstår spørsmål om å gi inndragningsbeslutningen virkning for ukjent eier eller besitter. Identiske datafiler er ”dubletter” og har identisk sjekksum. Identiteten fastslås av datasystemene og kan brukes som grunnlag for filtrering. Videre oppstår det spørsmål om det rettslige grunnlaget for at dublettene skulle anses å være inndratt. Her har avhandlingen to innfallsvinkler: Den ene baserer seg på en parallell til inndragning av bøker, og betydningen av den teknologinøytrale utformingen av inndragningsreglene i straffeloven av 2005. Den andre tar utgangspunkt i at elektroniske data grunnleggende sett har andre egenskaper enn fysiske objekter. Spørsmålet er om det rettslige begrepet ”ting” omfatter alle dublettene fordi tid og sted ikke har samme mening på nettet som i den fysiske verden. I så fall kan inndragning av dubletter ved filtrering skje når inndragningsbeslutning er avsagt for en av dem. Avhandlingen konkluderer med at den sistnevnte tilnærmingen har best rettskildemessig forankring, særlig på grunn av sammenhengen med den rettstilstand som er kartlagt under første hovedtema. Til sist vurderes inndragning i nettet ved filtrering av datafiler i forhold til personvern og ytringsfrihet, jf. EMK art. 8 og 10. Konklusjonen er at disse rettighetene ikke er til hinder for inndragning i nettet. Analysen indikerer også at det foreligger en positiv forpliktelse til å inndra overgrepsbilder i nettet

IKT-kriminalitet: Efterforskningsmetoder og personvern

See abstract in article

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett

Tre studier foretatt av Forsvarets forskningsinstitutt beskriver hvordan internett brukes for å vinne oppslutning til ekstremistiske bevegelser. Beskrivelsene ligger til grunn for en analyse foretatt av Politihøgskolen, som gjelder ulike problemstillinger som bør tas i betraktning i en forebyggende strategi mot problemet. Forskningsrapporten gir ny innsikt på et felt som hittil har fått lite selvstendig oppmerksomhet fra forskningen internasjonalt. Rapporten er utført som ledd i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme 2010-2013. (Fyldigere sammendrag på norsk og engelsk i rapporten)

Unpacking preventive policing: towards a holistic framework.

Assuming that society is better off if the harm caused by crime – including the costs entailed by the investigation, prosecution and punishment – can be avoided, the proactive approach of preventive policing (PP) is generally promoted and understood as a good and effective solution. In this article, we unpack the concept of PP by analysing how it has been understood and practised across time and space, and find that the 'preventive turn' and current aspirations for a police service with a 'preventative mindset' seem to require a return to a police role that might be incompatible with the liberal and democratic ideals of today. We argue for the need for a holistic approach and outline six key elements for an overarching theoretical framework that is sensitive to the fundamental challenges of the 'preventive turn'. This includes arguing for the need for an awareness of how the problems that are to be prevented are defined; how preventative interventions are directed; what role the police and other actors should play; how underlying rationalities and logics may affect the understanding, implementation and outcome of PP; how effects and consequences can be measured; and the need for legal and ethical limitations and guidelines

Dataavlesing som etterforskingsmetode

I NOU 2009 (Kap. 23) drøfter Metodekontrollutvalget innføring av dataavlesing (skjult overvåking av aktiviteten på en datamaskin) som ny metode for politiet. Forslaget går ut på at dette ikke skal anses som en selvstendig metode, men skal kunne utføres ved å foreta datainnbrudd i forbindelse med at politiet utfører hemmelig dataransaking og kommunikasjonsavlytting. Danmark innførte dette i 2002 som en selvstendig metode, mens Sverige ikke har åpnet for bruk av metoden. Dataavlesing kan utføres på forskjellig vis, både ved bruk av fysisk utstyr og hemmelig programvare (såkalt «bakdør», «trojaner» eller «sniffer»). Særlig programvarevarianten byr på noen rettssikkerhetsmessige betenkeligheter som Metodekontrollutvalget ikke har tatt fatt i. I artikkelen «Dataavlesing» har forfatteren analysert metoden og noen rettssikkerhetsmessige spørsmål som synes å være spesielle for den

Automatisert rettshåndhevelse på nettet

What is the meaning of the proposition that the law applies to the Internet? The current article examines this proposition in relation to criminal law and to the widespread problems of malware and sexual abuse material of children (child pornography). These problems bear the marks of perpetuity and gross worldwide accumulation due to the computer’s capacity for making duplicate files. There is a gap between the aims of the proposition and its current enforcement. If judicial enforcement of criminal law is limited to personal sanctions, e.g., imprisonment or a fine, then digital contraband falls outside the enforceable scope of the law. Given that criminal law already allows the application of sanctions to objects, for instance by confiscation of assets and contraband, one may envisage the application of these confiscation rules to illegal computer files, thus treating them as objects within the meaning of the law. The rules of confiscation thereby provide a legal basis for the filtering of illegal content on the Internet. This means that the criminal law can be enforced with practical effect to digital contraband within the ordinary framework of judicial review and fair trial. The filters required for enforcement can be implemented by national internet service providers. Furthermore, records containing the identity of each confiscated duplicate file can be swiftly shared between law enforcement agencies internationally, and deployed in national filters based on harmonized rules of criminal law. The end result is an enhanced and internationally concerted effort to discontinue gross violations of the privacy of victims displayed on sexually illicit material. This enforcement approach would be less effective against malware, however, due to the extensive time required for investigation and prosecution. In conclusion, application of the rules of confiscation with a view to subsequent international cooperation against digital contraband exploits the benefits of a harmonized criminal law without jeopardizing the fundamental rights of the individual