9 research outputs found

    Pleie- og omsorgstjenesten 2011. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

    Get PDF
    Det har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2011 på mer enn 6 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig, men det ser ut til at innføring av mulighetene for å registrere bistandsbehov som ”ikke relevant”, fra og med 2009, har medført at antall mottakere med uoppgitt bistandsbehov har blitt redusert. Andelen med omfattende behov for bistand er størst blant mottakere av langtidsopphold i institusjon. Her har det også vært en økning i andelen som har omfattende bistandsbehov. Sammenlignet med beboere i institusjoner er det en vesentlig mindre andel av mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand som har omfattende bistandsbehov. Likevel har utviklingen vært at hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden 2007-2011. Det kan se ut som kommunene i stadig større grad satser på å gi mye hjelp til dem som trenger det mest. Målt i antall tildelte timer per uke mottar yngre mottakere av hjemmetjenester (under 67 år) mer bistand enn mottakere som er 67 år og eldre. Dette har sammenheng med at de eldre med størst bistandsbehov i stor grad får hjelp i form av en institusjonsplass, mens det er en målsetting at unge med stort bistandsbehov i størst mulig utstrekning skal få hjelp i eget hjem. Yngre mottakere mottar flere timer per uke med hjemmetjenester på alle nivåer av bis

    Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) : Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2009

    Get PDF
    Den nye versjonen av IPLOS inneholder noen opplysninger som er nye i forhold til tidligere, blant annet om man har behov for bistand/assistanse etter sosialtjenesteloven §4-2a. Den nye versjonen av IPLOS inneholder noen opplysninger som er nye i forhold til tidligere, blant annet om man har behov for bistand/assistanse etter sosialtjenesteloven §4-2a. I tillegg er det gjennomført en endring i måten opphold i bolig rapporteres. Fordi den nye versjonen ble introdusert for kommunene mot slutten av året, er de nye opplysningene ufullstendig rapportert, og det presenteres derfor ikke resultater for disse. Det er planlagt nytt uttak og innsending av data for 2009 i november, og presentasjon av endelige resultater tilknyttet publisering av KOSTRA i mars 2011

    Pleie- og omsorgstjenesten 2013. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

    Get PDF
    Det har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2013 på nesten 8 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig. Andelen med omfattende behov for bistand er størst blant mottakere av langtidsopphold i institusjon. Andelen som har omfattende bistandsbehov er om lag den samme som i 2011. Sammenlignet med beboere i institusjoner er det en vesentlig mindre andel av mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand som har omfattende bistandsbehov. Likevel har utviklingen vært at hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden 2007-2013. Målt i antall tildelte timer per uke mottar yngre mottakere av hjemmetjenester (under 67 år) mer bistand enn mottakere som er 67 år og eldre. Dette har sammenheng med at eldre med stort bistandsbehov i stor grad får hjelp i form av en institusjonsplass, mens det er en målsetting at mottaker under 67 år med stort bistandsbehov i størst mulig utstrekning skal få hjelp i eget hjem. Yngre brukere mottar flere timer per uke med hjemmetjenester

    Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) : Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2010

    Get PDF
    I 2010 er mange av problemene avdekket i fjor rettet opp for flertallet av kommunene. Fortsatt er det en del mangler knyttet til de nye opplysningene innført i 2009, men omfanget av dette er med betydelig mangler på dette feltet. Nyinnsending av 2009 data på slutten av 2010 bedret rapporterinbetydelig redusert. Kommunene har også gjennomført omfattende rettelser av registrering av beboerer i boliger, men ennå finnes kommunergen, men løste ikke problemene i en slik størrelsesorden at SSB har funnet det tilrådelig å publisere 2009 tall for beboere i boliger. Det har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2010 på vel 5 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig, men det ser ut til at innføring av mulighetene for å registrere bistandsbehov som ”ikke relevant” medfører at antall brukere med uoppgitt bistandsbehov er redusert. Men blant de som har langtidsopphold i institusjon, har det vært en økning i andelen som har omfattende bistandsbehov. Mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden 2007-2010. Det kan se ut som kommunene i stadig større grad satser på å gi mye hjelp til de som trenger det mest

    Pleie- og omsorgstjenesten 2012. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

    Get PDF
    Det har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2012 på nesten 8 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig. Andelen med omfattende behov for bistand er størst blant mottakere av langtidsopphold i institusjon. Andelen som har omfattende bistandsbehov er om lag den samme som i 2011. Sammenlignet med beboere i institusjoner er det en vesentlig mindre andel av mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand som har omfattende bistandsbehov. Likevel har utviklingen vært at hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden 2007-2012. Målt i antall tildelte timer per uke mottar yngre mottakere av hjemmetjenester (under 67 år) mer bistand enn mottakere som er 67 år og eldre. Dette har sammenheng med at eldre med stort bistandsbehov i stor grad får hjelp i form av en institusjonsplass, mens det er en målsetting at mottaker under 67 år med stort bistandsbehov i størst mulig utstrekning skal få hjelp i eget hjem. Yngre brukere mottar flere timer per uke med hjemmetjenester

    Kommunale helse- og omsorgstjenester 2015 : Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

    Get PDF
    I perioden 2007-2015 har antall mottakere av helse- og omsorgstjenester økt med om lag 11 prosent. Det er naturlig nok de eldste aldersgruppene som utgjør den største andelen av mottakere, men i 2015 var 39 prosent av mottakerne under pensjonsalder, en økning på hele 6 prosentpoeng siden 2007

    Kommunale helse- og omsorgstjenester 2017. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

    Get PDF
    I løpet av 2017 var det totalt 361 402 unike personer som mottok én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester, eller 6,8 prosent av befolkningen i Norge. I 2007 var det til sammenligning 306 919 mottakere av slike tjenester gjennom året, noe som den gang representerte om lag 6,5 prosent av befolkningen. I perioden 2007-2017 har dermed antall mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester økt med om lag 18 prosent. Antallet i befolkningen som mottar omsorgstjenester, øker med alderen. I aldersgruppen 67-79 år var det 12,6 prosent av befolkningen som brukte helse- og omsorgstjenester i 2017. I aldersgruppen 80-89 år er halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år og eldre er nær 90 prosent som mottar en eller flere slike tjenester. Det var i alt 217 059 personer i alderen 67 år og eldre som mottok helse- og omsorgstjenester i 2017, noe som utgjør om lag 60 prosent av alle som mottok slike tjenester

    Kommunale helse- og omsorgstjenester 2017. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

    No full text
    I løpet av 2017 var det totalt 361 402 unike personer som mottok én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester, eller 6,8 prosent av befolkningen i Norge. I 2007 var det til sammenligning 306 919 mottakere av slike tjenester gjennom året, noe som den gang representerte om lag 6,5 prosent av befolkningen. I perioden 2007-2017 har dermed antall mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester økt med om lag 18 prosent. Antallet i befolkningen som mottar omsorgstjenester, øker med alderen. I aldersgruppen 67-79 år var det 12,6 prosent av befolkningen som brukte helse- og omsorgstjenester i 2017. I aldersgruppen 80-89 år er halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år og eldre er nær 90 prosent som mottar en eller flere slike tjenester. Det var i alt 217 059 personer i alderen 67 år og eldre som mottok helse- og omsorgstjenester i 2017, noe som utgjør om lag 60 prosent av alle som mottok slike tjenester

    Kommunale helse- og omsorgstjenester 2016. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

    Get PDF
    Fra 2007 til 2016 økte antall mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester 16 prosent til vel 355 000. Flest mottakere finner vi blant de eldste. Andelen av mottakerne som er under pensjonsalder, har i denne perioden økt med 6 prosentpoeng. I 2016 var 39 prosent av mottakerne av kommunale omsorgstjenester under pensjonsalderen på 67 år, hver fjerde mottaker var under 50 år, og 1 av 20 mottakere under 18 år. Et mindretall bor på institusjon De aller fleste mottakere av helse- og omsorgstjenester, 7 av 10, bor i egen bolig. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i vanlig bolig. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er 75 prosent 80 år eller eldre, mens bare 1 prosent er yngre enn 50 år. Unge mottar bistand i hjemmet De eldste og yngste mottakerne er dem som oftest har omfattende bistandsbehov. Blant tjenestemottakerne i aldersgruppen 0-17 år var 29 prosent registrert med omfattende bistandsbehov i 2016, men det er blant mottakere over 90 år andelen med omfattende bistandsbehov er størst: 34 prosent. Til sammenligning varierer andelen med omfattende bistandsbehov fra 17 til 24 prosent i de øvrige aldersgruppene. Omfattende bistand kan være praktisk bistand eller helsetjenester i hjemmet. Andelen som har omfattende bistandsbehov, er klart større blant yngre som mottar helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand i egen bolig, enn blant eldre mottakere av disse tjenestene. Det har sammenheng med at eldre med omfattende bistandsbehov ofte har langtidsopphold i institusjon. Ved ut¬gangen av 2016 mottok 50 prosent av alle tjenestemottakere en form for ubetalt privat hjelp, noe som er en økning på 5 prosentpoeng siden 2015. Rapporten har som formål å utnytte informasjonen som ligger i IPLOS-registeret (et register for Individbasert Pleie- og omsorgsstatistikk) ved å vise enda mer detaljert statistikk over mottakere av helse- og omsorgst¬jenestene enn det som publiseres under statistikk over omsorgstjenester på SSBs nettsider (http://www.ssb.no/pleie/) og gjennom KOSTRA. Arbeidet med rapporten er finansiert av Helsedirektoratet
    corecore